Resultat av duotest og tidligere trisomi

[Anonym bruker]

Pga. tidligere fødsel av barn med trisomi har jeg fått utført duotest med resultatet 1:610. Er veldig i tvil om jeg skal gå videre med fostervannsprøve. Synes det er forferdelig å ta risikoen på å ta livet av et barn på den måten, og 1:610 er tross alt ikke så ille. Samtidig har vi "vunnet lotteriet før" med langt lavere odds, og dette gjør oss jo til litt ihverstefallstenkere. Er det 6 ganger værre å få et nytt trisomibarn enn å ta livet av noen med en fostervannsprøve, slik at dette legitimerer risikoen? Jeg klarer ikke å bestemme meg. Samtidig vet jeg at det rent statistisk er mye høyere risiko for at barnet kan ha en hvilken som helst annen utviklingsfeil eller utviklingshemming som ikke kan påvises ved fvp, enn at det skal ha en trisomi, og at en fvp dermed på ingen måte er en garanti for et friskt barn...

Veldig vanskelige tanker dette her, særlig da jeg ikke føler at jeg kan dele det med noen i mine omgivelser mua barnets far. Er det noen som har råd eller oppmuntring der ute?

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

Jeg vet ikke helt om jeg kan bidra med noe, men skjønner i hvert fall hva du snakker om. Skjønner godt at du ikke synes 1:610 er overbevisende nok når du har opplevd trisomi før. Men det ER faktisk et veldig bra tall.Det er jo ikke uten grunn at medisinerne setter grensen på automatisk tilbud om fostervannsprøve ved 1:250, og at de betakter alt under det som bra. Og under 1:400 er veldig bra, har jeg hørt. Så for den del er det ingen grunn til at du skal ta fvp nå, det er jo, som du sier, mye større sjanse for å abortere enn for at det er trisomi. Men så er det også en forsvinnende liten risiko for å abortere (men vi som har opplevd å trekke dårlige lodd før tror jo ikke så mye på det der.) Men det må jo bare være for din egen trygghets skyld at du eventuelt skal ta fvp nå, for risikoen din er veldig liten. Jeg går ut fra at det så bra ut på ultralyd når du fikk et sånt tall.

Jeg tok selv duotest i februar både på grunn av alder og fordi jeg har opplevd trisomi før. Jeg tenkte som deg - jeg har trukket et dårlig lodd før da forholdene lå bedre til rette enn nå - og jeg kunne ikke begripe at det skulle kunne gå bra nå når jeg både er flere år eldre og har en gjentakelsesrisiko. Det var et helvete å komme seg gjennom prøvene, men til slutt endte jeg opp med 1:1317. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å tro best mulig på medisinerne og slå meg til ro med alt som var bedre enn 1:250. Så hører det dessverre med til min historie at det ble oppdaget leppespalte på ordinær ultralyd noen uker etterpå, og jeg måtte gjennom fvp likevel. Jeg fikk gode svar på hurtigtesten, det var ingen trisomier å finne da heller, men jeg venter fremdeles på de endelige svarene. Tror ikke det er noe der heller, men er selvsagt spent.

 

Men, som du sier, det er mange andre skavanker den lille kan få og som ikke avdukes ved fvp, det er vel sånn at vi tenker mye på disse feilene og prøvene fordi vi er oppmerksomme på dem og det er en del snakk om dem i mediene etc - vihar jo også opplevd det før. Hva slag trisomi var det du opplevde, forresten? Det er jo mye vi ikke kan gardere oss mot, men ser alt bra ut på diverse ultralyder gjennom svangerskapet er man vel så sikker som man kan.

 

Som sagt - jeg ville ikke tatt fvp på grunnlag av dine tall. Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tror også jeg kjenner din tidligere historie fra andre innlegg her på forumet.

Jeg synes det er vanskelig å orientere seg i talljungelen. Her inne har jeg stort sett lest om folk som har fått svar på enten 1:>1000 eller 1:<200. Hadde vi fått slike svar hadde det vært lettere å forholde seg til synes jeg, men hva er egentlig 1:650? Jeg ser også at i Danmark hvor screening er satt i system er cut-off for tilbud om fvp 1:300.

Min aldersrisiko er 1:250, ultralyd var helt fin, nf under 1 mm. Risiko pga tidligere trisomi er i underkant av 1%, så når vi endte opp på 1:610 så regner jeg med at blodprøvene var ganske ok.

Vi diskuterer mye, men på helt forskjellige plan her i heimen. Jeg er vel mest opptatt av det følelsesmessige, er i uke 14 nå og synes selv jeg ser høygravid ut, og det hele er vanskelig å skjule for omgivelsene, feks på jobb. Mannen er mest opptatt av systemer for risikoreduksjon, og snakker om britiskamerikanske obstetrikere som har lave tall for abort ved fvp, om utenlandske trippeltester og feilene ved det norske systemet. Tror vi relaterer i liten grad til hverandre her desverre.

[Alida*Englebarn]

Hei:-)

 

Jeg leser ditt innlegg og svarne du fikk og tenker at jeg selv hadde tatt fostervanns prøve uansett hvis jeg hadde opplevd dette før. Alle som er født er velkommen, likevel mener jeg at vi selv må finne ut og velge utifra oss selv hva som føles riktig. Jeg er 45 år og fikk et resultat på 1:1300 og valgte ikke å ta fostervannsprøve. Dette fordi tallene mine var flotte og nakkefold var under 1mm. Jeg har hatt ordinær ultralyd og alt var fint med vår lille. Tenker at om jeg hadde noen feil på DUO test hadde jeg valgt å avslutte, dette fordi jeg ikke tror jeg hadde orket å starte på et kjør i så høy alder. Men, de som er født er selvsagt velkommen til livet. Her er det opp til personene som har ansvaret mener jeg, detfor er jeg også for ultralyd til alle gravide i uke 12:-)