video om keysersnutt

[Engla11]

Meget godt forklart video om keysersnitt.

http://www.youtube.com/watch?v=xyN48VnRYUY

 

Etter å ha sett denne videoen, vil jeg gjøre alt for å krangle til meg KS, gå til psykolog om nødvendig og snakke om min KJEMPEFØDSELSANGST . Bytte gynekolog og fødested, om det vil behøves. Bytte jordmor, hvis jeg vil føle meg krenket. Bytte psykolog, hvis jeg føler hun motarbeider meg. Nei, når det gjelder MIN fødsel så vil JEG bestemme hvordan jeg vil føde. Gidder ikke å føde på en gammeldags måte og utsette meg selv og barnet for diverse risiko, opprivninger, CP, inkontinens, you name it. Jobber i helsevesenet og har sett helt grusomme resultater av fødselskomplikasjoner. Når selve fødselen kan gjøres på fem minutter (vel, 45 min på å sy igjen da), med null smerte og bare et lite arr under trusekanten - er alt annet enn KS simpelthen UAKTUELT.

 

[Anonym bruker]

For det første så skjønner jeg at du har bestemt deg, du har latt deg skremme av de verste fødselshistorier. Jeg skal ikke prøve å få deg til å ombestemme deg. MEN...Jeg må bare si at jeg blir litt provosert av at du sier at det er null smerter. Det er det aldeles ikke. Mitt planlagte KS var såpass vond etterpå at jeg sa at jeg aldri ville ha barn igjen (jeg må ha KS, har ikke noe valg). Jeg hadde såpass mye smerter at jeg nesten ikke hodt ut, til tross for morfin og andre smertestillende preparater. Så det at du sier null smerte, da blir jeg provosert, beklager!

 

Og det heter ikke keysersnutt eller keysersnitt, men keisersnitt.

[Anonym bruker]

Et særdeles unyansert bilde av keisersnitt du har. Du kommer til å få en skikkelig nedtur etter keisersnitt ( om du får det innvilget). Det er slike som deg som gjør at resten av oss føler vi må krangle oss til å bli forstått.

 

Selv opplevde jeg ved forrige ks at bedøvelsen ikke fungerte, kjente de skar meg i magen og endte opp i full narkose, jeg lover deg at det ikke var smertefritt. Mitt første møte med babyen husker jeg nesten ingenting av fordi jm la henne til brystet mens jeg fremdeles var i "ørska" av narkosen. De første ukene sov jeg vanvittig dårlig pga smertene og var absolutt ingen god mor eller god kone for den saks skyld. Fikk betennelse i såret som gjorde at jeg måtte inn igjen på sykehuset. På toppen av det har jeg et ulekkert mageheng over arret. Går ikke i bikini for å si det slik....

 

[Anonym bruker]

Vel, jeg jobber også i helsevesenet, og for meg er det UAKTUELT med en operasjon som er unødvendig. Da kan du virkelig snakke om komplikasjoner, både når det generell kirurgi og fødselshjelp. Jeg undres over hvorfor du må poengtere at du jobber i helsevesenet, når nyere forskning - ikke den som strekker seg tilbake til 1967 - viser at jo høyere utdannet jo høyere utdannelse jo lavere frekvens av planlagte keisersnitt - i denne delen av verden, vel og merke. Både Sør- og Nord-Amerika, Australia og England har en sørgelig statistikk på dette, uten at de kan vise til bedre helse for mor og barn, snarere tvert imot. Var jeg deg ville jeg heller brukt psykologen alt det jeg kunne for å klare å overvinne "angsten" eller hva det nå er du mener du har. I mine øyne ser det ikke ut som reell fødselsangst, heller trass. Og jeg vet både med min erfaring fra jobben og min egen helse hvor utrolig høy man blir av å overvinne en angst. Ikke alle klarer det. Men med et slikt innlegg taler du absolutt ikke de svakes sak. Ikke alle klarer å gjennomføre en fødsel. Men å bare "trasse" gjennom noe på denne måten viser du egentlig hvor barnslig du er, hvor lite reflektert, og jeg håper bare du treffer noen som er rette nok i ryggen til å realitetsorientere deg.

[Anonym bruker]

Beklager at jeg sier det, men hvis du har det minste snev av helsefaglig utdannelse, burde du ha ha visst at det faglige grunnlaget for det du skriver er fullstendig feil. Anbefaler å få en gynekolog til å fortelle deg litt om ks, inkludert komplikasjoner under og etter inngrep samt følger for senere svangerskap.

 

Og smertefritt?? Du har aldri tatt ks selv, har du vel? Det har jeg. Både akutt og planlagt. "Smertefritt" er ikke akkurat det første ordet jeg tenker på, nei.

 

Jeg vet ikke om du har reell fødselsangst, eller om det er - som noen andre skrev - trass. Håper ikke det er det siste, for det gir kvinner som VIRKELIG har fodselsangst dårlig rykte.

 

Hilsen en med fødselsangst, erfaring OG et nyansert bilde på ks basert på kunnskap.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg synes hele dette innlegget til HI lyste av ironi. Om det ikke var ment slik, så lurer jeg virkelig på hva slags boble du lever i.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde KS fødsel for ca 3 uker siden. Mulig fødselen bare tok 5 minutter og igjenn syingen tok 45 min og at jeg bare får et arr under trusekanten, men skal love deg at alt dette gjorde vondt når fødselen var overstått. Første dagen hadde jeg problemer med å komme meg ut av senga selv. Måtte få morfin pga luftsmerter og etter rier de første 2 dagene. Kunne ikke gå oppreist de første 3 dagene ,kunne ikke sitte inn til sofa/stolrygg de første 4 dagene, Kunne ikke ligge i vanlig seng de først 2 ukene etterpå- måtte sitte i en stol og sove etter at jeg kom hjem fra sykehuset, Kunne ikke gå mer en svært korte distanser uten pause de første 2 ukene, Må ha hjelp til og bære alt som er over 4,5 kg i 6 uker,far måtte ta permisjon fra jobben for å hjelpe til med barnestellet de første 3 ukene.

Jeg har ikke fått rifter eller har måttet sy slik som enkelte må gjøre under vaginalfødsel. Jeg kan få urinlekasje som alle andre vaginalt fødende, dette som følge av 9 mnd graviditet.

Etter min mening skal man vite hva man snakker om før man sier at KS ikke er vondt. Nå hører det med til historien at jeg ikke hadde planlagt KS. Jeg var i vaginalfødsel men måtte av diverse grunner ta haste KS.