Noen andre som gir erstatning??? Se hit

[hero778]

Hei

Jeg har ei lita prinsesse som er 9 dager gammel <3 Hun har ikke vært interesert i å suge på puppen og har fått flaske og erstatning.. Jeg sliter skikkelig med dette at hun ikke får min morsmelk, føler jeg ga opp for lett.. Noen i samme situasjon og lyst dele råd og erfaringer?

Jeg har nå prøvd skjold og hun tar litt tak i den, men vil helst ha flaske for det er hun vant med og det kommer ikke mye melk fordi jeg har ikke stimulert produksjonen på noen måter... Men hun får da i det minste i seg de viktige råmelksdråpene

Huff mange tårer som er trillet med ift dette med amming.. Ting hadde vært litt lettere føler jeg vis jeg ikke hadde vært alene.. (Barnefar er borte fordi han studerer og er ikke ferdig før til sommeren)

[lilywhite]

Hei

Jeg vet akkurat hvordan det føles, selv om mini her var 2 mnd da vi begynte med erstatning. Hun var heller ikke interessert i puppen etter at hun ble introdusert for flaske. Jeg pumpet så lenge jeg hadde noe å gi henne, men måtte innse til slutt at det kom til å bli bare erstatning. Hadde dårlig samvittighet en stund, men hvorfor skal man egentlig ha det? Hovedsaken er at mini får i seg mat. Hva så om det er erstatning? syns ikke at du skal tenke for mye på det. Det er ikke noe du kan råde over. Jeg er dessuten sikker på at du ikke ga opp for lett.

 

Bare stå på og gjør det som er rett for dere. Jeg har nå ei sunn å frisk lita jente på 9 1/2 mdn som fortsatt er glad i flaska si før leggetid

PS: Du får heller fokusere på det som er positivt...nå er det ikke bare du som trenger å gi mat på natta, eller på dagtid for den del!

[Luna79]

Hei!

Dette var akkurat som om jeg skulle skrevet det selv. Gutten min ville heller ikke suge. Jeg fikk hjelp av gud og hvermann, men ingenting funket. Jeg gråt og han gråt, og det var rett og slett ikke noe koselig. Alle rundt meg mente at det skulle være bare kos og få barn, så dermed slet jeg også med dårlig samvittighet, for jeg synes ikke det var noe gøy.

Vendepunktet kom da jeg rett og slett bestemte meg for å kutte ut amminga og kun gi flaske. Det var en lettelse og komme til den beslutningen, og livet ble mye enklere fra den dagen. Babyen fikk det bedre og ikke minst jeg. Selvfølgelig ville jeg helst ammet, det stakk litt i morshjertet når jeg så andre som ammet og jeg måtte gi flaske. Men jeg valgte å fokusere på de positive tingene med mme;

Man blir jo ikke så bundet, iom at andre også kan mate. Barnefar synes det er veldig bra, for da får han et like bra forhold til sønnen som jeg. Det blir heller ikke så vanskelig å ha barnevakt. I tillegg har man mer kontroll på hvor mye barnet spiser, og de trenger ikke like ofte mat som med mm, da de holder lenger på mme.

Nå har vi det veldig bra alle sammen (han er nå 4 mnd), og jeg tenker ikke på ammingen i det hele tatt. Det ble et avsluttet kapittel og ferdig med det.

Man er en like god mor selv om man må gi flaske!!

Lykke til, og prøv å kose deg med den nye tilværelsen! Sender en klem til deg

[Miss Snow]

Vi har slitt masse med amminga, og mest sannsynlig har jeg en av de sjeldne årsakene til hvorfor en ikke får nok melk. Jeg har syntes, og syns enda, at det er kjempesårt, når jeg så gjerne vil få det til.

 

Jeg kontakta Ammehjelpen på e-post, og kom i kontakt med ei kjempeflott dame som hjalp meg med det mentale. Hun satt opp ei prioritetsliste hvor punkt nummer én var at babyen fikk nok mat, mens det ikke kom opp før punkt nummer fire at babyen fikk morsmelk.

 

Det viktigste er at babyen får nok mat, og at du har energi og humør til å ta deg av den lille. Jeg veit så utrolig godt hvor mislykka en føler seg, men tenk på dette;

 

Får du og barnet et bedre forhold av at du er sliten og lei deg, men at babyen får litt morsmelk, eller av at du har energi, overskudd, godt humør, men gir tillegg? Det er jo et ganske åpenbart svar! Men det er tøft å ikke få til amminga. Beintøft.

[hero778]

Tusen takk for ord.. De betyr masse. ja jeg voste ikke at dette skulle bli så hardt.. Vil virkelig at min lille skal få litt morsmelk. å litt har hun fått. lkegger henne inntil noen ganger om dagen og da er det bare skriking og ikke noe koselig, men litt morsmelk får hun iallefall. Men når jeg pumåer kommer det ut mindre enn 20 ml på begge pupper og det er altfor lite. pumper gjør jeg heller ikke lenger, prøvde bare en gang.

Rart dette her, feller mange tårer iløpet av dagen pga dette. Hvorfor er det sånn? babyen har det jo bedre med flaska enn når jeg legger henne til puppen for da skriker hun bare og blir skikkelig sint !!!!! Men når hun får det til så er det saå deilig å se de små minuttene hun ligger til puppen og suger..

[tnd]

vil bare si at jeg sleit masse med ammingen,han ble aldri fornøyd. fikk beskjed på sykehuset at jeg skulle amme han 30-40 min hver pupp før jeg ga tilegg...blir sliten bare jeg tenker på det, men etter to uker begynte han å gulpe masse etter at han fikk tilegg,og jeg fant ut at melken min enelig kom...og jeg holdt på å gi meg flere ganger å drite å amme 30-40 min hver 3.time...men det gikk heldigvis tilslutt,men man skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi mme , det er så typisk her i landet å bare fokusere på amming, går det ikke så går det ikke.

[Miss Snow]

Jeg kan nevne noe Ammehjelpdamen også sa, som jeg syntes var veldig logisk.

 

Det at en får så sterke reaksjoner på å ikke få til amminga (for noen ihvertfall), mente hun er et slags urinstinkt. Tidligere var det jo ikke noe alternativ til morsmelk, slik vi har nå. Dermed var det "fare på ferde" hvis man ikke fikk det til. Dermed reagerer vi med stress og frykt når vi ikke får det til nå, rett og slett fordi det ligger som et instinkt i oss at barnet må få mat fra oss.

 

Jeg syns ihvertfall at det hørtes rasjonelt ut, og gjorde at tankene om at jeg var mislykka ble litt lettere å bære.

 

Jeg fikk mange gode ord her inne da vi sleit som verst, og jeg fikk mange "solskinnshistorier" om andre som _endelig_ fikk det til etter å ha slitt lenge. Jeg fikk veldig forhåpninger av det, og fikk enda en liten nedtur da det aldri ble bedre hos oss. Jeg pumpa hver andre time døgnet rundt, amma på natta, amma hver gang jenta lagde en lyd - og jeg veit ikke hva. Noen ganger går det bare ikke, uansett hvor mye man vil og hvor mye man prøver.

 

Her har løsningen blitt å bruke et slikt hjelpebryst fra Medela. Og det har fungert kjempeflott for oss. Men nå er jo problemet hos oss at jeg ikke har nok melk, ikke at jenta ikke vil ta tak (selv om hun etterhvert nekta å ta tak fordi det ikke var noe å hente). Dermed er det ikke sikkert at hjelpebryst er noe alternativ for dere, men hvis du leser om det på Ammehjelpen sine sider, og syns det er noe som kan prøves, så er det bare å sende meg en PM om det er noe du lurer på rundt det!

[Jenny_m]

Gutten min tok puppen og spiste masse men jeg raste ned i vekt etter fødselen og mistet derfor melken

Det var et utrolig stort nedrlag for meg og jeg sleit ganske mye med.. Følte meg faktisk misslykket som mor

Det jeg gjorde var at jeg pumpet meg så fikk han den lille melken jeg hadde først og ville han ha mer fikk han erstaning etterpå...

Selv om du ikke kan amme så kan du hvertfall gi melken du har på flaske.

Gå inn på ammehjelpen.no for flere gode råd.

Jeg skrev inn her når jeg sleit med meg selv pga. amming og fikk så mange gode varme tilbakemld. fra folk som ghar vært i samme situasjon.

Gutten min har nå fått erstaning siden han var 2 mnd. og er en kjempe akiv krabat

Legger på seg godt, spiser masse, og utvikler seg akkuratt som han skal

 

Kjenner deg ikke men du er nok en fantastisk mamma selv om du ikke kan amme. Kos dere med flasken, før du vet ordet av det spise hun brødskiver alene