Gå til innhold

I forhold til alvorlige rifter ved fødsel... hva kan man forvente/kreve av behandling egentlig??


Anbefalte innlegg

Leser i en annen tråd her hvordan enkelte blir behandlet, med lite og ingen informasjon angående skadene sine, sying under lokalbedøvelse, osv. Har også hørt om mange andre som har blitt sydd uten skikkelig bedøvelse, og utrolig mange som blir dårlig sydd, slik at de må gjennom flere operasjoner senere).

 

Bl.annet svigersøstera mi ble sydd mange sting uten å være bedøvd skikkelig, legen sa bare at hun måtte bite tennene sammen, og at han snart var ferdig. Hva slags behandling ER dette?? Jeg får inntrykk av at helsevesenet er helt på styr når det gjelder behandling av kvinner som nettopp har født og revnet, akkurat som om de er mindre verdt enn andre skadede mennesker.

 

Nå skal jeg føde om noen måneder, og lurer på hva jeg kan ønske (evt. ´kreve) hvis jeg revner mye. Jeg vil jo ikke risikere å bli sydd dårlig og få ødelagt de første månedene med barnet pga smerter. Eller å få ødelagt sexlivet i årevis etterpå, og måtte gjennomgå operasjoner i etterkant. Jeg føler at jobben burde gjøres best mulig der og da, av en plastisk kirurg i en operasjonssal. Kan jeg forvente dette?

 

Ja, mulig jeg høres storforlangende ut, og fryktelig redd for underlivet mitt. Men nå har det seg sånn at jeg har et meget følsomt underliv, jeg er sår etter hver gang vi har sex (nei, vi har ikke sex for sjeldent :P) og jeg ønsker ikke å forverre situasjonen med dårlig ´lapping´ på sykehuset etter fødsel!

 

Noen som noen erfaringer eller synspunkter på dette?

Fortsetter under...

Du skal for det første være klar på fra første sekund du entrer fødestua, at du er livredd for å revne (selv om du ikke akurat er livredd), og gjenta utover fødselen. Ikke sikkert du husker det når du nærmer deg full åpning. Da vil de ta ekstra hensyn. Ikke hør på dem som sier de alltid gjør det, det er løgn. Dersom du er så uheldig å revne mye, det er tross alt få som gjør dette, skal du skrike og ligge urolig om du ikke føler deg smertelindret nok. Får du revne grad 3, eller kompliserte 2. grads, krev å bli sydd av gynekolog. Det er ikke alle sykehus hvor grad 3a blir sydd på operasjonsstue. Dette er rutine ved 3.grads, men jm prøver seg kanskje. Opplever du at det er fryktelig vondt, krev lett narkose, men forsøk å tenk fordel/ulemper med dette. Få jm til å se på søm og sting på barsel. Spør hvordan du skal stelle det og hvordan du kan gjøre det når du må bæsje. Be også om smertestillende hvis du trenger. Vel hjemme, bruk grønnsåpebad tre ganger daglig, blås deg tør med føner, bruk isbind hvis du har smerter og bruk dufalac eller lignende ved grad tre eller mer. Ta hensyn til såret, gjør noe vondt (løfte, gå, etc), ikke gjør det. Vær obs på at ammestillinger kan være vanskelige å finne, pga at det er vondt å sitte. Knipeøvelser er alltid viktig, men spesielt for oss som revner mye. Prøv deg frem, det skal ikke være vondt. Jada, avsnitt er fint, men det var denne iphonen, da..

Tusen takk for svar!!

 

Ja, jeg lurte på om det lønner seg å være litt høylytt i forhold til dette. Jeg skjønner at man ikke kan være 100% trygg mot revning, og man kan heller ikke skylde på noen hvis det skjer. Det er mest behandlingen etterpå jeg er redd for, at den ikke blir god nok, og at jeg er for omtåket til å si ifra når det gjelder!!

 

Kanskje jeg burde skrive om det i ønskebrevet mitt...?

 

HI

Det å bli sydd i lokalbedøvelse er ikke bare "lettvinthet og slurv" fra fødeavdelingens side. Det å måtte inn på operasjonssal og få narkose er ikke veldig festlig det heller. Jeg måtte ta keisersnitt med narkose da jeg fødte det ene barnet mitt, og jeg var så trøtt og tåkelagt hele det første døgnet at jeg nesten ikke husker noe av det. Jeg lå for det meste og sov.

 

Da vil jeg mye heller foretrekke det som skjedde da jeg revnet grad 3 b og ble sydd på fødestua mens jeg hadde babyen min på brystet. Jeg hadde fått pudendal pga tangfødsel, og fikk kjente nesten ingen ting før det var 3 sting igjen. Da fikk jeg tilbud om lokalbedøvelse. Det ville blitt tre- fire stikk med sprøyte, sprenging av bedøvevlsesvæska, ventetid mens den virket og et mulig dårligere resultat fordi det ble hovent der. Da tok jeg heller 6 små stikk av nåla.

 

Det du kan kreve er den beste hjelpa de kan gi deg, og at deres vurdering av hva slags behandling er basert på kunnskap og erfaring. Du skal selvfølgelig be om tilstrekkelig smertelindring, men det er ikke alltid at det blir sånn at du ikke føler noe som helst allikevel. Det er fantastisk godt grokjøtt i underlivet, og det å revne trenger ikke å være hverken veldig vondt ( for min del var keisersnitt mye, mye, mye vondere), komplisert ( mitt grodde raskt og uten mén av noe slag) eller traumatisk.

 

Dessuten er det ikke sikkert at du revner i det hele tatt :-)

Rivna grad 3b og ble sydd av på operasjonssstua med spinalbedøvelse.

 

Med første klipte de et miniklipp (veit ikke om jeg revna i tillegg) og da sydde de med lokal. Svei litt, men ikke grusomt. Det var bare sånn at jeg sa au et par ganger.

Annonse

Dette må jeg si meg veldig enig i.

 

Jeg revnet grad 3c, ble sydd av gynekolog på operasjonsstua. Fikk ikke full narkose, for jeg var våken hele tida, men var nok godt dopa likevel. Var helt i min egen lille verden da jeg kom tilbake til barsel, lillegutt og faren. Orka nesten ikke prøve å amme en gang. Ville bare sove. Har slitt mye psykisk i etterkant fordi jeg ikke orka å ha noe med lillegutt å gjøre den første dagen.

 

Og en stor ruptur trenger ikke være veldig smertefult. Når jeg hadde denne rupturen med førstemann hadde jeg helt minimalt med smerter, både på barsel og etter jeg kom hjem, merket ikke spes. forskjell under fødselen heller. Var flink til å bruke Lactulose så avføringen holdt seg myk, skyllet med vann etter hvert toalettbesøk og satt i grønnsåpebad en gang om dagen.

Men når lillesøster kom til verden sydde jeg to sting, og hadde samtidig noen "skrubbsår". Disse var så vonde at jeg ikke klarte å tisse, men måtte kateteriseres hele det første døgnet og de neste to dagene måtte jeg sitte i grønnsåpevann før hvert dobesøk. Vondt å sitte generelt sett også. Så det er ikke alltid antall sting som avgjør hvor vondt det er etterpå.

Det burde du. Jeg antyder ikke at avdelingene sluver, jeg antyder at det å unngå bivirkninger av lett narkose, ressursbruk og brudd i den fysiske kontakten med mor, anses som samlet mye viktigere enn å smertestille godt nok. Dessuten tar helsepersonell sjelden hensyn til at mange pasienter tror de må gjøre det de får beskjed om, også utholde uutholdelige smerter. Jada, man har et ansvar selv, men vi har forskjellig bakgrunn og dere som klarer si ifra etter en fødsel: vær glad for det. Når du kan ha barnet på brystet når du får sydd en så stor revne, da er du godt smertelindret. Å få sydd store revner uten å være det er jævlig, det betyr brudd i kontakten mellom noe og barn, og det betyr at smertene etter fødselen ikke på langt nær er over ennå. Men hi, husk som de andre skriver, det er svært sjeldent med store revner, og bare du gir klar beskjed om at smertene er for store, så får du mer smertelindring. Sannsynligheten for at det går bra med deg er veldig stor :) hilsen første anonym.

Du kan ikke kreve å bli sydd av plastisk kirurg. Det er jordmor som syr "små" rifter og evt. gynekolog som syr dersom du må inn på operasjonsstua.

 

Små rifter kan gjerne sys uten særlig bedøvelse. Fordi man allerede er nummen "der nede" kjenner man kanskje bare litt sviing og noen små stikk fra nålen. DET er faktisk ofte bedre enn at de må sette lokalbedøvelse (som ofte stikker og svir like mye) samt at bedøvelsen i seg selv kan gjøre området mer hovent og dermed vanskeligere å sy pent.

Min erfaring er at det faktisk er bedre at det sys uten lokalbedøvelse når det er mulig. Det tar da kortere tid. Bedøvelsen og selve syingen gjør omtrent like vondt, så da er det jo en avveining hva man vil. Selv foretrakk jeg litt "au" ved syingen enn samme "au" ved bedøvelsen:)

 

Det er absolutt ingen fordel å bli sydd i narkose. Du mister da de første timene med barnet, må ligge på oppvåkningen etterpå, ammingen kan komme dårligere igang osv. Hos meg tok det 4 timer fra jeg ble trillet inn til operasjon og til jeg fikk barnet i armene igjen.....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...