Jeg lurer litt på, hvis man har epilepsi og små barn.?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke mye om epilepsi. Men hvordan går det når man har det og små barn? Kan man være alene med barnet?

 

Beklager hvis jeg spør dumt, men jeg lurer.

[Anonym bruker]

Man kan være alene med barnet så lenge man selv føler det er trygt.

Jeg vet at mødre med epilepsi ikke har stellebord, men steller på badegulvet, f.eks. Det er slike småting man må tilrettelegge i hverdagen, men det er ingen hindring nødvendigvis så lenge man tar forhåndsregler.

 

En "erfaren" epileptiker kan også føle at de verste anfallene kommer, og kan da sikre seg før anfallet bryter ut.. (F.eks sette bremsen på barnevognen, ta av komfyren osv...)

[Anonym bruker]

Åja, så anfallene kommer ikke nødvendigvis helt plutselig og uventet?.

Da går det jo selvfølgelig an.

huff, kan ikke være godt og ha epilepsi.

[Anonym bruker]

Anfallene KAN komme plutselig og uventet, men jo bedre man kjenner sin egen sykdom, jo lettere kan man forutse anfallene. Heldigvis.

Men dette med å sikre situasjonene, og være beredt på anfall, er jo det lureste.

Ikke bære så mye på barnet, ikke legge det på stellebord, ikke bade det og passe på ved måltider..

 

Kan altfor lite om epilepsi selv, og mener alle burde vite mer om det!

 

20:57

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/31/433305.html

 

Forfatteren John Hollen viser hvordan familien Fagereng ble utsatt for særdeles krenkende overvåking døgnet rundt i 2002, etter å ha søkt hjelp hos barnevernet i Averøy kommune på Nordvestlandet. Familien ba om hjelp da de ventet barn, fordi den gravide led av epilepsi.

 

Åtte dager etter fødselen troppet barnevernet opp på sykehuset og slo fast at barnet måtte plasseres i fosterhjem. Resten er et mareritt av ulovlige vedtak og regulær forfølgelse som også forverret familiens helse og hindret et godt fungerende nettverk i å virke til barnets og foreldrenes beste.

 

Se også om samme sak: http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article397522.ece

[Anonym bruker]

Selvfølgelig var vi en del bekymret men det er nå en sjanse man må ta. Vi forsøkte å redusere farene. Alt bleieskift foregikk på gulvet, vi hadde ikke stellekommode. Jeg gikk ikke rundt med barnet i armene for å få det til å sove. Passet på at jeg fikk nok søvn selv, dvs mye avlastning. Hadde trappegrind fra jeg ble gravid.

 

Det gikk helt fint hos oss, jeg fikk første store anfall igjen når ungen var over året og det var midt på natten.

 

Jeg har hatt epilepsi i 10 år med store anfall uten forvarsel. Den som skrev at "erfarne" føler det på forhånd når anfall kommer vet tydeligvis ikke så mye om sykdommen. Når man får såkalt aura er det er anfall allerede, det kan bli et generalisert anfall, dvs ta over hele hjernen.

[Anonym bruker]

Godt at du skriver at du vet ingenting om det... For de aller aller fleste er det slik at anfalle faktisk kommer plutselig og det har ingenting med hvor godt man kjenner sin egen kropp. Sykdommen sitter i hjernen.

 

Noen vet hva som kan utløse anfall, som f.eks. flakkernde lys, alkohol, søvnmangel for å nevne noen, men veldig mange har ikke det. Da kommer anfall som lyn fra klar himmel.

[Anonym bruker]

Jeg skrev "kan"

Det er selvfølgelig forskjell på anfallene...

[Anonym bruker]

Det må jeg si.. All respekt til dere med epilepsi. Tror ikke det er noe og spøke med. Med så bra at det går såpass bra med deg da:)

kan jeg spørre, er det sånn at du blir veldig sliten etter et anfall? Jobber kroppen med alle musklene under et anfall, eller er det noe annet som skjer?

 

Hi

[Anonym bruker]

Ja, jeg skrev KAN - fordi jeg vet om tilfeller der epileptikeren har kunne sagt ifra før anfallet kommer.

 

 

[Anonym bruker]

En epileptiker blir som regel veldig sliten etter anfall, ja.. Men, det kommer også an på anfallets størrelse, og typen anfall.

Er ikke alle anfall som merkes engang...

[Anonym bruker]

Dette var i 2002? Her hadde jeg dratt til de rette myndighetene og kastet ut bv. Må ha lite å gjøre, bv i den kommunen.

[Anonym bruker]

Pappa kunne forutse sine anfall... han sa alltid at han så masse farger på øynene og rakk da og gå til sengen for å legge seg ned på mykt underlag. Etter anfallet ble han alltid veldig sliten og måtte ligge noen timer og slappe av/sove.

[Anonym bruker]

Finnes det ikke hunder som blir trent opp til og merke slike anfall?

 

Hi