Jeg gråter så mye:( litt langt..

[Anonym bruker]

.. Å når jeg først begynner så tar det laang tid før jeg klarer og slutte.

Årsakene til at jeg griner når jeg griner er en annen ting, men hvordan jeg skal klare og slutte. Slutte og grine så forferdelig lenge.

Å går det an å trene seg opp til og ikke grine selvom man "må"?

 

Som f.eks når jeg er hos svigers, så han svigerfar ofte sine meninger om hvordan jeg skal gjøre ditt og datt når det gjelder datteren min.

Han er ganske gammeldags av seg og skjønner ikke at tidene forandrer seg. Min mann er ingen "mester" i babyfaget, da dette er vårt første barn. Så når svigerfar kommer med sine meninger, jatter mannen min bare med. Og da når jeg får svigers og mannen min "imot" meg, kommer tårene automatisk.

 

Jeg kan gi et eksempel: Datteren min var nesten to mnd. og vi var på besøk hos svigers. Datteren min gikk på runde rundt bordet, for alle ville holde henne. Så til slutt ble hun ganske svett i nakken. Så vi bestemte oss for og skifte på datteren min til litt lettere klær.

Jeg gikk for og hente noen andre klær, når jeg kom tilbake hadde mannen min kledd av datteren min. Så jeg sa at vi fikk kle på henne så hun ikke begynte og fryse. Da blei svigerfar irritert og sa nei nå må du gi deg! Hun fryser ikke her inne nå! Hun er jo gjennomvåt av svette!

Da svarer jeg: "nettopp derfor må hun jo få klær på seg." alle vet jo at hvis man har på seg masse klær, blir varm og svetter, så kler av seg alt, blir det kaldt. Da sier svigerfar, jeg vet ihvertfall hvem av foreldrene henne kommer til og like best. Hun blir nok en ordentlig pappajente.

 

Dette fikk det til og renne over for meg. Å jeg måtte gå ut, for jeg begynte og grine...

 

Vet noen en måte og kontrollere den grininga litt? Jeg vil ikke fortsette og grine hver gang svigerfar kommer med sånne kommentarer.

Det sårte meg veldig, når jeg har følt meg litt som en dårlig mor tidligere.

 

Vet det blei veldig langt.. Var ikke meninga at innlegget skull se sånn ut. Setter stor pris på svar.

[This is me]

Den kommentaren burde han virkelig spart seg!

 

Jeg hadde nok sagt rett til bestefaren at dette er min unge, ikke hans. Og det er JEG som bestemmer

 

 

[Anonym bruker]

Jeg også synes det var unødvendig:( begynner og sippe bare av svaret ditt. Blei litt glad for at noe. Er enig med meg.

 

Men hva kan jeg gjøre for og få slutt på denne grininga?

Dette er noe jeg ikke har kontroll over med kroppen min, og det plager meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Har du altid vært sånn eller har det blitt verre etter du fikk barnet ditt?

 

Du får vel prøve ut noen teknikker...telle til 10, tenke på noe fint, ta deg en time out... ikke vet jeg, men rett og slett være bevist på å prøve å la vær å begynne å gråte, ta deg inn igjen før du blir såå lei deg at tårene bare kommer..

 

Synes forøvrig at svigerfar hørtes ut som en dust!!! skjønner VELDIG godt at du ble lei deg av den kommentaren...

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal ta opp dette med samboern din.

Evt, vis han dette innlegget?

 

Jeg syns kjempesynd på deg

 

 

Lykke til! Vær sterk, det er DU som bestemmer over deg selv og barnet ! : )

 

Neste gang noe lignende skjer, bare tar du dattern din å kler på henne, ikke svar bestefar, uansett hva han sier. Utelukk han, se og smil og kos med jenta di..

 

klem

[Anonym bruker]

Jeg har hvert sånn så lenge jeg kan huske.

Har veldig dårlig selvtillit, har alltid hatt det. Så er ikke så flink til og snakke for meg eller si ifra om ting. Men har blitt litt bedre på og si ifra til svigerfar, for han sier veldig mye idiotisk.

 

Huff, jeg er ordentlig dårlig på dette altså. Jeg vil ikke grine mer..

[Anonym bruker]

Tusen takk for støttende meldinger.

Jeg burde nok sagt det til mannen min, har tenkt mye på hvordan jeg skal si det til han. Vil ikke vise dette, tror ikke han hadde likt at jeg skriver om dette her. Tenk om han er enig med faren sin? Så blir vi uvenner p.ga dette. Da vil jeg heller lære meg og stenge tårene inne.

 

HI

[Anonym bruker]

Hmm, ikke lett det der

 

Kan du prøve å bli sint i stedet for lei deg når du kjenner tårene er på vei?

Det hjelper meg av og til i visse situasjoner.

[Tante_Esel]

heisann!

Kanskje du burde begynne å jobbe litt med selvtillitten din? begynne å fortelle deg selv forran speilet hvor mye du er glad i deg selv. Skrive ned hver kveld hva du er stolt av å ha gjort i dag osv...

 

du er sikker på at du ikke vet hvorfor du gråter så lett innerst inne??? send meg en PM, så kanskje jeg kan hjelpe deg litt til å fortså hva du må jobbe med....

[Anonym bruker]

Jo, jeg kan bli sint. Men tårene kommer likevel.

Når jeg blir sint til vanlig begynner jeg som regel og grine samtidig.. =\

 

HI

[Anonym bruker]

Vil gjerne sende deg en PM.. Men, jeg tror jeg har glemt hvordan man gjør det*flau*

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne sende deg en PM. Men jeg har glemt hvordan man gjør det. *flau*

[Anonym bruker]

Ok, det var ikke noen hyggelig kommentar fra svigerfaren din. Men det var samtidig heller ikke noe å grine for, siden kommentaren rett og slett var for idiotisk til at du burde gidde å ta den til deg.

 

Skjønner godt at du vil lære deg å kontrollere tårene, hvis du virkelig sipper for sånne ting hele tiden. Jeg hadde blitt veldig lei av å ha noen rundt meg som var SÅ nærtagen. Dessverre blir du også mye lettere for andre å tråkke på hvis du griner for alt - synd, men sant.

 

Håper du finner ut av det, lykke til.