Gå til innhold

Er tilbudt jobb som personlig assistet for en i rullestol. Jobben innebærer personlig stell, men samboer er i mot. Hva gjør jeg?


Anbefalte innlegg

Mannen bor ikke langt fra meg så det kan være inntektsbringende da det er lettere å tilkalle en som bor "rett borti gaten" enn en som han må vente på.

 

Lønnen er 164 kr timen + 58 kr timen ekstra på kveld/natt.

Pensjonsforsikring i tillegg til lønn. Ikke som trekk i lønn.

Godt og ryddig arbeidsforhold.

 

Det er givende og interessant da jeg har en sønn i rullestol selv.

 

Men sambo mener jeg ikke skal ta en jobb som innebærer mann og personlig stell. For meg er det bare en jobb så klart.

 

 

 

 

Fortsetter under...

Jeg tenker at det kan ikke din mann bestemme. Hva om du hadde vært sykepleier eller lege. Skulle din mann nektet deg å undersøke og stelle mannlige pasienter?

En jobb er en jobb! Din mann bør blir litt mer voksen, tenker jeg.

Å kjære. Du får ikke lov fordi det er en mann? Jaja, da kan du glemme alt av sykehus, sykehjem, bolig, personlig ass. og egentlig alle jobber som omhandler omsorg av andre mennesker. For blandt de finnes også menn.

 

Kanskje du skal prøve å legge frem dine synspunker og litt faglig stoff om hva og hvorfor denne personen trenger stell. ? :P

Annonse

For en mann du har. Jobber selv som pleier på sykehjem. Skal man la være å stelle de mannlige pasientene da? De kan jo være både yngere og eldre.

Jeg merker at jeg er utrolig nysgjerrig på hvilke argument samboeren din har! Jeg klarer ikke å forstå hva han er redd for. At dere skal hoppe i bingen? At du skal antaste brukeren?

Han nekter meg ikke nei, og hvorfor skulle dette være tull?

 

Men det er tross alt i et personlig hjem og ikke andre tilstede. Ikke på et sykehjem hvor en kan tilkalle andre.

 

HI

Jeg er sykepleier selv, og forstår til en viss grad din manns skepsis. Når man jobber på sykehus/sykehjem har man flere pasienter å forholde seg til. En personlig assistent kan lett føles mer personlig. Man er tross alt 1 til 1 hele tiden. I de fleste tilfeller vil jo ikke dette være/bli et problem, kommer litt ann på omstendighetene.

Han er litt sjalu ja, men ikke verre enn at jeg bare ler koselig av ham.

Men jeg prøver og å ta hensyn til hans følelser og da. Derfor spør jeg.

Annonse

Hei!

 

Jeg ser begge sider av saken. Tenk dere dersom situasjonen hadde vært motsatt: Deres mann skulle stelt et ungt kvinnemenneske, også inkludert intimhygiene, hadde dere syntes dette hadde vært helt ok?

 

Jeg ser også at det at dette er EN fast person som skal følges opp, da får man et sterkere "personlig forhold" enn om det skulle vært pleie av tilfeldige personer på et sykehus feks.

 

På den andre side ser jeg jo at HI her selv burde fått tatt et valg ang hva HUN vil jobbe med. Kankje smart å ta en samtale med samboeren din, for å få klarhet i HVA det er som gjør han negativ til at du tar denne jobben. Han trenger nok bare å se situasjonen fra din side.

 

Lykke til;-)

Nei, her er det mannen min som må lære seg å skille mellom privat å profesjonell! HVis mannen min hadde sagt noe sånt til meg, som er sykepleier, hadde jeg bedt han ta seg sammen! Ferdig med det!

Tror det er lurt at dere snakker sammen om dette, og at du også tar hensyn til hans følelser.

 

Personlig hadde jeg nok ikke selv likt at min mann skulle vært personlig assistent for en ung kvinne, mest pga tanken på at han evt. skulle ivaretatt hennes intimhygiene...

 

Jeg er selv sykepleier, og det er også min mann. Synes det blir noe helt annet om man jobber på en institusjon, og gjerne er flere om slike stell/ at det rulleres, slik at det ikke blir så "personlig".

 

 

Hva er problemet for mannen din? At du skal vaske skrukk og tissefant? Herlighet, det er jo ikke noe problem. Be fyren om å skjærpe seg! Hva innbilder han seg, at menn steller menn og kvinner steller kvinner ute innen pleien? Der jeg jobber spiller ikke kjønn noe, og jeg har aldri hørt noen av de jeg jobber sammen med nevne noe om at partneren har noe problem med det heller. Jeg nevnte dette innlegget til mannen min som sitter her bak meg og han lo godt og ristet bare på hode, mente at man måtte være sykelig sjalu for å nekte partneren å ta en sånn jobb.

Blir faktisk ikke så forskjellig fra å jobbe i hjemmetjenesten. Jeg rullerer noe, men svært lite. Har stort sett de samme brukerene hver vakt og vi er jo også alene. Får et nært forhold til dem når man har had dem i måneder og år, og ikke alle er eldre, vi har også unge brukere.

Nå har ikke jeg sagt at han nekter meg det da. Men han liker det ikke og det er jeg som prøver å ta hensyn til følelsene hans. Men vil jeg ha jobben så tar jeg den. Så enkelt er det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...