Alle dere gravide som er sykemeldte (helt eller delvis). Er dere likestilt hjemme? hvis ikke, er det riktig at din arb.giver skal lide fordi mannen din er lat?

[Anonym bruker]

Det er nå legen som vurderer da. Og enkelte ER "svakere" enn andre. Jeg har en 100% likestilt mann, det var ikke problemet. Men jeg var ekstremt utslitt og begynte å grine for ingenting. Stod på jobb en dag i 6 mnd,da hadde jeg bitt tennene sammen og jobbet 100% turnus med påklistret smil og kroppen på slep, og bare brøt sammen i gråt og fortvilelse. Er man dødstrøtt så skal det heller ikke mye til for å miste tålmodighet og humør. Jeg er sykepleier og innså at det å håndtere medisiner f.eks ikke var det rette for meg som ikke hadde evner til konsentrasjon og ofte knapt klarte å holde meg oppreist.

Ok,må man så klarer man det meste,men ærlig talt så stod jeg på så lenge jeg klarte og følte det som et nederlag å bli sykemeldt. Skammet meg innerst inne,men det var en enorm lettelse også.

Før hadde jeg holdninger som Hi,men jeg har mildnet litt med år og erfaring og vet at det finnes mange sjebner der ute. Min erfaring er ikke at folk tar lett på det å sykemelde seg. Det er en myte. De fleste synes det er skambelagt og yter sitt ytterste er min oppfatning.

[Anonym bruker]

HI, det er faktisk ikke alle som har det som deg heller da vet du.

Jeg er sykemeldt 100% pga kraftig bekkenløsning, og nei jeg sliter meg ikke ut hjemme. Mannen min tar seg av husarbeid og barn, eneste jeg gjør er å levere ungen i bhg på morningen og så lager jeg middag på ettermiddagen.

Han henter, rydder, vasker, støvsuger osv.

Jeg ble dårlig av å være på jobb faktisk, det er pga helsen min at jeg ikke greier å jobbe eller styre på hjemme.

 

Arbeidsgiver har faktisk lite med hvordan en legger opp fritiden sin og hverdagene - heller ikke noe med hvorfor en er sykmeldt.

 

Det jeg syns er ille er de som tydelig utnytter systemet, med at de jobber en liten prosentdel og så kommer de på jobb og snakker om hvordan de har tatt full opprydning i garasjen og full rengjøring hjemme osv. Da må de jo virkelig være i form til å jobbe også da .

[Anonym bruker]

11:02, husk at selv om du har bekkenløsning så er det varierende grad av dette også!

Jeg jobber på kontor og er 100% sm fordi jeg ikke greier å sitte på jobb. Har til og med hev og senk pult men det hjelper rent lite når jeg er ekstremt vond allerede når jeg står opp om morningen. Presset meg på jobb en stund men måtte kaste inn håndkleet da smertene ble uutholdelige.

 

[Anonym bruker]

Utrolig mange som har gått glipp av poenget til HI - HI snakker ikke om de som har reelle grunner til sykemelding, men de som blir sykemeldt for å ha overskudd til fritid og husarbeid.. STOR forskjell på de to.. Fatter ikke at så mange kan misforstå så grundig..

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt fordi jeg bærer på tvillinger og min mann synes jeg gjør for lite hjemme.

[Anonym bruker]

Alle dere som svarer her og som FAKTISK var syke, hvorfor svarer dere? Det er jo ikke sånne situasjoner HI kritiserer - da er det jo ikke noe gubben kan gjøre fra eller til uansett. Han kan hjelpe til i huset, men trylle kan han vel neppe.

 

Jeg er delvis enig med HI: kan situasjonen avhjelpes av at den gravide får både jobbsituasjon OG hjemmesituasjon tilrettelagt bedre, så skal man selvsagt gjøre det man klarer. Man mottar faktisk penger for det, og det skal man ha respekt for.

 

Men jordmor informerte meg da jeg var på kontroll om muligheten for svangerskapspenger. Det er ikke sykmelding i den forstand, det ligner mer på å begynne permisjonen for tidlig, men uten å spise av den delen som kommer etter fødsel. Hun sa at svangerskapspenger er en løsning man bruker når man har sett på helhetssituasjonen i kvinnas liv.

 

Man skal nemlig ta i betraktning at vedkommende ikke bare er arbeidstaker, hun har også andre forpliktelser, f eks som mor. Hun skal ikke slite seg ut og kollapse etter jobb hver dag, da er hun ikke skjefta for å jobbe. Men å sykmelde seg for å styrke sitt sosiale liv er å snylte på ordningen.

 

En annen sak som kanskje legen ser på, er at det ville være en tilleggsbelastning for dem som lever med "gammeldagse" menn å liksom skulle begynne å oppdra han på nytt og stille nye krav, nettopp når hun er på sitt mest sårbare og kanskje aller mest trenger å styrke familietilhørigheten, ikke å utfordre den. Legen ser på det psykososiale miljøet også.

 

Men de aller mest "tradisjonelle mennene" kan kanskje påvirkes til å leie inn en vaskehjelp til dronninga si, om de ikke veit å avlaste henne selv?

[Anonym bruker]

Dette er en debatt som man kan holde på med evig. Nå er det jo ikke den gravide som sykmelder seg, men legen, og så får man satse på at de fleste leger vet hva de gjør. Det vil alltid være noen som ønsker å være sykmeldt, og har lav terskel for sykmelding i svangerskapet og de som mener at man skal trosse alle plager og jobbe for man er jo ikke syk, bare gravid. Kan man ikke bare ta vare på seg selv, og ta hensyn til seg og sitt og ikke bry seg så veldig mye med om andre gravide jobber eller ikke?

[Anonym bruker]

Til 13:14:

Det finnes ingen lege som skriver ut sykemelding på et sånt grunnlag. Det er forbudt.

[Anonym bruker]

Da er vel du en av dem som har en lat mann...

[Anonym bruker]

Det spørs jo selvfølgelig hvilke arbeidoppgaver man har. og hvor ofte man kan trekke seg tilbake hvis det blir for mye.

Du sier du jobber 100 % med dine plager..... ja, da må du ha moderate plager! Har du bekkenløsning med gangvansker, og bekkenlåsning så er det fysisk umulig å arbeide, så sant du ikke kan utføre jobben liggende, mens du spyr litt innimellom. Jeg for min del gjør ingenting hjemme, utenom å kanskje smøre en brødskive til guttungen, hvis jeg allikevel har kommet meg opp i rullestolen. Svangerskap er så utrolig individuelt, og plagene kan komme og gå, så jeg synes du bør senke pekefingeren litt. Det trenger ikke ha noe med late gubber og gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykemeldt fra uke 20 begge ganger og det var ikke snakk om at jeg kunne 50% hjemme en gang. Jeg klarte kanskje 10% og så måtte mannen ta resten.

 

Andre gangen mistet jeg nesten helt kontakten med første ungen siden jeg var så syk.

 

 

Hi du høres ikke god ut.

[Anonym bruker]

Fordi vi opplever at folk spør hvorfor vi er sykemeldte og helt klart ikke er fornøyd med svaret.

[Anonym bruker]

Hvis dere leser inlegget, så står det ikke at ALLE gravide som er sykemeldte kunne jobbet, men jeg spør hvor mange av dere som ER sykemeldte som faktisk kunne vært i jobb dersom mannen deres hadde trått til hjemme. Jeg vil påstå at sikkert 50% av kvinners sykemeldinger (om ikke enda mer) skyldes manglende likestilling i hjemmet.

 

Og dersom dere kan et minimum av prosentregning så betyr det at 50% faktisk er så dårlige at de MÅ være sykemeldte. Alenemødre/enker med svært tunge svangerskap og folk i rullestol tilhører selvfølgelig den siste gruppen.

 

HI

[Anonym bruker]

trur man burde se på jobbtypen man har og så hvorfor man er sykemeldt.

 

alle som jeg kjenner til i vaske yrket er sykemeldt pga ryggen i begynnelsen, pga belastning.

 

jeg kan godt sitte på et kontor, jeg studere hjemme uten problem. men å stå opp hal 6 hver morgen, for å komme meg på jobb og jobbe med vasking av en skole klarer jeg ikke. mine plager gjør dette umulig, min mor må hjelpe meg med gulvasken og koppvasken pga at jeg ikke klarer den selv hjemme en gang.

 

 

men kan være enig, å sykemelde seg for å gå hjemme for at man ikke gidder jobben, det blir urettferdig. man skal ha en grunn for å være sykemeldt, og grunnen er ikke rundvask, vårrengjøring, storbaking osv. man skal faktisk være syk.

 

å svangerskapspermisjon kan man ikke alltid få. er du ikke i jobb pga plager så skal du sykemeldes fikk jeg beskjed om på jobben, for da er man syk.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal legen vurdere om det er grunnlag for sykmelding. Men som min svigerfar sa, og han har vært distriktslege (seinere kommunelege) i 40 år: det baserer seg på tillit. Det pasienten sier er det man må forholde seg til, og sier pasienten sjøl at han eller ho ikke kan gå på jobb, så må vi lytte til det og forholde oss til det.

 

Jeg tror godt det er mange som klarer å bælje til seg sykmelding på vaklende grunnlag. F eks bekkenløsningssmerter, hodepine, halsbrann og søvnløshet er ikke mulig å måle eller å vise legen - man må bare si at man har det, og legen må regne med at det stemmer.

[Anonym bruker]

Men denne tråden dreide seg altså ikke om å dokumentere hvor syke visse enkeltpersoner er. Den dreide seg om hvorvidt mange FRISKE gravide kunne ha jobba lenger ut i sv.skapet dersom de hadde fått mer avlastning hjemme.

[Anonym bruker]

Er man syk, så er man syk, da skal man selvsagt sykemeldes. Men er man sliten, skal man først avlastes, og hjelper ikke det, får man se på det store bildet... jeg tror vel det er det HI mener.

 

Er man sliten skal man ikke automatisk sykemeldes. Det er noe annet. Å være sliten eller å ha mange oppgaver er ikke en sykdom, og denne snyltingen gjør det verre for alle dere som faktisk er syke også! Fordi da får dere mere av den skepsisen og de invaderende spørsmålene dere ikke liker! Når man er nødt til å anta at sykemeldinger sitter løst hos legene til alle gravide som føler seg sliten, er det ikke rart folk lurer på hvorfor du eller du er sykemeldt...

[Anonym bruker]

Hehehe, for et latterlig innlegg.

 

Prioritet 1. Familien

Prioritet 2. Jobben

[Anonym bruker]

Det det later til at du og mane andre ikke har skjønt er at dere kan lure på grunnlaget for en sykemelding, men dere har ikke noe med å spørre. Det er en privatsak.

[Anonym bruker]

Spørsmålet fra overskriften: Alle dere gravide som er sykemeldte (helt eller delvis). Er dere likestilt hjemme? hvis ikke, er det riktig at din arb.giver skal lide fordi mannen din er lat?

 

 

Hun retter seg til gravide som er sykemeldte, og det er tydelig at det er hun som bestemmer hvem som har grunn for sykemelding.

[Anonym bruker]

Er 50% sykemeldt, og mannen gjør 80% hjemme for tiden. Jeg lager middag, ellers ingenting. Tror vi må kjøpe ny sofa etter dette svangerskapet, den er rimelig nedsittet :-)

Var forøvrig 100% på jobb de andre to svangerskapene - da måtte selvsagt mannen ta alt hjemme.

[Anonym bruker]

18:41. Det er ikke en privatsak dersom mange kvinner blir sykemeldte fordi de er dobbeltarbeidende. Det er et samfunnsproblem som angår alle.

[Anonym bruker]

På individnivå er det fortsatt en privatsak. Det betyr at du ikkehar noen rett til å spørre hvorfor en gravid kvinne er sykemeldt. Det er bare dårlig folkeskikk.

 

På samfunnsnivå må det absolutt tas tak i, men det betyr ikke aqt årsaken til en kvinnes sykemelding blir allemannseie.

 

Dette er ganske grunnleggende.

[Anonym bruker]

Men nå er det vel ingen i denne tråden som hevnder at man skal gå rundt å spørre folk som er sykemeldt hvorfor de er sykemeldt. Poenget er vel at kvinner som blir slitne/syke under svangerskap først må se om det går an å ordne dette selv ved å trappe ned på ansvaret hjemme. Ikke bare kjøre på som før, og så bli sykemeldt, mens mannen bare fortsetter som før.

 

DET er uetisk, det.

[Anonym bruker]

Mitt innlegg var et direkte resultat av denne åndssvake setningen:

 

"Fordi da får dere mere av den skepsisen og de invaderende spørsmålene dere ikke liker!"