Flink pike? Tvil i fht sykemelding. Psykopat - sjef.

[Rosen]

Hei,

Jeg synes det har vært skikkelig tungt på jobben i snart ett år. For litt over en måned siden oppdaget jeg at jeg (vi) er gravid. Det er jeg og min mann veldig glade for. Samtidig merker jeg at jeg ikke greier å ha fokus på det hyggelige, da jeg mistrives så sterkt på jobben. Jeg har søkt andre jobber og lenge vurdert andre muligheter og fulgt med på utlysninger, men nå som jeg er gravid vil jeg ikke rekke å bli ferdig med en prøvetid før permisjonen starter.

Jeg har lest flere bøker i det siste om psykopater, narsissister og folk som tapper en for energi; og jeg har en slik sjef. Hun må kunne sies å være hverdagspsykopat: splitt og hersk, med meg eller mot meg, lyver, tilbakeholder informasjon, er uforutsigbar, har temperament, setter kjepper i hjulene for effektiv arbeidsflyt, er vekselsvis veldig sjarmerende og hyggelig, og en tyrann som kjefter og smeller. Hun truer med tilbakeholdelse av prosjekter, og snakker konstant negativt om sin sjef igjen. Jeg tappes. Jeg blir usikker. Jeg blir redd. Jeg får angstsymptomer. Jeg begynner å skjelve, svette, får mye muskelspenninger, jeg tenker på det konstant, jeg sover dårlig, jeg får kronisk diare. Jeg går til fysioterapeut, trener jevnlig, har forsøkt meditasjon og yoga, forsøker å få nok ro og hvile, har forsøkt samtaleterapi, akupunktur, kiropraktikk....men så lenge jeg utsettes for denne sjefen (nærmeste sjef), så får jeg mange psykiske og fysiske plager. I det siste har jeg vært svært umotivert, og vært redd for å bli utbrent.

Mitt dilemma er at jeg er flink pike. Jeg har dårlig samvittighet for å sykemelde meg. Jeg er redd for at folk (familie, kolleger, helsevesen) tror at jeg er en unnasluntrer. Jeg ER ikke utbrent ENDA. Jeg KAN presse meg på jobb.

Siste uken har jeg vært sykemeldt, og jeg er det i totalt tre uker. Jeg frykter at jeg bør være sykemeldt mye lenger, enn så lenge det ikke er en løsning på jobben. Det jobbes visst med en løsning parallellt; f eks at jeg kan rapportere til en annen person el.

Jobben har visst om dette lenge, og de har vegret seg mot å ta problemet på alvor, selv om flere har varslet om at det er uholdbart. Sjefen er jo også et menneske som må tas på alvor. Hun er naturligvis manipulerende og svært god til å fordreie sannheten og lyve, slik at hun ikke høres så ille ut som hun er. Hun tar ingen selvkritikk. Hun forstår ikke hvordan hun virker på andre. Typisk for hverdagspsykopater/narsissister.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg har gruet meg til å gå på jobb, er redd for å måtte inn på kontoret hennes alene og bli enten manipulert eller være en søppelkasse for all hennes frustrasjon.

Jeg leste også en fagbok utgitt av en dr med hvor det står at enkelte studier tyder på at betydelig stress over lengre tid hos mor når hun er gravid kan føre til ADHD, læringsvansker og mentale problemer hos barnet når det er født. Jeg vil jo aldri kunne tilgi meg selv å utsette fosteret for en slik risiko - akkurat som at jeg velger å avstå fra alkohol i svangerskapet.

Tvilen gnager meg uansett, da jeg får dårlig samvittighet for å være langtidssykemeldt.

Hva ville dere gjort?

Hilsen usikker.

[Anonym bruker]

Dette hørtes veldig likt ut på min sjef..helt pyton å være på jobb! Det ble værre etter jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg har i tillegg veldig vondt i bekken og er derfor 50%sykemeldt. Har vært det siden midten av januar (er 24 uker på vei nå) Jeg skal til legen igjen i morgen og kommer til å be om 100%sykemelding da. Jeg hadde også dårlig samvittighet for å gå sykemeldt, men nå bryr jeg meg KATTA om hvordan de for erstattet meg på jobb.

Jeg syns du skal gå til legen å snakke med han. Be om økt sykemelding.

Håper det ordner jeg for deg