Sliter med å takle å ha en 1,5 åring :(

[Anonym bruker]

Jeg vil bare først si at jeg elsker henne og aldri verden ville byttet henne ut, og at jeg i så liten grad som overhode mulig viser det jeg innimellom føler. Folk her inne tolker jo alltid alt i verste mening.

 

Jeg har barn fra før, så jeg har hele tiden visst at denne fasen ville bli slitsom, men hun her er også så voldsomt aktiv synes jeg. Slik det er nå føler jeg at ele familien på en måte blir satt på vent pga henne. Det nytter ikke å ta henne med noen steder, for hun sitter aldri i ro. F.eks skulle de ha en opptreden med klassen til sønnen min, og da holdt hun på å ødelegge alt med enten å løpe rundt, eller så hyle rasende om vi tok henne opp, så jeg måtte jo gå ut med henne. Sånn er det med alt sånt. Ikke kan vi gå skikkelig tur, for hun nekte rå sitte i vogn, pulk, bæremeis osv. Med nekter mener jeg at hun illskriker hysterisk rasende. Skal hun gå selv går hun alle andre veier enn den veien det er meningen at vi skal gå, og så sakte at de andre barna ikke får noe utbytte av turen. Så da blir det til at en av oss må gå tur med de store barna, og den andre med lillejenta.

 

Og så er det ting hele tiden. F.eks når jeg har hentet henne i bhg og vi kommer hjem og jeg må lage middag. I dag begynte jeg å skjære opp kjøtt, og da åpnet hun kjøkkenskuffen og fikk tak i en pakke med makaroni som var åpen. Jeg var jo full av blod fra kjøttet på hende, og fikk ikke stoppet henne før gulvet var fullt av makaroni. Så vaske av hendene, løfte henne ut av kjøkkenet, hun hyler og løper inn på stuen. Jeg koster opp på gulvet og hører plaskelyd fra stuen. Der viste det seg at en av de andre ungene hadde satt fra seg et glass med vann som hun da hadde tømt utover gulvet og satt og plasket i. Tørke opp. I mellomtiden hadde hun spredt alle makaroniene utover gulvet igjen. Til slutt var alt ryddet og tørket opp. Hadde akkurat kommet i gang med kjøttet igjen når hun åpnet kjøleskapet og tok ut melk fordi hun ville ha melk. Som hun selvsagt mister i gulvet og det blir søl. Og sånn fortsatte det. Jeg tørket melk, hun snur lekekassen på hode og hiver leker rundt om kring. Jeg prøver å skrelle poteter, hun prøver å ta selvmord ved å hoppe fra vinduskarmen hun har klatrer opp i... Det sånn hele tiden nesten.

 

Hun er en skjønn, nydelig og fantastisk god liten jente, men jeg kjenner at jeg er på gråten nær flere ganger for dagen nå for tiden fordi jeg er så lei av det å ha en 1,5 åring. Mannen min tar henne masse, men vi har jo flere barn å følge opp også. Og nå er de sånn at vi nesten krangler om hvem som skal slippe å være den som må være igjen med henne. Og sånn bør det jo ikke være. Teller faktisk dager til hun skal bli eldre og enklere å håndtere. 4 års trassen, frekk 6 åring-fasen, pre-tenåring som slamrer med dører og skriker at man er verdens kjipeste mamma... Det er så mye, mye enklere.

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Bare lufte litt frustrasjon tror jeg. Er jo ikke barnet jeg har noe i mot, men situasjonen akkurat nå som hun er i den alderen hun er. Og vi koser jo masse, masse med henne, så tror ikke hun merker noe videre til frustrasjonen vår. Håper i hvertfall ikke det.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. HI Føler det mye på samme måte og jeg har bare et barn (på samme alder som jenta di). Spesiellt slitsomt nå som jeg er syk. Har ikke så mye råd og komme med annet enn å la hun få rote og styre litt og tenk at du alltids kan rydde opp senere. Heldigvis skal hun ikke være 1,5 år for alltid Syns forresten du høres ut som en fantastisk mamma. Ha en fin kveld.

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Ikke meningen å gjøre narr av deg, men både mannen og jeg knakk sammen i latter når jeg leste innlegget ditt høyt for han. Dette høres nemlig ut som vår datter på 1,5 år;)

 

Hun er prikk lik din datter, både når det kommer til å tømme ALT utover gulvet og ta selvmord ved å hoppe ned fra kanten på sofaen. Er helt enig med deg i at dette er en slitsom periode, og har dessverre ingen gode råd å komme med. Men kanskje det hjelper å vite at vi er flere i samme situasjon?

 

Bit tennene sammen, få deg luftepauser og gjør som meg - tell ned ukene til hun blir litt eldre;)

[Anonym bruker]

Hjelpes, er det jeg som har skrevet dette tro?!!

Vi har en helt lik på samme alder bare at det er en gutt! Han er den mellomste, minste vår er bare 5 mnd, men babyen kommer stadig i skyggen av vår 1,5 åring..

 

Vår er utrolig sta, hyler omtrent hele tiden.. Og som du sier vanskelig å ha med på hva resten av familien gjør....... Det er forferdelig slitsomt vi får håpe det blir bedre snart!!

[Anonym bruker]

Å, takk søte dere! Var redd jeg skulle bli slaktet helt her nå, men måtte bare få det ut et sted. Veldig godt å bli møtt med forståelse i stede. Har nok bare vært litt bortskjemt med de andre, om gjerne har kunne sittet rolig i timesvis med å bygge med klosser, leke med biler, tegne osv, men de var jo aktive de også innimellom. Bare ikke så ekstremt som hun her er

 

Jeg vet jo at det blir bedre. Mener det kommer seg rundt 22-23 mnds alder. Hun har heldigvis veldig bra språk, så da vil jeg tro at om hun bare får noen måneder til på seg, så vil ting bli litt enklere. Gleder meg aller mest til å finne på noe som familie igjen!

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er helt likt min lille villstyring på samme alder. Jeg trodde ikke det gikk an før jeg var vitne til oppførselen selv:)

Hissigere jente skal en leite en stund etter:) Vi får be om en rask overgang!

[Anonym bruker]

Er det Alva som har skrevet dette?

[Anonym bruker]

Høres ut som en ganske normal 1,5 åring, men det ER slitsomt ja:/

[Anonym bruker]

20:45... jeg tenkte det samme..

[Anonym bruker]

hehe, har du luska rundt husveggen her eller? :-)

 

Som jeg skulle skrevet det selv! Har ei på 4 år og ei på 1 1/2, og hu minste er tusen ganger mer utfordrende å ha med å gjøre enn eldste.

 

Hun hyyyyler når hun ikke får det hun vil ha, skal vi gå tur så skal hun enten stå stille eller gå i motsatt retning.

Merker at hun blir veldig frustrert over å ikke ha språk. Vet at det blir mye bedre så snart hun begynner å snakke litt.

 

Og den derre klatringa er jo grusom! Eier ikke forståelse for at det å klatre opp på tripp trapp stolen og så reise seg opp på toppen kan være en smule farlig hehe. Føler jeg må følge med som en hauk på henne.

Og ikke minst er det frustrerende at det hele går ut over oppmerksomheten mot 4 åringen, skulle så gjerne gitt henne litt mer oppmerksomhet enn det hun får om dagene.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville satt henne i en lekegrind.

[Anonym bruker]

Mått faktisk sjekke datoen på innlegget - var det mitt fra i vinter som var kommet på førstesida... Akkurat sånn har vi det med vår gutt som er 1 år 10 mnd. Og jeg ler ikke når jeg leser innlegget - hadde jeg gjort det hadde jeg ikke syntes det var så ille... Sliter noe voldsomt med samvittigheten for å synes dette er beintøft. Savner vanvittig å kunne gjøre normale familieting, som f.eks gå en liten tur eller ta en kvarters handlerunde på matbutikken... Har så vondt av de store unga, spesielt de to eldste som ufrivillig lever sammen med en kruttønne - samtidig som jeg har fryktelig vondt av den lille energibunten som bare vil opp og fram og delta. Ikke lett detta!

[skinnfilla]

Huff ,husker min eldste var helt vill fra 7 mnd.Sto og hoppa i hjørnet på sofaen,gikk rundt bordet.Begynte å gå når hun var 9,5 mnd gammel,

løp sidelengs og rundt seg selv.Jeg satt ikke før jenta runda 3 år.

Men ho var alltid blid og fornøyd da,ute i sand og lekeplassen bak huset hele dagen. Å gud, så stakk ho hele tida,gikk på trynet utfor bakken

Nr 2 her virker mer bedagelig anlagt,7,5 mnd og er fornøyd med å sitte

på gulvet å se på lekene sine eller i huska ute....

[Anonym bruker]

Jeg har også en stein gal guttunge på 20 mnd. Hjelpes for et tempo.

Han er over alt, finner på alt mulig sprell!

 

En typisk dag.

 

Melk på morgnen, henter melk, mister den ofte i gulvet...

Henter flaske i skuffen, hiver ut 14 plastkopper og tallerkener i samme slengen. Hyyyyyler melk,melk,melk mens melka står i mikroen.

 

Snur jeg ryggen til han et lite sekund, eller f eks kler storebror/lager frokost. Da er minsten på vei ut/opp trappa/ inni dusjen/ plasker med hendene do/ finner en krakk og klatrer opp på noe osv....

 

Når vi skal i bhg, hyler han fordi han vil leke ut, samme når vi kommer hjem. Sint som bare det!

 

Han er ikke ekstremt hissig, gjør igrunn alt faenskapet med et stort lurt smil:-) Men han blir veldig sinna når han ikke får viljen sin, og sutrer....

 

Ordet nei er bare kjempegøy, tar jeg han vekk fra noe han ikke har lov til, så er det rett tilbake.

 

E fryktelig sjarmerende og herlig alder, men fytti å slitsomt!

 

Har også en som nærmer seg 3 år, og da er det bare sååååååå mye enklere, selv om han i i trassalderen.

 

Nei må si jeg ser veldig frem til han bikker 2 år ja!

 

Måtte le når jeg leste innlegget ditt, for det er bare sååå likt på åssen vi har det her hjemme.