Gå til innhold

Hvor mange barn har dere valgt å få å hvorfor vil dere ha/ikke ha flere??


Anbefalte innlegg

Vi ønsket oss barn i fire år og var gjennom to mislykkede IVF-forsøk, før jeg plutselig ble naturlig gravid; og da ble det attpåtil tvillinger!!!

Syns det var fantastisk å gå gravid og at det er utrolig flott å være mor. Vi vil gjerne ha en til, men vil ikke gå gjennom IVF igjen, så vi får se om naturen hjelper oss enda en gang.

Tvillingene er nå 11 mnd., og vi skal starte opp med å prøve på nr. 3 nå. Vi har bestemt oss for å forsøke i to år, om det ikke fungerer så sier vi stopp. Vil ikke bli for opphengt i det å få en til, blir litt altoppslukende. Det viktigste er å nyte de herlige jentene vi har fått.

Vi har økonomi til å klare en stor familie, og jeg har mulighet til å redusere arbeidsstillingen min dersom vi finner ut at det vil gavne barna. Så vi føler oss beredt.

Vi får bare se hva tiden bringer.... :o)

Fortsetter under...

Imponert over 8 ja! :-)

 

Vi har en nydelig jente! :-)

Er usikker på om det blir en nr. 2..

(i så fall blir det vel å starte prøving igjen om ikke lenge da.. siden det var så vanskelig å få til første..) Blir det en nr 2, så er det i hvert fall stopp etter det. Vil ha tid og økonomi til å ta oss av dem også :-)

har en og ønsker meg tre, men jeg har ingen å få de to siste med også går jeg på skole nå.

 

tenker kanskje at jeg bare skal få en, og heller fokusere på alt det andre fine i livet. men vet ikke helt

Annonse

Har to jenter nå, ei på 6 mnd og ei på 2,5 år, og ønsker oss ett barn til, men ikke riktig enda...Må få SOVET litt skikkelig først merker jeg;)

Vi har en nydelig prøverørsgutt, og det blir nok med denne ene. Vi brukte fem år på å få laget han, og tror rett og slett ikke jeg orker å hoppe på den karusellen igjen... Det er en utrolig slitsom karusell å være på både fysisk og psykisk. Fikk også en vond fødselsdepresjon etter Jr ble født, og den satt i lenge. Er litt redd for den en gang til også.

 

MEN så er det en liten stemme inni meg som sier at det er dårlig gjort å være så egoistisk at vi ikke en gang prøver å lage et søsken, så vi får se hvor sterk den stemmen evt kan vokse seg...

Jeg har ett barn. Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle ha hvertfall to, men da jeg var 31, og junior litt over året, døde pappaen hans.

 

Siden jeg i ettertid blir fysisk dårlig av tanken på å bli rørt av en mann, ikke ønsker en kjæreste og heller ikke ønsker et farløst barn nummer to, blir det ett barn på meg.

 

Jeg har kjent på mye sorg over at familien min er liten og mangler noen, men alt i alt er ikke så livet så verst :)

Har to og ønsker ett barn til. Hadde i utgangspunktet tenkt at to var perfekt, men så ble det slutt mellom meg og faren til eldste. Så møtte jeg min kjære og lillebror kom:-) Nå føler jeg at ett barn til vil være perfekt:-)

Nå er våre blitt store, 4 og 7 år, så det blir nok en attpåklatt om et par år:-)

Vi har to jenter med 7 år mellom dem. Da vi giftet oss var vi enige om 3 eller 4 var riktig. Nå er vi ganske modne foreldre og skal gi oss, selv om jeg kjenner en (stor) sorg over å ikke ha 3 barn.

 

Men som et par andre her, så har jeg egentlig de tre barna, da den første ligger på kirkegården. Dessverre, så er det ikke akkurat det samme: jeg ønsket ikke to enebarn, men tre tette som kunne få masse glede av hverandre.

 

For oss, så ble det bare sånn, ikke fordi vi "valgte" det, men fordi det var det livet delt ut til oss.

Annonse

Vi ha to barn, og kommer nok til å gi oss med det.

 

Jeg har hele livet sett for meg å ha flere barn, type 3 eller 4, men jeg tror ikke at jeg orker flere.

 

Svangerskapene er helt fine, men jeg har hatt to jævlige fødsler, som jeg har slitt med psykisk i lang tid etterpå, og som har gitt meg fødselsangst. Av en eller annen grunn får de ikke til å sette epidural eller spinal på meg, og "naturlig fødsel" er ikke noe jeg higher etter å oppleve en gang til ;)

 

 

For ungene sin del føler jeg at det er litt egoistisk at vi gir oss nå, for jeg har alltid savnet å ha flere søsken selv, men jeg orker rett og slett ikke.

 

Nå bare gleder jeg meg til at ungene blir så store at jeg med god samvittighet kan få litt tid for meg selv ;)

Jeg vil ha 3-4 barn, han vil ha 2.

Vi har et barn nå, og hans meninger om antall barn og alders forskjell varierer fra dag til dag omtrent *forvirret*

 

Jeg vil ha 3-4 i forholdsvis tett alder fordi det da er en søskenflokk, og det virker veldig koselig! Det er nok mye arbeid, og man vet ikke hvor mange barn man er så heldige å får, men vi tar et barn av gangen og så håper jeg innerst inne vi ender på 4 :P Men blir det 3 så blir det 3, og blir det 2 overtaler jeg han til en til

vi har valgt å få tre og det får bli med tre, jeg elsker barn og har altid ønsket meg 4 barn men merker at jeg ikke tror at det er gunstig syntes det er vanskelig å sørge for oppmerksomhet nok og kjenner at jeg tror at arna mine vil ha det best om ikke jeg får fler. jeg ønsker å gi mine barn en best mulig oppvekts. og førler at hvis jeg får fler er jeg ikke sikker jeg klarer det like bra som jeg ønsker. altså min begrensning er nådd og jeg vil heller kose meg med de barna jeg har nå. de er helt fanstastiske.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...