Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Har tre forsøk, 2 ferskforsøk og 1 frys, og det er ikke antydning til positivt. Nå har vi 1 ferskforsøk igjen...har mest lyst til å gi opp. Sorgen blir bare større og større. Fikk negativ blodprøve idag. Er det noen her som har forlag til hva jeg skal gjøre? Privat, er det noe? Forslag til hvor det er best å gå?

Fortsetter under...

Hei.

 

kjenner meg igjen i din fortvilelse og sorg. Jeg har hatt tre negative ferskforsøk. Har to egg på frys.

 

Jeg har vært igjennom samme tanken, om jeg burde byttet behandlingsted. Men man vil vel alltid sitte med følelsen av tenk om, tenk hvis.

 

 

Jeg selv er hvertfall sikker i min sak og det er det at jeg ikke har tenkt å gi meg med det første. Selv om reisen er tung, er det viktig å reise seg å se fremover. Ikke gi opp håpet!.jeg liker å tro at det går bra til slutt.

 

lykke til videre.

hei,

kjenner meg igjen i det du skriver. Dvs, jeg har aldri hatt nok egg med god nok kvalititet til å fryses ned. Kjente selv jeg var ganske så motløs og stressa før 3.forsøket. Men etter at jeg hadde hatt to forsøk med langt regime uten antydning til positiv test, så mente legen i Haugesund at jeg skulle prøve kort regime på siste forsøk. I tillegg fikk jeg også satt inn to egg på det siste forsøket. Utrolig nok festet det ene egget seg og jeg er nå 25 uker på vei og venter ei lita jente i juli.

 

Det jeg vil si er at du i hvertfall ikke må miste motet, og mitt inntrykk er at klinikken prøver å gjøre endringer og optimalisere alt på det siste forsøket. Mitt inntrykk når det gjelder ivf-behandlling er at ved 1.forsøk får man et mer "standard behandlingsopplegg". Ved 2.forsøk blir det gjort noen tilpasninger og ved 3.forsøk blir alt optimalisert. F.eks. er det vanlig i Haugesund at før et 3.forsøk blir det gjennomført en hystorskopi for å sjekke at alt ser bra ut inne i livmora og så sjekker de at blodgjennomstrømmingen er bra nok. I tillegg setter de inn 2 egg ved siste forsøk dersom du har fått ut to egg som kan settes inn.

 

Lykke til videre!

 

Hei og takk for svar begge to :)

 

Jeg har gått på kortregime på Riksen begge ferskforsøkene. Jeg har fått 5 egg av god kvalitet på første forsøket. Da fikk jeg også to på frys. Det ene overlevde opptining. På andre forsøket hadde jeg samme medisiner og kortregime. Her fikk jeg to egg ut og 1 overlevde. De sier eggene er av så fin kvalitet at det bør bli barn av det, men det skjer jo ikke. De finner ikke den ene eggstokken min heller...har ikke hatt noen undersøkelser bortsett fra blodprøver og ultralyd. Føler det er så håpløst å skulle gå tilbake til Riksen om det er samme opplegget igjen. Føler jeg bare kaster bort tiden. Nå har de også fullt der frem til august. Uff...

Du sier ikke noe om hva slags diagnose dere har, eller hvor dere bor - da er det ikke så lett å komme med konkrete anbefalinger.

 

..men jeg vet at det er tøft, det eneste jeg kan si er at det dessverre er mange, mange som trenger mer enn de offentlig finansierte forsøkene for å bli gravide. Jeg ble gravid på 4. og 5. forsøk, selv om det ikke var antydning til positiv test på de første tre forsøkene + ett frys. Det var til tross for at Ullevål mente jeg var et svært godt kasus...

 

Hvis ønsket er stort nok, og dere kan ta dere råd til det, så vil jeg anbefale en 3-pk ved en privat klinikk. Før dere starter opp med det første private forsøket er det imidlertid viktig at dere har gjort alt av utredning og at dere diskuterer behandlingsplanen nøye, slik at dere kan gjøre noe annet enn dere så langt har prøvd.

 

Ofte handler det bare om å vente på det rette egget. Jeg vet at det ikke hjelper så mye, men det er sant.

 

Så vet jeg ikke hvordan dere lever mens dette står på? Det er viktig å være optimistisk realist, det er viktig å "ha et liv" utenom, å kose seg sammen, pleie forholdet, og fremfor alt passe på at livet ikke blir redusert til kun å handle om babylaginga. Da blir fallhøyden desto større, og det blir vanskeligere mens det står på. Enkelt å si, vanskelig å gjennomføre, men kjempeviktig!

 

Nå kan det godt hende at det siste forsøket er det som skal til for dere! Det aller viktigste er kanskje å ikke gi opp før dere faktisk er klare for å gi dere med forsøk på egenproduksjon av barn :-)

 

Dersom dere kommer så langt så finnes det også gode alternativer når det gjelder å etablere familie.

 

Ønsker dere lykke til!

Hei

 

Mannen har nedsatt sædkvalitet. Det er den eneste grunnen sier de. Jeg er veldig engasjert mens vi holder på med forsøk og ellers tenker jeg ikke så mye på det. Vi har det veldig bra sammen. Har veldig lyst på barn og har prøvd i flere år før vi fikk behandling på Riksen. Adopsjon er ikke et alternativ for oss.

Annonse

Veldig enig med MK73 at det e viktig å ha et liv utenom ja...

Jeg har nå 5 forsøk bak meg. På de tre første va jeg helt opphengt i dette her. Tenkte på alt jeg spiste og gjorde hele tiden. Gikk til akupunktur og all slags alternative greier. Hørte på alle kjerringråd...hadde faste tider der jeg skulle gå tur hver dag osv...lå med varmeflaske på magen hver kveld...alle testene va blendahvite....

 

Forsøk nr 4 gjorde jeg ingenting utenom det vanlige. Levde akkurat som før. Kosa meg med god mat, noen kaffekopper om dagen osv. Holdt meg unna røyk og alkohol selvsagt, men ellers ingen endringer. I dag har vi en sønn på 8 mnd og e nå gravid med nr. 2...Ikke at dette e noe fasitsvar altså, men tror det e viktig å slappe av og kose seg og. Lettere sagt enn gjort....:)

 

Jeg ville iallfall ha gjennomført det siste forsøket dere har.

Jeg følte veldig at for hver gang vi mislyktes så virket det som om sjangsene våre bare ble mindre og mindre...tenkte at vi nok aldri kom til å få det til. Legen vår sa at forholdene i kvinnekroppen eller kvaliteten på sæden kunne jo være veldig forskjellig fra gang til gang. En måned e det f.eks. topp forhold i livmoren, mens neste måned e det ikke fullt så bra. Dere har bare ikke truffet på de gangene med topp forhold enda. Men neste gang dere prøver kan forholda være supre vettu. :)

 

Ønsker dere masse lykke til fremover.

Ikke gi opp! :)

Klemmer :):):)

Hei og takk for fine svar :)

 

Ja, jeg har prøvd alt føler jeg også. Ikke stresse, ikke koffein, ikke sukker, vitaminer, ja, det meste som du sier. Ingenting av det har nyttet.

 

Sliter virkelig med tankene. Føler det som du sier at sjansene er mindre og mindre for hvert negative forsøk. Hvorfor skal det gå neste gang...

 

Tusen takk for oppmuntringene. Akkurat nå føles alt bare helt svart. Men jeg vet at etterhvert som dagene går kan det være at det føles lettere.

 

Klemmer! :)

Hei,

 

jeg vil anbefale lapraskopi før neste forsøk. Om det er fullt på riksen frem til sommeren kan du jo allikevel benytte tiden til det. Jeg er 32 år, gift med en kvinne (noe som fører til at vi får superspermen på huset), embryoene er at topp-topp-topp kvalitet, men det fester seg bare ikke.

 

Etter 5 inseminasjoner og ett ferskforsøk insisterte jeg på å få gjennomført lap. allerede nå, hadde et negativt fryseforsøk i ventetiden og var inne til operasjon i dag. Og gjett hva de fant? Endometriose. Det var ingenting som tydet på det, det vises jo ikke på UL. Men nå er endometriet fjernet, og om syklusen min oppfører seg som den skal, klarer jeg akkurat å styre unna påskestengt og kan sette inn fryseegg allerede i første syklus etter operasjonen. Nå er det ikke gitt at det lykkes allikevel, men du verden så greit å få det sjekket. Og det er mange som lykkes etter en lap. Ahus har kortere ventetid enn Ullevåll.

 

Fikk forøvrig en skikkelig smell etter siste negative, jeg også. Det har for en stor del gått greit, men denne gangen var det skikkelig vondt. Men det går heldigvis bedre allerede dagen etterpå.

 

Lykke til, jeg ville ihvertfall tatt det siste forsøket. Og så ser jeg at mange, mange har veldig gode erfaringer med Hausken om det ikke skulle lykkes.

 

Heia deg.

Oj, ja der sier du noe. Må jo være en eller annen grunn til at det ikke fester seg. Skal lese mer på endometriose og lap og foreslå det for Riksen.

 

Lykke, lykke til til dere! Håper det var det som skulle til. :)

 

Ja, den negative blodprøven slo meg helt ut igjen! Er jo som om et familiemedlem er død...helt grusomt.

 

Samboer vil ikke gi opp, for hva skal man da leve for, sier han.

 

Har lest litt om Hausken og Aleris. Har tenkt litt på Danmark også pga. assisted hatching. Får se når den mørke skyen letter etterhvert.

 

Tusen takk for lykkeønskninger! :) Klemmer

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...