Gå til innhold

Andre med barn som er vanskelige når det gjelder klær? Jeg blir helt gal av min jente på 3,5 år. Noen tips?


Anbefalte innlegg

Hun har alltid vært veldig bevisst på hva hun liker og ikke liker. Da hun fikk hår som 1 åring og jeg prøvde meg med en spenne eller strikk, var det helt uaktuelt, den ble revet ut med et hyl med én gang. Fra 2årsalderen har vi også hatt et kjempespetakkel med klær. Vil gjerne høre andres erfaringer - HVA GJØR DERE?

 

Hun har alltid likt å være naken, og er en varmblodig person (etter faren), hun fryser veldig sjelden. Jeg respekterer det, og tar ikke på henne veldig mye. Jeg har for lengst sluttet å drømme om at hun skal ha på seg søte, trange dongeriskjørt og topper med blonder osv. Det stikker og er stramt og all verdens fæle ting. Det er jo kjedelig, jeg skulle gjerne vist henne fram med fine og kule klær, men den pyntekampen orker jeg ikke. Hun går i de få kjolene hun liker.

 

Når det gjelder varme klær om vinteren, er jeg strengere. Det er viktigere enn å pynte seg. Ullgensere aksepterer hun. Men stillongs er forferdelig, det hater hun. Da blir det hyl og skrik. Og bukser er et stort problem. Jeg vet ikke hvor mange bukser jeg har kjøpt som hun aldri har brukt. Jeg kjøper selvsagt ikke stramme, vonde bukser, men alltid bukser med strikk, og som regel joggebukser. Men det blir også feil! Her om dagen kom jeg hjem med en rosa, deilig joggebukser med sånn mykt stoff inni. Det var SÅ EKKELT. Nå har vi bare 1 bukse hun liker, en rosa joggebukse i velur.

 

Hvordan skal man håndtere dette? Være streng og si at vi går ikke ut hvis du ikke tar på deg det vi sier? Da blir det hyl og skrik hver eneste gang vi skal ut, og det blir det ikke god familiestemning av. La henne bestemme helt selv? Da blir hun for kald. La henne få velge mellom to ting? Joda, høres flott ut, men hva hvis hun ikke liker noen av tingene. I dag fikk hun valget mellom den ekle, tjukke joggebuksa eller den tynne med stillongs under. Begge deler var feil, og jeg bar henne hylende ut i bilen og inn i barnehagen. Det blir ingen god start på dagen for noen av oss. Jeg er så lei!

Fortsetter under...

Jeg vil si at du bør ta kampen. Det blir nok en kamp, men årsaken til at det er slik er vel langt på vei at dere har latt det bli slik.

Vi hadde samme problemet med samboerens datter i 4-års alderen. Det skjedde gjentatte ganger at hun hadde skjørt og t-skjorte på seg i barnehagen midt på vinteren. Mora orka ikke å ta kampen og sendte ungen i barnehagen med skjørt og t-skjorte og dress utenpå. Det var noen grusomme morgener ei stund, men etterhvert så skjønte ho hvem som var sjefen og nå spør ho oss hva ho skal ha på seg eller om ho kan ha på seg det eller det. Det vil nok forandre seg etterhvert og gå litt opp og ned hvor samarbeidsvillig ho her, men denne snillismen hvor barna skal bestemme er ikke godt hverken for dem eller oss. De trenger regler og de trenger voksne som ta ansvar. Både når det gjelder klær og når det gjelder andre ting.

  • 4 måneder senere...

MIn datter har aldri vært glad i ull undertøy,men vanlig strømpebukser går greit for hun vil alltid gå i kjole og skjørt. Hun har i stor grad fått bestemme hva hun skal ha på seg og det synes jeg er greit så lenge hun har en mening om det. Min datter har også gått i t-skjorte på vinteren med en cardigan utenpå som hun tar av seg i barnehagen.

 

Barn er så forskjellige og formes i stor grad av foreldrene feks et barn kommer i ull longs mens en annen går i shorts.Er man vant til å pakkes på med klær for at foreldrene fryser blir gjerne barna slik også. Barn sier også ifra når de er for varme eller fryser.

 

La henne være med å kjøpe klærne. Vær konsekvent når du mener det trengs. Altså er det 10 minus og hun vil gå i t-skjorte så si hun må ha noe over eller joggebukse uten ull krever noe utenpå når hun skal ut. Inne i Barnehagen er det vel stort sett varmt nok til å gå tynnkledd.

 

Ellers så vet jeg det er bambus klær på markedet som er like varme som ull,men ikke klør og føles som bomull. Kanskje det hadde vært no.

  • 2 uker senere...

Samme problem. Lar henne velge mellom 2 ting, sier at hvis hun ikke velger innen jeg har telt til 10, velger jeg. Det gjøre susen. Hun skjønner da alvoret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...