Dere som har to småbarn..

[Anonym bruker]

Hvordan er det i forhold til å ha en? Vi har en fra før. Fikk nylig flere posetive tester. Så trodde jeg var gravid, men de var vist falsk. Så nu foreslo mann min at vi sku bynne å droppe prevangsjon å kansje få nr to. Da kom skrekken litt opp:p

[Anonym bruker]

En er som ingen og to er som 10

Snakker av erfaring, har en tenåring. Veldig greit å reise på ferie og farte rundtover hele verden med bare en å holde øye med.. På butikken kan du bare ta ungen på hofta og løpe inn, eller ha på fanget på kafè.

Så fikk vi tvillinger, det er mye jobb

Tvillingvogn er det ikke plass til stort noen steder, ikke på bussen eller på kafè feks. Mange stellerom har ikke plass en gang. Skal du på butikken må du ha med vogn, er jo ikke to seter på handlevognene.

Alt tar mye lengre tid.

Men vet ikke hvor tette dine blir.

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

For å si det mildt: de som har ett barn har ingenting å klage på. Det er som en lek! To barn tar alt du har av tid, og tar all energien når du er kommet midt på dagen.

MEN nå har jeg to små med 13 mnd mellomrom, og storebror begynner å komme i trassalderen litt før tiden.

Jeg ville aldri byttet livet mitt bort for noe som helst selv hvor tungt det er. Og etterhvert vil denne perioden være over, og guttene er gamle nok til å forstå bedre på hva vi sier (storebror er 16 mnd så det begrenser forståelsen betraktelig).

 

Men hvis det er du som skal gå hjemme med de små (pappaen her har reisejobb og er lite hjemme) så synes jeg du skal være helt sikker på at du vil siden du sier skrekken kommer. Men så fort du er innstilt på det, så klarer du det. Utrolig kva man får til når man må:-)

Jeg vet jo ikke hvor gammel barnet ditt er eller hvordan situasjon dere har. Blir det 2-3 år imellom er det helt greit sies det, og er passe hjemme hver ettermiddag har du jo hjelp fra han :-))

 

Lykke til :-))

[Huldretussa ' en av hver sort']

Hvor gammel er barnet ditt da? Jeg har to "små", en på 1år og en på 3år. Går aldeles utmerket. Hadde gjort akkurat det samme om jeg skulle ha valgt omigjen. Men her er det snakk om å ta et valg som er riktig for deg og dere. Er det en spesiell grunn til at du har fått skrekken? Klart det blir mer arbeid, men også mange flere gleder!

[lambi]

Jeg har fått 3 på fem år, synes det har gått som en lek! Den største omveltningen for meg var å få førstemann, fra å kunne gjøre hva man ville når man ville det, så ble man plutselig "bundet", selv om det var på en positiv måte da! Men med andremann og med tredjemann er man inni det allerede, og med en positiv innstilling så har det vært en drøm! Tar gjerne en fjerdemann!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er som å ha et barn til det. Er helt uenig med de som sier at 1 er som 1 og 2 er som 10. 1 er som 1, 2 er som 2, 3 er som 3 og 4 er som 4. Og slik går det sikkert videre også ;-) Vi fikk 4 barn på under 7 år, så det er jo ikke supertett, men litt tett. Det er travelt når minstebarnet er under 2-2,5 år og fortsatt krever nærmest kronisk tilsyn, og man samtidig har et barn til som er så liten (3-4 år) at det trenger mye hjelp, og også må følges med på selv om det ikke krever fullt så mye tilsyn som et mindre barn. Når barna blir eldre opplever jeg det ofte som vesentlig mye mindre jobb med flere barn, enn med bare ett barn. De har hverandre, underholder hverandre og blir ofte mye mer selvstendige og tålmodige enn enebarn fordi de blir nødt til å dele, klare selv og vente på tur. Men for all del, det merkes jo at det er flere. Å bare ha en av ungene med seg på butikken er jo som å ha med ingen nesten, hehe... Du trenger i hvertfall ikke ta skrekken av bare to barn, det er en mengde folk flest takler adeles utmerket :-)

[Turbomamma<3<3<3]

Det er jo dobbelt så mye, av både jobb og glede!;D Merkes jo at det blir mer hektisk når man får mer enn en, men er man innstillt på at man vil ha flere så er det jo bedre å ta de i litt nær alder, enn å begynne på nytt hele tiden med den småbarnsperioden. Så er de litt på samme nivå når man skal gjøre ting og aktiviteter på fritiden osv.

Er ikke enig i at to er som 10 hvertfall..

Go for it!

[Anonym bruker]

Nikker helt enig i at verden ble snudd på hodet med nr 1, og at man er inni det når de neste kommer

 

Jeg er ikke enig i ordtaket at "En er som en og to er som 10". Det syns jeg virker som dårlig "skremselspropaganda" eller "stakkars meg, jeg har 2 barn og har såååå mye å gjøre".....

 

Jeg har to gutter, en på 5 mnd og en på 23 mnd. Da jeg fikk førstemann syns jeg det var tøft å "miste råderetten" over meg selv, og jeg klarte ikke helt å kose meg med den lille før han var 3 mnd. Så kom nr 2 og jeg klarte å nyte han fra første minutt.

 

Ja, det er mer som må planlegges når man har 2, men det er da ikke som å ha 10 barn??!?!? Det nekter jeg å tro, og OM det er sånn, så tar jeg gjerne 10 med en gang For jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn barna i livet mitt <3

[Anonym bruker]

Har en på 4 og en på 1. Det er travelt, men føles helt naturlig at vi skulle få to stykker ihvertfall. Så det er bare å kjøre på, om det ikke blir så veldig tett da. Det kan være mer slitsomt tror jeg.

 

Med tre år mellom forstår eldste mer, tror to-tre år mellom er bra, selv om jeg vil være forsiktig med å uttale meg, det er ulike grunner til at aldersforskjellen blir som den blir.

 

Største forandring fra en til to (i starten):

-ammesituasjonen: Ikke den samme roen som med bare en. Man har en annen som roper mamma mamma, eller kravler bak nakken på deg pga. litt sjalusi (dette bedrer seg etterhvert). Har du en dag alene med dem, skal du kanskje ta med eldste ut på lekeplassen med babyen med, jeg har ammet og skiftet bleier på lekeplass...

-man må kanskje levere den eldste i barnehagen og ta med den minste, litt mer slitsomt og ikke den samme roen som med bare en

-leggesituasjonen: Hvis man er alene er det litt mer utfordrende å få lagt to stykker (tips: bæresele som minste kan sovne i)

-Den eldste kan ha en tendens til å forstyrre den minste når han sover osv.

-Ikke så lettvint å ta med to i butikken, som nevnt. Unngår det mest mulig, drar f.eks. i butikken på kveldstid når de er lagt og en av oss kan dra ut.

 

Positivt (spesielt etter hvert)

-De har glede av hverandre og underholder hverandre. Den minste får gratis underholdning av eldste, så han har ikke vært så "krevende" på meg

-Den eldste kan læres litt opp til å ta hensyn, og etterhvert faktisk passe litt på den minste

-De lærer seg å ta hensyn til en annen, lærer hva kjærlighet til søsken betyr, og er stolte av den andre. Herlig å se!

 

Dere har antakelig mye klær som kan arves, så det har vært mye mindre jobb å finne klær - nå har vi to av samme kjønn da.

 

Kan ikke se for meg at det skulle vært noe annerledes! Men jeg tror to er nok for oss likevel.

[magica og lille tryll ♡]

Enig med Alva: en er som en og to er som to (to er som ti liksom?? Skjønner ikke det ordtaket...)

 

Jeg har to barn med 15 mnd mellom. Ja det er slitsomt, men det er det jo med en også. Nå er vi liksom inne i det, med bleieskift og nattevåk. Enig med det som blir sagt over her, det er større overgang fra ingen til ett barn, enn fra en til to. Man er litt mere lugn...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to enda, men tenker i utgangspunktet 2,5 år imellom så vi må sette i gang snart

 

Jeg tenker jo at dette har mye med hvilken innstilling man har, men også hvilke barn man får. Man kan jo få barn som er ekstra krevende eller veldig aktive og da vil det vel bli mer slitsomt enn for de som har veldig rolige barn. Men uansett så tror jeg ikke noe på at to er som ti...

 

Og til de som mener man ikke har lov å klage om man bare har ett barn så mener jeg at alle barn er ulike og at derfor mener jeg at noen har faktisk lov til å klage selv om man "bare" har ett barn...

 

 

[Lemonia]

Nå har vi bare hatt to barn i fire uker, men foreløpig er det helt uproblematisk. Eldstemann er 2 år 4 mnd. Han er veldig selvstendig og leker godt alene, så jeg trenger ikke underholde ham eller overvåke ham hele tiden. Han går dessuten i barnepark, så han er der ca 4 timer hver dag. Lillebror er veldig rolig, bare sover og spiser så jeg har masse tid til begge to og meg selv.