Hjelp! Hva i alle dager skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente som nettopp har fylt 22 år, og studerer. Går første av tre år pluss turnus av studiet, så dette var ikke helt planlagt. Har ønsket barn sammen med barnefaren før, men vi har hatt endel problemer de siste mnd så er igrunn ikke helt klar for barn sammen med han. Stoler ikke helt på han, men samtidig så skremmer tanken på abort meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, fant ut i dag tidlig at jeg var gravid.

 

Kjøpte en test i går som jeg tok i dag tidlig, mest bare for å roe nervene for at jeg ikke skulle være gravid. Har hatt ganske uregelmessig TR det siste året så at det hadde gått noen uker tiden over "normal" syklus stresset meg ikke, og tenke den var forsinket for har vært mye eksamensstress den siste tiden. Men den gang ei, lyste gravid mot meg :/

 

Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei, men i følge terminkalkulatoren jeg fant og med utgangspunkt at jeg hadde hatt normal syklus så er jeg nesten 10 uker på vei så ting begynner liksom å haste litt.

 

Har dere noen tips om hvem jeg kan kontakte for å få snakket med noen? Kan ikke kontakte fastlegen min da han er 60 mil unna, ikke fått byttet etter jeg flyttet (ikke hatt behov for lege). Så føler meg litt lost.

Ringte et helesenter tidligere i dag, og hun dama sa at ei jordmor skulle ringe meg i dag eller i morgen. Men hvor mye kan ei jordmor hjelpe meg med? Kan hun hjelpe meg om jeg finner ut at jeg vil ta abort? Og kan hun alt nå finne ut nøyaktig hvor langt på vei jeg er?

 

Håper noen av dere kan komme med noen tilbakemeldinger eller gode råd:) På forhånd takk!

[Anonym bruker]

Ring nærmeste legekontor og gi beskjed om hva som skjer og gi beskjed om at du ikke har fått byttet fastlege fra der du bodde sist. Da får du kommet inn på samtale!

 

Der vil legen gå gjennom valgmulighetene dine og ta blodprøve for å forsikre seg om at du er gravid. Deretter henviser legen deg til sykehuset. Der får du innvendig ultralyd og samtale. Deretter bestemmer du deg hva du vil gjøre. Dersom du velger abort og er så langt på vei som du tror - blir det et kirurgisk utskraping i narkose - Du merker ingenting!

 

Men iløpet av disse to samtalene med to ulike leger så vil de hjelpe deg med å finne ut hva som er best for deg, det går ann å ta med barnefar også slik at han får vært med i diskusjonen hvis du ønsker det.

 

Jeg har selv valgt dette valget før pga avstandsforhold. Ble da abort og har ikke angret ett sekund på det! Hele livet ditt vil forandre seg og er dette noe du er klar for? Du er ikke ferdig utdannet, i jobb og i et "hengende" forhold.

 

Som sagt valgte jeg abort for det var best for meg på det tidspunktet. Jeg er nå like før termin og venter en liten gutt. Livet mitt er mye mer stabilt nå og nå er jeg virkelig klar for å utvide familien. Far er forresten den samme som da jeg tok abort

[Anonym bruker]

Ringte nærmeste legekontor og fikk beskjed om at de ikke kunne ta i mot meg siden jeg ikke hadde fastlege der, de ba meg ringe legevakta, ringte de men de kunne heller ikke hjelpe meg. Etter mange telefoner ringte jeg en helsestasjon, og der kunne jeg få snakke med ei jordmor, men hun skulle ringe meg opp igjen i dag eller i morgen. Så vet ikke hva som skjer.

Men kan hun hjelpe meg med det samme som legen?

 

Godt å høre det er folk som har positive erfaringer med abort også, jeg tror jeg heller mot det men ekstremt usikker. ikke helt gått opp for meg at det er sant. tror egentlig det er en litt for tidlig 1. aprils narr:/

 

Gratulerer med å snart bli mamma:) Koselig å høre:)

 

 

[Anonym bruker]

Ja jordmoren kan hjelpe deg med det samme. Selv ville jeg kanskje likt mer å pratet med jordmor da hun vet mer om dette enn en vanlig fastlege! Helsevesenet er slik at de forteller deg alle muligheter og mange føler det slik at de prøver å "overtale" deg om å ikke ta abort.. Dersom du ikke føler ejg hært - KREV å få snakket med en annen!

 

En abort skal ikke være som et klippekort og lett løsning, men tenk på deg selv og hva du vil med livet ditt. det er ikke barebare å få en baby heller!

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Takk for svarene!

 

Trenger å få vite hvordan ting skjer, hvor langt på vei jeg er, og hvilke rettigheter jeg skulle ha om jeg beholder..

 

Er ikke bare bare å sette et liv til verden nei, STORT ansvar. Og sånn jeg tenker nå er det sånn ca 50/50 på om jeg vil beholde eller ikke.

 

Lykke til med lille prinsen du snart får:)

[Anonym bruker]

Vi er studentforeldre. Tenkte kanskje jeg kunne fortellle litt om hvordan hverdagen vår er / har vært.

 

Vi fikk barn midt i studiene, og det var planlagt. Jeg var 21 og mannen min var 23 år. Mannen min skal bli bioingenør (ferdig nå i juni) og jeg studerer samfunssvitenskap.

 

For det første vil jeg si at studiene er veldig godt tilrettelagt for mødre som får barn, men det kan være litt mer vrient for fedre. For eksempel har ikke mannen min rett på pappapermisjon - men jeg var hjemme med barnet i 1 år. Jeg vet ikke om din kjæreste er student ?

 

Det går også an å fortsette studiene selv om man får barn, men jeg valgte å være hjemme og har ikke angret på det. Dersom du velger å fortsette studiene selv om du har blitt mamma får du litt mer penger å rutte med. Om du tar fødselspermisjon får du foreldrestipend, så økonomisk går det veldig greit. (Dette er altså STIPEND, ikke lån - så du taper ingenting på å ta permisjon).

 

Før barnet blir født får du engangsstøtnad fra NAV på ca 35 000,- Disse pengene er det meningen du skal bruke på utstyr til babyen. For vår del som var så heldige å arve både vogn, seng, leker, klær osv. osv. Så har vi fortsatt engangsstøtnaden på konto. Det blir også ofte gitt bort babyutstyr på finn.no, så det er jo noe å tenke på. Kjekkt å ha litt penger i bakhånd.

 

 

Jeg skulle egentlig vært ferdig utdannet nå til juni, men siden jeg var hjemme et år så ligger jeg 1 år bak. Jeg vet ikke hvor mye obligatorisk du har på skolen ? Selv har jeg ikke noe obligatorisk foruten noen oppgaver og eksamen - men likevel er jeg på forelesning og seminar hver eneste uke. Jeg har bare forelesning 3 dager i uken og slutter aldri senere enn kl 12, så jeg har veldig mye tid sammen med barnet. Dette ser jeg på som en veldig stor fordel. Det hadde aldri gått dersom jeg ventet med barn til jeg var ferdigutdannet og jobbet 100%. Vi trives så godt som studentforeldre at vi når holder på å prøve på nr. 2. Det er selvfølgelig hektisk rundt eksamensperioder. Heldigvis har ikke mannen min og jeg eksamen samtidig så vi avlaster hverandre slik at begge får tid til å lese. Det er vitktig å samarbeide!

 

Da barnet var nesten 1 år begynte det 3 dager i uken i barnehage. Der trives h*n kjempegodt. Uansett hva du velger så følg hjertet ditt. Dersom abort skremmer deg vil jeg fraråde deg å ta abort - det er en enorm stor psykisk påkjenning å ta en abort man ikke føler ser 110 % komfortabel med. Jeg har selv erfart veninner som har valgt bort et barn og angret i ettertid - og det er forferdelig å se sorgen i øynene deres. Så vær så snill - dersom du velger abort så vær helt sikker på at det er det du vil - da tror jeg du kan leve godt med valget ditt.

 

Mange tror studenter med barn har veldig dårlig økonomi. Jeg vil si at det er en myte. I løpet av de årene vi har studert har vi klart å spare 70 000 kr. Jeg vet det ikke er all verdens med penger, men det er i hvertfall ikke sånn at vi må snu på kronen for å klare oss i hverdagen. Uansett hva du velger - LYKKE TIL!

 

 

 

Studentmamma

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Takk for at du fortalte din historie, ble litt roligere nå.. God å høre det er muligheter for studie samtidig med det å få barn, vet det vil bli tøft om jeg velger å beholde. Studiet er krevende og med mye obligatorisk, men alt går ann om man bare vil og gjør det man kan, er det ikke det man sier

 

Det er godt å høre man får støtte, kjæresten min er ikke student så han jobber. Så har jo en sikker inntekt der heldigvis, men klarer oss jo ikke med bare den inntekten, for må leige en større leilighet og i oslo er ikke det akkurat billig. Men er heldigvis noen litt billigere leiligheter der ute.

 

Prøver å ikke å tenke for masse, men på en annen side så har jeg ikke så god tid til å bestemme meg på, for snakket med ei jordmor i dag og hun mente jeg var mellom 8 og 10 uker på vei, så er ikke veldig lang tid før "fristen" går ut. Kommer nok ikke til å ta abort med mindre jeg er helt sikker på at det blir det rette valget for meg. Uff kan ikke være lett å gå å se sorgen i øynene deres.

 

Jeg skal til en lege på mandag, eller rettere sagt skal til A-hus sykehus og på en sånn time der (husker ikke hva det heter), og får tidlig ul, og ja vet ikke hva som skjer videre da jeg? Og så sendes det henvisning til abort om jeg skulle ønske det. ville jo egentlig bare snakke med en lege få bekreftet hvor langt på vei jeg er osv, og snakke litt rundt det å beholde / abort. Kjente magen knyte seg litt når hun i dama jeg snakket med sa at kanskje allerede senere den samme uken ville en abort skje om det var det jeg ønsket..

 

Føler ikke jeg er gravid, så tror kanskje ikke det blir så ille, men på en annen side, jeg er tydeligvis gravid, testen hadde vell ikke slått ut om ikke? Men ja, blir bra å snakke med en lege tror jeg, og en som ser situasjonen utenifra. Men en ting jeg lurer på, ser du noe under tidlig ultralyd? om jeg er 8-10 uker på vei (jordmoren jeg snakket med trodde jeg var ca der ut fra det jeg fortalte), hva ser legen da? Får jeg se noe? og hvordan foregår det? :/

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Så bra at du endelig fikk snakke med noen.

 

Husk at det kan hende du har rett til bostøtte. Det har i hvertfall vi. (Kommer an på hvor mye samboeren din tjener). Selv får vi bostøtte på hele 4000 (har husleie på 8000, så det er jo veldig gunstig). Husbanken.no

 

Jeg var på ultralyd i uke 8 siden jeg hadde blødninger. Vi så babyen tydelig da, men den var så klart bitteliten og uferdig, men vi så hodet, hender og føtter - men det så ut som hendene bare hadde vokst ut til albuen, hehe.. UL skjer ved at du tar av deg nedentil (kan være et tips å ha på seg en litt lang genser så du slipper å føle deg så naken til og fra stolen. De tar på masse glidemiddel og tar apperatet inn i sjeden med en kondom på. Det gjør ikke vondt, men er litt ubehagelig.

 

 

Jeg tror at det blir vanskeligere for deg å ta abort dersom du ser babyen under UL for da ser du jo hjertet og at den beveger seg osv., så det er nok opp til deg om du vil se den eller ikke.

 

Lykke til!

Studentmamma igjen.

[Anonym bruker]

Et lite tips hvis man ikke ønsker barn: Prevensjon..

 

Uansett for sent det nå, så ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge.

[Anonym bruker]

Ja, var godt å tilslutt komme til det rette stedet og at de hørte på meg!

 

Ja får søke om bostøtte også om det blir aktuelt.. takk for tipset forresten:)

 

Tror ikke jeg kan se under UL nei, blir tøft nok som det er og ikke gjennomføre..

 

Takk igjen:)

 

 

Og til deg som sa:

"Et lite tips hvis man ikke ønsker barn: Prevensjon..

Uansett for sent det nå, så ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge."

Vet det er lurt ja! Men ønsket barn, og det samme gjorde barnefaren helt til inntil nylig tydeligvis. For nå vil han ikke lenger, mener det passer max dårlig. Men ja, ikke noen tvil blir å være utrolig forsiktig i fremtiden og bruke prevensjon!

Og takk:)

[Anonym bruker]

Vet det er lurt ja! Men ønsket barn, og det samme gjorde barnefaren helt til inntil nylig tydeligvis. For nå vil han ikke lenger, mener det passer max dårlig. Men ja, ikke noen tvil blir å være utrolig forsiktig i fremtiden og bruke prevensjon!

Og takk:)

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Hvordan går det med deg ? Kommer du noe nærmere et valg ?

Klem

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Først av alt hva lurer jeg på hva HI egentlig står for? Lest det flere steder her inne, men ikke fått med meg hva det betyr.. *rødme*

 

Det går helt ok med meg, vi var hos et vennepar i går og de kikket rart gitt når jeg takket nei til alkohol:/ merkelig følelse egentlig..

 

Er ikke kommet noe nærmere et valg. Har på en måte lyst å beholde, men på en annen side så er det så vannvittig mye som kan gå galt pga situasjonen vi er i. Og hva vil mamma og pappa si ?

Har vært innom abort flere ganger men tanken skremmer meg, men tror kanskje det kunne vært det beste valget, om jeg klarer å takle situasjonen etterpå da.. Redd jeg vil gå å tenke på at nå skulle jeg blitt mamma osv... :/

Ikke lett detta...

 

Klem

[Anonym bruker]

HI betyr hovedinnlegger

 

Hva er det som kan gå galt da ? Hva tenker du ? Er det redselen for å bli alenemor ? Eller er det økonomi ? Jobb ? Studier ? Det er i hvertfall helt sikkert at du aldri kommer til å bli kastet på gaten ufrivillig. Sånn er ikke systemet i Norge. Kommunen har plikt til å finne en plass å bo for barnefamilier / eneforsørger med barn.

 

Kanskje du og samboeren din skal prøve parterapi? Finne ut eksakt hva dere sliter med, og bygge dere opp - bli sterke sammen.Eller dersom dere er enige om et brudd - hvordan gå frem for at det skal bli best mulig for begge parter. En ting er i hvertfall helt sikkert - du kommer aldri til å angre dersom du beholder. Når du ser barnet ditt i øynene kommer du aldri til å ville ønske det vekk. Det er en del av deg. Jeg kjenner i hvertfall ingen som angrer på sine egne barn. Abort er heller ingen lett løsning, men for noen er det riktig.

 

Jeg vet at dette høres rart ut, men faktisk så har ikke mamma og pappa noe de skulle ha sagt. Jeg følte meg som den yngste og minste personen i verden da jeg fortalte min mor at jeg var gravid (var på samme alder som deg) - men jeg ser jo i ettertid at man vokser voldsomt når man får barn. Jeg gikk fra å være en usikker og redd til å bli sikker i min sak og fikk stor tro på meg selv som mor. Jeg duger! Jeg er ikke perfekt men jeg er god nok. Det er viktig å huske midt oppi alt - du er god nok! Ikke la noen få deg til å tro noe annet. Nå prøver vi på nr. 2 (barnet vårt er 14 mnd) og jeg kjenner at hva mamma eller andre syns om det faktisk ikke spiller noen rolle - for det er vårt valg, vårt liv og vår beslutning. Min mor er i dag verdens stolteste mormor på 42 år selv om hun fikk sjokk da hun fikk vite at hun skulle bli mormor! Hun klarte ikke glede seg skikkelig før jeg var langt på vei, men det kom sakte men sikkert. Og da nurket var her syns hun det var fryktelig synd at hun bodde hele 2 timer unna Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine foreldre - men det er ikke sikkert det er så ille som du tror.

[Anonym bruker]

Aha, takk

 

Vet egentlig ikke hva som kan gå galt, er vell bare det ukjente som er litt skremmende tror jeg. Men alenemor ja, ikke drømmesituasjonen, økonomien bekymrer meg ikke alt for masse, studiene blir jo satt på vent men sikker på det også ordner seg.

 

Tviler på jeg får han med på parterapi, men hvem vet, kanskje det går. Vi har blitt flinkere til å snakke sammen den siste tiden, så blir å få bygget opp tillitten igjen som er hoved utfordringen vår.

Du har nok rett i det at jeg ikke kommer til å angre om jeg beholder, kan ikke forestille meg følelsen av å holde sitt eget barn i armene, må være fantastisk!

 

Mamma og pappa har ikke noe de skulle sagt nei, men alltids en fordel å ha de på min side da... Men er vell bare å manne seg opp, fortelle de det så får det gå som de går... Tror de vil støtte meg når de får tenkt seg litt om, de har alltid støttet meg til nå så.. Men tror de vil synes det er synd med tanke på utdanningen min, og det skjønner jeg jo.. Mamma og pappa bor 3 timer unna, har et helt ok forhold til de men aldri vært sånn kjempe tett med de.

 

Takk for tilbakemeldingen og at du delte erfaringene dine!

[Anonym bruker]

HI her,

er vist under 5 uker på vei! Nå skjønner jeg ingenting, hva skjer med kroppen min? ikke TR siden 19 januar og under 5 uker på vei ?

[Anonym bruker]

Var du på UL i dag ?

Det har sikkert vært en sein eggløsning da. Er det lenge siden du slutten på prevensjon ? Om det er under et år siden du sluttet (på p-piller) så tror jeg det er normalt å ha en ustabil syklus. Spurte du ikke legen om det da ? Nå har du i hvertfall god tid til å kjenne på kroppen hva du vil.

[Anonym bruker]

Ja, var til legen og fikk innvendig UL:)

Er 1,5 år siden jeg sluttet på p-piller..

Spurte ikke legen, for noe av det første hun lurte på var om jeg var sikker på abort.. så tror det har skjedd en missforsåelse et sted, for det jeg sa når jeg ringte var at jeg ikke viste hva jeg ville, og derfor ville snakke med en lege og finne ut hvor langt på vei jeg var.. .men men...

ja har godt tid til å tenke noe som var godt:)

[Anonym bruker]

Oi, det var nesten litt frekkt å bare gå ut i fra at du skulle ta abort sånn helt uten videre. Håper du får noen å snakke med snart. Har ikke lest svarene du har fått, men jeg kan anbefale amathea.no. Håper det ordner seg mellom deg og kjæresten og at du velger å beholde "bøllefrøet":) Men uansett valg, lykke til!

[Anonym bruker]

Vet det, satt ikke igjen med noen god følelse da jeg gikk derfra...

Og bedret seg ikke når jeg fikk "mage"smerter i nedre delen av magen da jeg kom hjem senere den ettermiddagen, og når smertene begynte å gi seg fikk jeg en blødning da jeg var på do:/ Kom blod og noe slim/slimklumper.. :/ Har fremdeles småblødninger (timen var på mandag), så nå jeg jeg ikke om jeg kanskje kan ha spontan abortert, eller hva det er... Noen ide?

 

Skal snakke med de på amathea i morgen så gleder meg til det, blir godt å få snakket med noen objektive om det og som kanskje kan fortelle meg litt mer om muligheten mine og ja... Klarer ikke helt sette meg inn i hvordan det er å være mamma... Men har lyst å bli mamma, men samboer er ikke like overbevist... :/

 

Takk for lykke ønskningene:)

[Anonym bruker]

Huff, hvordan går det nå da ? Kan jo være en rift eller at det ble litt ømt etter undersøkelsen - ikke vet jeg. Men det trenger ikke bety at du mister. Jeg blødde også tidlig i svangerskapet, men ut kom en frisk baby. Det er nok ingen som vet hvordan det er å bli mamma før de har blitt det. Det er helt umulig å forestille seg hvordan det er - både på godt og vondt (mest godt ..). Håper du er frisk og rask igjen i dag..

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldingen. Og omtanken.

Jeg har blødninger fremdeles, virker nesten litt mer igjen i dag.. Men uff, vanskelig å si hva som skjer.. Ikke hatt noen symptomer så, men er også tidlig enda da..

 

Masse tanker her nå, sitter å venter på å få snakke med noen på amathea. Gruer meg litt, men tror det vil gjøre godt..

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

da har jeg snakket med Amathea:) Gjorde egentlig godt å snakke med noen objektive, men ble ikke noe klokere av den grunn. Men det tror jeg er mest fordi jeg er redd for å bestemme meg for å beholde for så å få vite på tirsdag at jeg har mistet. Hater å måtte vente så lenge før jeg får noe svar... :/ men er ganske innstilt på at jeg har mistet, kan ikke være normalt å blø fremdeles?

[Anonym bruker]

Det er mest magesmertene som bekymrer meg. Har du fremdeles smerter ? Blod i seg selv er sjeldent farlig. Jeg blødde fra uke 8 - 12, og det var fordi morkaken lå langt ned (den flyttet seg etterhvert). Har du fremdeles magesmerter ? Dessverre er det ingen som kan gjøre noe dersom du holder på å miste, men det er viktig at du ikke stresser - ligg mest mulig på sofaen (med god samvittighet!).

[Anonym bruker]

Magesmertene gav seg, de var bare på mandagen, og vært litt når jeg har beveget meg mye, feks for å gå i byen for å finne joggesko til samboeren min:p fant de først i 3. g-sportbutikken i sentrum:p haha.. Men ikke på like inntense, har bare kjent ubehag i området..

 

Prøvde meg på lett trening i dag, litt styrketrening bare, men klarte bare noen få ulike apparat før jeg ble utrolig kvalm og måtte gi meg, virket ikke som kroppen er der den pleier å være for ble helt kjørt av det lille jeg gjode så nå er det sofaen resten av kvelden.. og se om jeg får lurt samboeren min til å lage noe kveldsmat til meg:) tihi...

 

Nei, har skjønt dette at det ikke er noe å gjøre om jeg holder på å miste dessverre, og egentlig innfunnet meg i at jeg trolig har mistet/mister.. Det som tærer mest på meg er usikkerheten, at jeg ikke vet hva som skjer.. Trist om jeg har mistet, men godtatt det på en måte, så blir heller positivt overrasket om spira fremdeles sitter der på tirsdagen Prøver å ikke stresse, men er siste innspurt med eksamenslesing og øving til anatomi eksamen rett over påske, men har prøvd å ta det rolig og ikke stå alt for mye. Og drikker masse vann:)

 

Hvordan er det egentlig med å bruke ob ved blødning når man er gravid? Går dette fint eller må jeg bruke bind?