Gå til innhold

Kontakt med bio


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har ikke kontakt med biomor og vil ikke ha det.. Jeg var med på en del bringing o.l av stebarnet mitt i starten men jeg orker det ikke lenger. Ble for vanskelig rett og slett syns jeg.. Syns det er veldig sårt det der med biomor.. Etter den dagen biomor kom tråkkende inn på sykehuset etter jeg fødte barnet mitt så fant jeg ut at jeg ikke vil ha noe med det mennesket enn jeg overhode må..

Ja, det er den slags overtramp som gjør at jeg også ikke vil ha noe med biomor å gjøre. Jeg svarer ikke tekstmeldinger eller noen ting, så såret er jeg enda. Mange vil nok synes at det er barnslig å tenke sånn, men det er ikke lett å få bort vonde følelser (traumer) som er knyttet til graviditet og barseltid. Det er mer enn nok å måtte holde maska når vi støter på hverandre og stebarn er tilstede. Det har ikke vært slik alltid, men etter det som skjedde. Det funker egentlig greit å ha det sånn. Null kontakt og jeg føler at hun ikke finns på en måte.. Huff:-/

 

Men hvordan går det egentlig med deg Babydream? Har du kommet noe lenger i sorgprosessen?

Jeg har ikke kommet sånn kjempe langt.. Er bare 4 måneder siden barnet mitt kom til verden og eksen til mannen min ødela barseltida på sykehuset. Så jeg er fortsatt veldig sint for det der.. Jeg var veldig sint på mannen min for at han godtok at hun kom dit så jeg har latt sinne mitt gått veldig ut og han.. Det var så krenkende!! Mannen min viste jo at jeg syns alt med eksen var veldig sårt før lillegullet mitt kom til verden og så møter hun opp på sykehuset mindre enn en dag etter jeg har født.. Jeg ble så lei meg!! Jeg syns det er veldig greit å ikke ha noe med den eksen hans å gjøre ja.. gjør livet litt lettere..

Ja, i hovedsak er det jo naturlig. Og slik bør det være, men det er ikke alltid slik likevel. Og da må en be seg fri fra det om en har problemer med å ha noe med vedkommende å gjøre. Jeg har sagt til samboeren min at jeg ikke ønsker få beskjeder fra henne, men fra han om det skulle være noe.

Annonse

For meg er det helt naturlig å ha dialog med moren til stedatteren min,jeg føler det er både bedre og sikrere om jeg har dialog med biomor selv,da kommer alle beskjeder fraom og jeg får beskjeder tilbake,mye mer praktisk etter MIN personlige mening,men det har heller aldri vært noe krangling mellom biomor og meg. Uansett så er jo barna det viktigste,så da får bare vi foreldre bite i oss ting syntes jeg,og greie å legge våre egne følser til side!

Har ingen kontakt med henne, og synest det er helt greit. Hun synest nok at det er helt greit også, da hun aldri prøver å ta kontakt med meg.

 

Det er deres unger så de får styre med dem, synest det er helt naturlig. Sender av og til beskjed til henne gjennom ungene, men svært skjedent.

  • 4 uker senere...

Samme her, jeg ønsker ikke å ha noe med det kvinnemennesket å gjøre. Da jeg fødete sist hadde jeg gitt klar beskjed til far om at hun ikke måtte nærme seg fødeavdelingen, da kom jeg til å bli skikkelig forbannet. Men hun holdt seg unna da.

 

Men hun har kjøpt masse klær til lillegullet som hun sender med mine stebarn. Da svelger jeg kamelene og tar i mot og viser en falsk glede. Jeg bruker også klærne slik at barna ser det, og jeg gir utrykk for at det var jo snilt av moren dems.

 

Jeg prøver også å snakke naturlig om henne med barna, de vet jo ikke og skal ikke vite hva jeg mener om moren dems.

  • 2 uker senere...

Jeg har hverken et godt eller et dårlig forhold til såkalt "biomor".

Vi har ingen forhold i det hele tatt. Og ikke skjönner jeg hvorfor jeg skal ha det heller? Hun og min samboer samarbeider fint og tar seg av alt som har med barnet å gjöre, utenom at jeg heneter henne på skolen en gang iblandt. Jeg har ingenting imot henne, og hun virker ikke ha noe imot meg. Så vi har det greit sånn sett!

Så lenge jeg behandler hennes barn ordentlig, så har hun ingenting hun skulle sagt. Hun får bare stole på meg.

Har forövrig så og si ingen kontakt med mitt barns stemor heller. Jeg prater med eksen min. Hun virker som en hyggelig jente/dame og jeg stoler fullt og helt på at mitt barn har det bra med henne.

Den uka i mnd mitt barn er hos dem, er det stemor hun er med på dagene, da hun ikke går på dagis der og pappan er på jobb. Bare de to på dagene fra mandag til fredag, og så har de hennes barn den helgen.

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...

Hadde en kjempe vanskelig start med biomor. Hun holder enda på stenansiktet sitt, å det må hun bare gjøre. Jeg gidder IKKE krangle med henne mer, det har tross alt gådd ÅR..

 

Har et veldig anstrengt forhold til henne som sagt, ønsker INGENGTING med henne å gjøre rett å slett. Hilser på henne når jeg må, men utover det holder jeg meg helt nøytral. Står ikke å små sluddrer bare for å være hyggelig liksom.Vet det nytter ikke uannsett.... Åja, jeg har prøvd!!

 

Min x har ny samboer, merkelig nok, der funker det som bare rakkern. Liker dama kjempe godt, det er en fryd å kunne jobbe "på lag" med henne, selv om det meste går selvfølgelig gjennom meg og x. Av og til har hun måttet gi meg beskjeder når hun har hentet i bhg, eller hvis det skulle være noe annet. Det er helt i orden, vi er virkelig på bølgelengde. Jeg tok henne i mot med en skikkelig holdning, hilse og viste henne at vi to skal ikke være konkurenter, tvert i mot. Å det var et åpent menneske som tok meg imot også. Takk og lov for det, det er tydeligvis ikke alle forundt å like sin samboers nye dame, men det kommer veldig ann på omstendigheten og om man virkelig er ferdig med x`n sin (?) Åsså er det viktig å være trygg i sin egen mors rolle, å tro at en annen dame skal knabbe kjærligheten til barnet sitt, det er jo bare trist.....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...