Gå til innhold

All ære og respekt til dere som har babyer som ikke sover om natten!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Åssen i all holder dere ut??! Jeg tar av meg hatten for dere!!

I natt, er den aller første natten jeg har hatt siden lillegutt blei født for 6 mndr siden, hvor jeg ikke har sovet hele natten, har ikke sovet et eneste minutt i natt fakitisk. Ikke fordi han var våken, men fordi jeg hadde migrene og ikke klarte sove selv.

Og det var tøft å stå opp idag tidlig uten å ha fått sove noe! Har null tålmodighet, er sur og stressa og føler meg som en zombi.

Og da tenker jeg på dere som har babyer som bare tuller om natten, Gud jeg tror jeg hadde tippa til slutt..

DERE MÅ VÆRE SUPERMAMMAER SOM HOLDER UT!!! :) Fy så flinke dere er!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Enig!! hadde jeg fått en unge som hadde vært mye nattevåk hadde jeg nok aldri fått unger igjen. Jeg er som et troll om natta. Helt forferdelig sur. Utenom når lillegutt smiler og prater til meg da selvfølgelig.

Verste natta jeg har hatt var nå etter lillegutt ble født. Han var rundt 2 mnd (er 11 uker nå) og jenta mi nesten 2 år. Jeg la meg kl 12 etter å ha gitt gutten mat. Så våknet jenta mi og var våken til kl 04, og da våknet lillegutt og skulle ha mat igjen. HOLDT PÅ Å KLIKKE! Da var jeg sur hele dagen.

Jeg syns det er slitsomt bare hvis lillegutt vil ha et måltid etter kl 21 og før kl 06. Hehe

Skjønner ikke hvordan dere klarer å holde ut!

 

Skrevet

Hadde aldri trodd det, men man blir vant til det! Jeg er en person som trenger mye søvn, men med 3 tette blir det ikke akkurat det:-)

Blir uansett aldri sur på babyen min.

Skrevet

Samme sier jeg. Man blir vant til det. Jeg er et skikkelig b menneske som elsker å såve leeenge.... Men, hallo... D er ikke jeg som bestemmer lengre... Å man kan jo ikke bli sint og sur... D er bare en baby.... :)) Og jeg er attpåtil heeelt alene med jenta mi. Får såve når hun såver på dagtid om d skulle bli for ille :)

Skrevet

Jeg får være ærlig, jeg da. Jo klart jeg blir sur og gretten etter mange dager på rad med maks 4-5 timer fordelt på 11 økter. Litt grinete er det vel ikke til å unngå at man blir av og til. Ikke sur på baby, han er jo bare god og er ikke hans feil, men tåler mindre trassighet og bråk fra eldste. Og jeg blir glemsk. Ofte er jeg svimmel og kvalm. Har bare energi til det mest nødvendige, klarer knapt gjøre noe i huset, og blir fort lei meg. Men så kommer noen dager med bedre søvn, og så er alt topp. Og klarer meg medmindre enn før, 6 timer, eller 5 sammenhengende og livet er herlig igjen :-) OG jeg vet det kommer bedre tider!!!

Skrevet

Svarte da ærligt jeg da....... :))

Skrevet

Man blir vant med det :)

Ikke sovet en hel natt på leeeeeeeeeenge jeg.

Skrevet

Det kjedligste er at det blir en vane. Vi hadde vær første barnefrie natt på halvannet år og halv 6 på morgene satt jeg lys våken i sengen og lurte på om vi ikke skulle starte dagen snart. Vi hadde jo tross alt sovet ca 5 timer. Samboeren ble litt grinete og enda mer grinete når han hørte at ungene for en gangs skyld hadde sovet lenge en morgen hjemme sammen med mormor. LOL. Jaja vi hadde en hyggelig tur alt i alt

Skrevet

Skriver under på Canari sitt innlegg!

Men jeg kan fort bli, ikke sur, men irritert på baby... hehehe... Vet jo at hun ikke gjør det for å være vanskelig, men uten noe særlig med søvn over lengre perioder så blir man litt irrasjonell på mye rart. Men pleier å komme meg litt i helgene med god hjelp fra samboer og mamma :)

Det skal sies også at jeg sjeldent rekker å sovne før baby våkner igjen på dagtid... så den taktikken funker dårlig her i heimen... :(

Men som oftest så går det greit og jeg klarer alikevel å kose meg masse med babyen min når hun er våken på dagtid. Koser meg bare ikke når hun våkner på nattestid... hvis dere skjønner... ;)

Skrevet

Ja, jeg vett, kall meg gjerne suuupawoman hehe;)

Neida, men her er det tann nr 3 som er på vei ut nå, så de siste nettene har vært av ymse kvalitet kan jeg si. Og når i tillegg storesøster på 2,5 år har vært syk i 3 dager nå og derfor hjemme fra barnehagen, så går det rimelig i ett fra morgen til kveld, og man rekker vel egentlig ikke å kjenne så mye på trøttheten før kvelden kommer og ungene er i seng (bortsett fra at øynene svir nå når jeg ser på skjermen merker jeg :P

Skrevet

Har småsovet meg gjennom nettene med kink i nakken og sovende arm (ja, vi samsover, og hun spiser jaggu meg heeele natta..!) de siste 4 1/2 mnd, men det fins nok de som har holdt ut lenger enn meg. Likevel, jeg skulle innom jobb på et litt viktig møte her en dag, og herremin, jeg sleit med å holde meg våken!! Funker til daglig når vi bare tusler på trilletur eller leker på gulvet, men tror jeg hadde scoret elendig på konsentrasjonstester ja. Men men, alt går over! :-)

Skrevet

Jeg tar til meg æren og respekten som en svamp, hehe!

 

Når jeg tenker etter har jeg ikke sovet mer enn 2-5 timer om natten i ca. 10 mnd nå. Sov ikke pga bekkenløsning og mye smerter når jeg var gravid, og nå når vi har en liten en som sover veldig lett så blir det vanskelig å roe seg om nettene.

 

Han roer seg ofte med smokken, (får ikke mat om natten lenger, er straks 5 mnd), men jeg har så fryktelig vanskelig for å sovne igjen. Bruker alltid mellom 30 min og 1,5 time på å sovne, som oftest nærmere en time. Og da får jeg ikke roet meg før lille våkner igjen. Samme på dagtid, jeg rekker ikke å legge med ned og sovne før han er våken igjen.

 

Når jeg holdt på å svime av en dag jeg hadde lillegull i armene gikk jeg til legen. Hun ga meg sovetabletter og streng beskjed om at jeg skulle ta en i helgene og en natt i uka og legge meg på et annet rom en baby. Så får pappaen bare stå opp med han selv om han skal på jobb.

 

Som legen sa til meg; mannen din klarer å være trøtt en dag i ny og ned på jobb, du klarer deg ikke lenger uten søvn.

 

Der hadde hun nok rett, min gode lege. Jeg ble skremt når jeg holdt på å gå i gulvet den gangen. Ellers har det gått veldig greit å unngå å bli sint på baby, jeg vet jo at det er hos meg problemet ligger. Så han unngår min harme, men det gjør ikke min stakkars samboer. Det har gått kraftig utover samlivet vårt dette, så jeg håper at ting hjelper seg snart.

 

I natt sov jeg for første gang i nesten åtte timer i strekk! Det var så godt, og jeg føler meg som en ny person:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...