Går dere inn til barnet hvis h*n lager lyd på kvelden? Evt. når går dere inn?

[Anonym bruker]

Her har vi en periode slitt litt med søvnen hennes etter hun har blitt lagt for kvelden. Med litt justeringer på dagsovingen sover hun tyngre og bedre, men våkner innimellom. Hvis hun våkner og gråter (ikke skriker) så går jeg ikke inn, går jeg inn forventer hun å bli tatt opp og da er hun utrøstelig.

Og dette har jeg akkurat funnet ut av. Har en veldig engasjert mann som ikke klarer å høre på prinsessa si gråte. Da må han ta hu opp. Nå etter 1 år har jeg satt foten ned og lar hun ligge litt for seg selv. Og etter et par minutter gråt sovner hun igjen.

Er det galt av meg å ikke i det hele tatt gå inn?

[Anonym bruker]

Ikke visst hun sovner igjen med en eneste gang. Men om hun ligger der å gråter eller er ensom og sutrer i lengre tider er det jo ikke bra.

 

[Anonym bruker]

Høres ut som din metode er bedre enn din engasjerte manns variant. Sovner hun igjen etter et par minutter ser jeg ikke problemet med å la henne ligge.

[Anonym bruker]

Neinei... Går inn hvis jeg hører at det går fra sutring til gråt og at hun ikke kommer til å sovne igjen. Men er så redd for at hun skal føle seg alene.

Hun bruker et par minutter på å sovne igjen de gangene hun våkner.

Bruker hun lenger tid går jeg inn å stryker på henne til hun roer seg og sover. I verste fall legger jeg meg sammen med henne hvis det er sent...

Da sover vi godt begge to

HI

[Anonym bruker]

Jeg har gått inn ett par ganger og det ender alltid opp med at hun våkner når jeg kommer inn. Så når hun gråter så venter jeg litt og blir det stille så gjør jeg ikke noe med det. Om gråten eskalerer og vedvarer så går jeg inn for da tyder det på at hun er våken.

[Anonym bruker]

Hver kjenner sitt barn best.

Vi har alltid gått inn på første knirk og snakket/eventuelt holdt litt på henne/strøket henne litt.

Vår erfaring er nemlig at dersom hun blir for oppkavet, så blir det vanskelig å roe. Dette gjør vi fremdeles ved 3 år og det funker bra.

[Anonym bruker]

Jeg er inne på rommet med en gang jeg hører han lager en lyd. Er jeg kjapp nok er han stort sett fornøyd med å få sutten sin og et sekunds øyekontakt, og så sovner han like fort igjen. Klager han mye stryker jeg litt på kinnet. Kunne ikke falle meg inn å la han ligge å gråte alene. Gråter han skikkelig løper jeg i rekortfart inn og sier "mamma er her, mamma er her!" Tar han i såfall opp og bysser han i søvn igjen øyeblikkelig. hehe Men nå er han bare tre måneder også da, og mamma synes fremdeles det er litt skummelt at han sover alene.

[Anonym bruker]

Jeg løp inn på rommet med en gang jeg også og det førte bare til en lys våken jente som ikke sluttet å gråte før hun ble tatt opp og vi måtte legge oss sammen med henne.

Vi har alltid vært heldige med sovingen hennes. Sov hele natten fra 3 mnd. Vi samsov til hun var 7 mnd. Da begynte hun å tulle litt om kvelden og natten. Så i perioder har hun vært våken hver kveld.

Så nå med litt mindre søvn på dagtid har det som sagt blitt bedre, men litt sutring et par minutter et par ganger om kvelden. Og som sagt hvis hun skriker er jeg der med en gang.

Jeg får jo litt vondt av å ikke gå inn, men hun sovner fort igjen.

HI