22 mndr (gutt) og helt psyko rundt middagsbordet! Hyler og skriker nesten før vi får satt oss, og kaster alt vegg i mellom. Fler?

[Anonym bruker]

Nå begynner jeg å bli dritt lei hele greiene med han..

Kommer hjem fra jobbe eller skole og skal sette meg ned å nyte middag med familien, og har ødelegger så og si bestandig hele måltidet.

Ender med at han må skyves vekk fra bordet, og da blir det enda verre.

 

Han er skikkelig kreser, og sitter bare fint når han får noe spaghetti/pasta eller pannekaker. Alt med poteter, fisk, kjøtt, og annet er "NEI!"

 

Vi spiser i stua ( har åpen løsning og ikke bord på kjøkkenet), og vi måtte bare sette han i vindfanget. Hyla og hyla så han nesten sprakk. Tok en "supernanny" teknikk og fortalte han at når han roer seg/blir stille kan han komme tilbake til stolen sin. Når han snek seg ut til oss igjen (hylende) satt vi han tilbake uten å si noe. Gjorde dette sikkert 8-10 ganger.

Tilslutt kom han inn blid(!) og satte seg på stolen tils storesøster og gomlet på rundtykket vi hadde ved siden av maten (suppe).

Han spiste kun dette, men vi roste og alt var greit igjen.

Tror dere han skjønte at det er sånn han må oppføre seg, tro? Håper det!

I dag hadde vi pasta med tomatsaus og var (selvsagt) blid. Spent på i morgen når vi ikke har verken pasta eller pannekaker..

 

Dette ble langt, men er det fler som kjenner seg igjen?

En skikkelig hissigpropp ved bordet? (brødmåltider går strålende)

 

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Min gutt på 22 mnd oppfører seg ganske likt som din gutt :-). Hvis vi har noe han liker så sitter han rolig og pent og spiser sammen med oss andre. Hvis han ikke er så sulten eller vi har noe som ikke faller helt i smak, klatrer han bare ned fra stolen sin og begynner å sysle med noe annet. Eller så kaster han ned maten sin... Det er litt slitsomt ja, men hvis han er mett så lar vi han bare gå fra bordet. Om han tuller mye innimellom spisinga (hvis han får mat han ikke synes er så godt), har vi begynt å ta fra han maten og si at han skal få den tilbake når han slutter å tulle. Eller vi løfter han ned fra stolen og sier at han kan sette seg ned igjen når han sitter rolig. Tror han skjønner mye av dette, fordi det blir bedre. Enten så spiser han videre, eller så sier han at han er mett. Da er det greit :-). Enkelte dager må vi gjennom mange slike runder før han blir rolig, men jeg lever i trua på at det en dag blir bra ). Tenker at det blir annereldes når han greier å uttrykke mer av det han tenker gjennom språket :-)