"Savner " faktisk litt tiden som alenemor

[Anonym bruker]

Var alenemor i 3 år fra jeg ble forlatt fra barnefar- til jeg flyttet sammen med han som er min samboer.

 

Jeg er glad i min nåværende samboer, det har ikke noe med det å gjøre, men jeg kjenner på det iblandt at jeg faktisk kan savne den tiden der jeg og barnet var alene. Nå er det mer komplisert i forhold til stebarn ++ jeg vet alt om at det er tøft å være alene med barnet - fikk prøvd meg skikkelig på det området også- Men til dere som er alene, det har sine fordeler også

 

Jeg glorifiserer ikke alenemors tilværelsen, men alt har sine fordeler og den nærheten jeg hadde til barnet savner jeg litt- når det bare var oss to kom vi veldig nær hverandre- men det drar vi jo glede av enda

 

Kos dere sammen

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er veldig kjekt å være alene. Vi koser oss masse, vi finner på ting sammen og vi har det utrolig gøy:-)

Jeg har valgt, etter det ble slutt med barnefar, å være alene og ikke ta noen ny mann inn i livet vårt. Kanskje om noen år, men ikke nå. Og jeg er glad jeg har tatt det valget:-)

 

God helg!!

 

[Anonym bruker]

Jeg savner det også. Elsket å være alene. Men elsker samboeren min mer

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være alene med barnet mitt, og har ingen planer om å endre singelstatusen:)

[Singelmamma og banden]

Jeg har akkurat blitt alene igjen, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Det ble veldig komplisert her etter at vi fikk felles barn, for etter det har min eks sambo bare brydd seg om sønnen sin, og knapt nok den i magen. Men de 3 jeg hadde fra før følte jeg til slutt at han prøvde å ekskludere fra "kjernefamilien". Det siste året ble forholdet mellom han og ungene mer anstrengt, og det tæra også på forholdet vårt. Nå er det selvsagt mange flere grunner til bruddet, men situasjonen innad her i forhold til at han plutselig ikke skulle forholde seg til mine særkullsbarn er oppgitt fra meg som den viktigste årsak fra min side.

 

Når vi kommer oss noenlunde i gang igjen regner jeg med at det blir bedre her ettersom alle ungene kommer på likefot og vi slipper den anstrengte stemningen i hjemmet som ble den siste tiden. Og selv om jeg må dele meg mellom 5 barn i ulik alder, så vil jo samværet til de 2 minste gi rom for at jeg igjen får mer tid sammen med de 3 eldste jentene mine - og det gleder jeg meg til :-)

 

Dessuten slipper jeg å ergre meg over husarbeid som han ikke har gjort selv om han skulle, eller at han kommer sent hjem fra jobb uten¨å gi beskjed først. Og, jeg slipper at han kjefter på ungene mine vedr saker som han ikke vet hvordan har startet eller forløpt, eller at han plutselig sier det motsatte av meg når ungene har fått lov til en ting i årevis.