Gå til innhold

Glad, redd, oppgitt.


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Har prøvd en stund å bli gravid, da jeg har PCOS (cyster på eggstokkene, som gjør at jeg har svært sjelden eggløsning). Er nå gravid, 7+6 i dag. Ultralyd om 8 dager, gruer meg. Det jeg lurer på er om andre har det slik at dere blir grepet av panikk innimellom, "Dette klarer jeg ikke" for så i neste øyeblikk å være livredd for å miste, og for så å glede seg til det som kommer? Det er så utrolig frustrerende, og når tankene kommer på at dette går ikke, må vente, kan ikke bli mor nå, så får jeg jo så uendelig dårlig samvittighet etterpå, for det var jo dette jeg ville. Og vil, tror jeg? Er så frustrert, føler meg som en forferdelig person.

 

Må nevne at jeg har slitt endel med panikkangst i flere år, og det er under disse stadig oftere anfallene de negative tankene er som verst på at dette går ikke. Er redd for at jeg skal få angst når ungen er kommet til verden, og at jeg ikke skal klare å ta vare på den. Var akkurat i familiebesøk, og når alle satt og "maste" om babyen, så fikk jeg et skikkelig panikkanfall, måtte bare dra hjem med en gang.. Slik blir det nesten hver gang noen snakker for mye om det som skal skje, da gjerne på en negativ måte " nå blir d ikke mye søvn, nå blir alt forandret, er du klar for dette, kan ikke være redd for sånn og sånn når du skal ha en unge. osv....."

 

Sorry langt klageinnlegg, må bare vite om NOEN føler det på samme måte... Er så lei meg nå

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143071172-glad-redd-oppgitt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Jeg skjønner hva du mener! jeg hadde det sånn de første ukene jeg fant ut jeg var gravid. Har prøvd i 6 mnd så jeg var rimelig klar. Men det ga seg etter noen uker. Det er helt annerledes nå. jeg er 12 uker i morgen og gleder meg og skulle ønske jeg kunne spole frem til oktober! Jeg kjenner at det kan bli irriterende og overvelmende når folk snakker som du skriver. men jeg gidder ikke høre på. jeg vet det kan bli tøft, men jeg tar det som det kommer. jeg kan ikke tenke på alt det verste som kan skje som min samboer. Dette er blitt gjort i flere år, hvorfor skal jeg bryte sammen?? I natt drømte jeg at jeg bare leverte babyen til min mor i tre uker. hehe.

Håper dette hjelper litt. :) Du er ikke alene :) Masse tanker surrer og det er nok ganske vanlig :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...