Dere som har "voksne" barn. Jeg har ett spm.

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 1 år og syns tiden går så altfor altfor fort! Nyter hver eneste dag, men sliter med tanken på hva som skjer videre.

At hun skal vokse opp og slutte å være avhengig av meg. At hun skal bli en trassig tenåring som hater mamma over alt på jord osv.

Kommer man til å tenke tilbake å virkelig savne babytiden eller lever man i situasjonen og er glad for at barna har blitt store og selvstendige?

Litt vanskelig forklart kanskje...

[Anonym bruker]

Man lever i situasjonen og er glad for at barna har blitt store og selvstendige.

 

Husk at det skjer ikke over natten, det går så gradvis at du venner deg til det underveis.

[Anonym bruker]

Alle aldre har sin sjarm, også tenåringer. Det er spennende å få lov til å følge noen på veien til en voksent, ansvarlig menneske. Det blir naturligvis ikke så mye kos og klem, men til gjengjeld så får man fine samtaler, diskusjoner om alt som skjer i verden, om etikk, politikk, økonomi osv. Tenåringer trenger ikke å være hverken ufordragelige eller vanskelige, men det krever jo noe annet av deg som forelder enn det et lite barn gjør.

 

Et lite tips fra en tenåringsmor: Tenåringene dine begynner du å oppdra så fort de blir født ;-)