slitsomme slektninger

[lykkelig fødeklar*aprilspire]

ååå...nå er jeg så lei meg og sliten at jeg snart hyler..

jeg har en far som har vært veldig lite til stede i barndommen, og alt har alltid vært på hans premisser. ingen snill far. mobbet og ærtet oss barna, og fant på mye frekt mot oss. jeg har kuttet nesten all kontakt i voksen alder og tatt mamma sitt etternavn. det eneste han har kontaktet meg for tidligere er fordi han skal vite hva mine tantebarn gjør på(når mine søsken ikke svarer han).

men ... nå skal jeg jo ha et lite gull selv, og han maser. han kommer ikke til å få se denne babyen noe særlig. skal få melding når han er født- bare for å få høre det fra oss. er ikke velkommen til dåp eller noe.

nå MASER han f--.--- meg hele dagene..skremmer meg med unormale fødselshistorier...og er en pest og en plage!! jeg hadde det så fint første uken i permisjon, men nå er jeg helt på tuppene.. jeg griner og orker snart ikke mer..dette er VÅR baby, ingen andre sin, og det er mitt svangerskap. jeg kjenner jeg er på bristepunktet idag og aner ikke hva jeg skal gjøre. han ringte igår og ødelagde kvelden vår. har ringt mange ganger idag hvor jeg har avvist han, men svarte til slutt for jeg blir jo gal av den ringingen....

hvorfor skulle jeg få en så teit og dum pappa? hva har jeg gjort for å fortjene å ha en sann "igle" i familien? mamma er helt fortvilt, men jeg prøver å si at det ikke er hennes feil. de ble fort gravid og måtte gifte seg fordi mormor er hyperkristen. hvis ikke hadde mamma bare fått 1 barn med han..

ååå.. jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget men er bare så sliten nå... han maser om at vi MÅ komme i 60årsdagen hans rett etter fødsel.90 gjester og det begynner sent på kveld, ikke aktuelt sier jeg. han er dritsur og kjefter fordi jeg ikke vil. herregud, er det så vanskelig å forstå?

sorry klageinnlegg..måtte bare få det ut en plass...

[AnonymeAnine]

Nå har ikke jeg "first hand" erfaring med en sånn far eller slektning, men du må huske at du er voksen og du kan faktisk velge hvem du vil ha i livet ditt. Hvorfor ha folk som bare gi negativitet i livet ens, om det er faren din eller ikke. Det er ikke verd det.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Skjønner deg veldig godt..jeg syns det er veldig vanskelig å velge vekk noen i familien, for jeg sliter sånn med samvittigheten. Men har du prøvd å snakke med han, og fortelle han dette som du skriver?

 

Jeg har slitt med min mor hele livet, og har gått til psykolog nå i slutten av svangerskapet for å tørre å sette grenser for meg selv, og si ifra på en skikkelig og bestemt måte. Jeg fortalte henne ALT for 1 1/2 uke siden, og hun ble sjokkert. Nektet selvfølgelig for at hun hadde gjort noe som helst galt, hun mener at hun alltid har rett og det blir et baluba uten like hvis noen har andre meninger enn henne. Hun er veldig dårlig på å ta selvkritikk.

 

Men jeg følte meg SÅÅÅ mye bedre etter å ha fortalt henne på en rolig og bestemt måte hvordan jeg hadde hatt det i oppveksten, og ga henne klar beskjed om at hvis ikke hun begynte å høre etter på hva jeg sa, og lot meg få bestemme over mitt eget liv, så ville jeg ikke ha noe særlig kontakt med henne.

 

Du kan jo bare stenge tlf/få hemmelig nr hvis du ikke orker at han oppfører seg sånn. Kanskje du rett og slett må sette han på plass, på en sånn måte at han skjønner at han ikke kan oppføre seg sånn mot deg.

 

Tenk på deg selv og hva som er best for deg!

[lykkelig fødeklar*aprilspire]

nei jeg ønsker jo ikke kontakt. og svarer stort sett aldri tlf. men har nå gjort det, tabbe var det. men det er utrolig vanskelig å "støte ut" noen som er så innmari iglete...

[lykkelig fødeklar*aprilspire]

hele familien min(mamma og mine søsken) har sagt ifra flere ganger, men han skjønner det ikke. er litt småteit og er ikke frisk i hodet(har aldri vært det). vi har flere ganger brent av fordi han har sagt og gjort så mye teit. foreldrene mine ble skilt når jeg var 2 år.

han har truet mamma og han har lygd om oss alle, og slenger dritt om oss til alle som gidder høre på. sann er han, men det er nesten ingen som snakker til han her i byen lenger, han er en plage for alle, ikke bare oss i familien.

trist å høre at du har noe lignende med din mor, og jeg tenker det var godt å få det ut. håper det bedrer seg=)