Får besøk av barnevernet ang søknad om å bli besøkshjem:)

[Anonym bruker]

Har ikke fått vite når enda men de skulle ringe meg denne uken. Noen som har noen erfaringer å dele?

Er det rent intervju samtidig og hva er det de legger vekt på? Ønsker de at mitt barn er hjemme da?

Og hva skal til for ikke å bli godkjent?

 

 

[Doodlita]

Husker at foreldrene mine var avlastningshjem da vi var tenåringer. Vi var alle hjemme under intervjuet da, og barnevernet ønsket også å snakke med oss barna.

[Anonym bruker]

Vi er besøkshjem. Da vi ble godkjent så kom de ut på besøk, to stykker. Vi serverte kaffer og litt kjeks og det var omtrent som et kaffeslabberas, bortsett fra at vi ble utspurt om fortid, nåtid og fremtid.

Før de gikk så fikk de en tur gjennom huset, og særlig for å se på soverom.

 

Noen dager etterpå så var de plutselig i området en sen ettermiddag... (veldig usannsynlig at de faktisk var det;) og kom på uanmeldt besøk. Vi ble godkjent selv om det var adskillig mer rotet da

Da var også ungene hjemme, så de fikk snakke litt med dem også

[Anonym bruker]

Hva skal til for ikke å bli godkjent?

Hvis noen vil prøve å ikke bli godkjent kan de simulere depresjon. Si at dere må legge dere ned på sofaen under intervjuet fordi det tar sånn på å snakke. Ta så opp ei flaske med hjemmebrent og drikk av den. Vis Barnevernet hjemmebrent-apparatet. Krangle med mannen og barna, og med Barnevernet.

[Anonym bruker]

Kan jeg som alenemor bli besøkshjem?

[Anonym bruker]

Venner av oss ble ikke godkjent pga at foreldrene deres var alkoholikere, og hadde gått personlig konkurs. Dette trass i at de bodde ca to timers kjøring fra vennene våre. Så det meste sjekkes..

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg er alenemor selv og det er ingen hindring forsto jeg det som. Så det var ei som lurte på det:)

 

Takk for svar dere:) Barnet i huset er 5 år så vet ikke hvor mye de får ut av å prate med henne men de har vel sine måter;) De skal bare komme uanmeldt om så, det betyr lite. Jeg har veldig lyst til dette så derfor jeg tenker at det plutselig skal være negativt at jeg er alene.

 

Har ingen familie som lider av noe som helst. Har master som utdannelse, god jobb og føler vi har tid og veldig lyst til å ha et barn her f.eks en helg i mnd eller lignende. Det skal ikke være noe å finne på meg sånn sett. Desverre har barnet en far som har havnet på kjøret for å si det rett ut, men der er ingen kontakt. Redd dette skal ødelegge likevel.

 

Googlet litt om emnet og fant så mye rart så derfor jeg ville spørre her.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par som prøvde å bli det, der mannen i huset ble utspurt om en kjempesær episode i fortida!

 

Hør bare: da han var 8-9 år hadde faren hans et utenomekteskapelig forhold, ganske kort, men som likevel resulterte i et barn. Dette yngre søskenet vokste ikke opp på samme kant av landet, men de hadde likevel en del kontakt i oppveksten og har hatt noen gode ferier sammen.

 

Foreldrene hans er gift den dag i dag, og selv mener han (som ville bli besøkshjem) at de må ha skjermet barna for eventuelle konflikter omkring den historien, ettersom han selv og hans halv- og helsøsken ikke har opplevd det verken som penibelt eller vondt. I voksen alder vet han jo at det sikkert må ha vært en vanskelig tid for moren hans, men som barn visste han det ikke.

 

De besøkende som skulle godkjenne ham og kona som avlastningshjem, fokuserte enormt mye på denne historien! De kvernet og spurte og grov, og la opp til at han skulle komme med ett eller annet forløsende! Kona hans (som jeg kjenner godt) ble etter hvert provosert og nesten forbanna - han selv klarte likevel å holde på den gode tonen og valgte å bare si, gjentatte ganger, at dette var ikke noe han hadde mange eller sterke meninger eller minner om, han var 8 år den gangen og skjønte lite av det.

 

De maste så mye om dette og prøvde å framprovosere negative reaksjoner (f eks utspørre ham om sorg o.l.) at paret etterpå skrev klagebrev til de overordnete! Og fikk edhold i at det var invaderende, usaklig og utidig...

 

Så hvis du har noe som helst skittentøyvask, må du kanskje regne med at det blir stilt ubehagelige spørsmål.

[Anonym bruker]

Min eraring fra hamarområdert er at det stilles ikke mange krav. De stiller noen spørsmål over en kopp kaffe, ser litt på huset, spør litt om hva du har sett for deg, vips så er du godkjent. Kan være greit å ha barnet ditt hjemme, men du må ikke.