Vurderer å flytte til London med samboer og barna..

[Anonym bruker]

Samboeren min har fått seg jobb i London og flytter nedover til høsten (han er fra England) Men jeg vet rett og slett ikke om jeg tar sjansen på å bli med nedover. Vi har et barn sammen som er 3 år, så har jeg et barn fra et tidligere forhold på 13 år. Det er vel der problemet ligger. Han har aldri skiftet skole tidligere og er en ganske rolig og sjenert gutt. Skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Har ingen kontakt med faren sin, så det er ikke noe problem. Jeg er bare redd han ikke vil finne seg til rette og trives om vi flytter da resten av familien vår bor her hjemme samt alle vennene hans.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Og flyttet dere?

Grunnen til at samboer må flytte er at han ikke får seg jobb her og vi har rett og slett ikke råd til å bo sammen med bare en inntekt

[Anonym bruker]

hmm. vanskelig. hva vil 13 åringen selv? er det snakk om en permanent løsning eller for en periode?

 

snakker mannen din norsk? har han utdannelse?

 

syntes det høres litt rart ut at han ikke får jobb her. kanskje han er litt kresen??

 

men nei, ville ikke revet barna mine opp med rota...

[Anonym bruker]

13 åringen er åpen for det selv om han er veldig skeptisk.

Han snakker lite norsk, derfor er det vanskelig med jobb.

Er ikke snakk om for alltid nei, men en periode. HAn kommer fortsatt til å søke jobber her mens han arbeider der.

 

Fryktelig vanskelig:(

[Anonym bruker]

er det snakk om for en periode tror jeg det kan være lærerikt for barna. nye utfordringer, gode engelskkunnskaper o.l.

 

meen er redd for at det blir en slags " hvilepute" for samboeren din, at det er lettere for han å søke og ordne seg jobb i norge om dere blir boende her.

 

vanskelig.. lykke til=)

[Anonym bruker]

Takk for det:)

[Anonym bruker]

Ja kjør på ! kan jo hend at det e akkurat det ungen din treng ! Kor i verden han e sjenert e jo kun geografisk, og nåkka han må jobb med uansett!

I england sett de veldig stor pris på litt tilbakeholdne medmenneska... rolig og høflig e stikkordan til stort sett alle britiske eg kjenn! Faren min e fra london så vi har vært der en hel del.

Hadde lett fløtta mine unga dit hadde muligheten bydd seg !

 

Lykke til, bi garantert bra om dåkk fløtt !

[Anonym bruker]

Takk takk!

 

Han har allerede leilighet der, så plass å bo er ihvertfall ikke noe problem:)

[Anonym bruker]

Ser på det som helt uproblematisk for dere å skulle flytte til London.

Det viktigeste er at foreldre er i lønna arbeid, det er ikke verdens undergang om et barn må flytte på seg. Det er helt naturlig at familier flytter, og det er helt naturlig at unger skifter skole.

 

Det kan være greit for meg å si dette, da vi begge har jobber ikke langt unna heimbygda mi, vi har kjøpt hus her, jeg har hele familien min her, og flesteparten av barndomsvennene mine bor her, eller ikke langt unna.

 

Men jeg mener det er temmelig mye viktigere at foreldre har jobb, inntekt etc, enn at barn slipper å skifte skole. Spiller ikke så fryktelig stor rolle om et er permanent eller midlertidig løsning.

 

Dessuten er London en fin by å bo i, litt dyrt, men veldig bra på mange vis. Norge er ikke så langt unna London at det er umulig å besøke både familie og venner. Det er billig med fly, og gutten er stor nok til å kunne reise alene.

 

Hva skal du leve av i London? Du får deg nokjobb, ikke det jeg er redd for, men en inntekt i London er ikke spesielt kult det heller, så lenge det ikke er en veldig god inntekt.

[Anonym bruker]

Men er det ikke lettere for samboeren din å lære seg norsk og få seg en jobb i norge enn å flytte barn og alt til London? Bare lurer, men er kanskje litt poblemer med at å lære språk tar jo tid

[Anonym bruker]

Ja..Det er ikke gjort på en mnd eller to å lære seg nytt språk. En ting er jo å kunne føre en vanlig samtale type "hei, hvordan har du det"? osv..Det kan han jo, men blir verre i jobbsammenheng med komliserte ord og setninger

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å begynne å jobbe der jeg også. Det fins en norsk skole der hvor vi har tenkt at min største sønn skal gå, der er det å barnehage for den minste. Problemet er at det er veldig lange avstander fra skolen til leiligheten hvor vi skal bo. Leiligheten hjemme i Norge leiler vi ut slik at den dekker huslånet her. Samboer har mange kontakter der, så det er ikke noe problem for meg å få jobb. Han kommer til å tjene godt, noe som gjør at jeg ikke trenger jobbe meg ihjel slik jeg føler jeg gjør her hjemme for å få ting til å gå rundt.

Det kommer sikkert til å gå greit, men er så fryktelig redd for at største mann ikke vil trives og få venner osv. Det er jo bare et par timer med fly hjem til Norge og flyet går direkte..hmmm...

Vi skal bestemme oss i løpet av sommeren så har en liten stund å tenke enda:)

[Anonym bruker]

Ja, huff, stakkars barn som må bo i London, slik at faren kan jobbe og tjene penger. Han kan jo muligens heller få noen stønader å leve på slik at de kan fortsette å bo i Norge.