Gå til innhold

Forteller dere sjefen deres om prøverørsforsøkene?


Anbefalte innlegg

Syns det er vanskelig å ikke si noe..for det blir jo litt fravær en periode. De lurer vel på hva jeg skal på kvinne-barn-senteret flere ganger på kort tid, samtidlig som de ikke har noen rett til å vite det. Vet liksom ikke hva som er vanlig jeg..sist gang fortalte jeg det ikke, men da ble jeg sykmeldt mellom egguttak og innsetting, og var på jobb noen dager før jeg ble sykmeldt igjen pga overstimulering(tapping, sykehusinnleggelse pga høy blodprosent osv).

Hva gjør dere? Denne gangen er det fryseforsøk.

Fortsetter under...

Jeg har fortalt sjefen min men jeg har da en veldig grei sjef ;) Og noen av kollegaene mine også vet men dei plager meg ikke med spørsmål untatt hun ei. Og det er greiest. Da kan jeg fortelle når jeg vil og hvor mye jeg vil. Ørker ikke å snakke om dette hele tida!!

Første gang var dette veldig sårt for meg siden vi hadde prøvd i så mange år uten å bli gravid på vanlig måte. Og alle på jobb hadde mast om jeg ikke snart skulle ha barn osv i mange år...skikkelig sårende når man sliter. Jeg fortalte det til ei etter at jeg ble gravid med prøverør..og begynte da å gråte på jobb..heldigvis såg ingen andre det. Etterpå gikk det greit å fortelle henne alt om dette, men jeg ville ikke fortelle det til alle siden jeg plutselig kunne begynne å gråte. Nå andre gang er alt litt lettere...dvs man vet mere hva man går til..og kan sikket takle det bedre. Jeg har også en veldig grei sjef og sånn sett kunne jeg godt ha fortalt det henne. Jeg får se hvordan det går og ta en avgjørelse der og da tror jeg. Av og til er det godt å fortelle det også, så møter man større forståelse for fraværet osv :)

Det er sant! Og folk er litt mere forsiktigere med å mase og spørre ;) men samtidig føler jeg at dei bryr seg om meg. God følelse. Jeg er sykmeldt nå i spray/spøyte perioden og dagen etter sykemeldinga ble levert ringte sjefen og var støttendes og jeg skulle bare ta det med ro og slappe av! Og ei anna sendte sms med gode ord... godt det der.

Hei Tyren

 

Jeg har fortalt det til min nærmeste sjef, men ingen andre. Har en veldig grei sjef, som til og med sendte meg sms med lykkeønskninger denne gangen :-)

 

Det er heller ikke så mange andre som vet om det nå når vi prøver på søsken, kun søsteren min og to venninner. Føles mye bedre enn forrige gang da nesten hele familien min visste det...

 

Jeg er veldig i tvil enda om hvor mange jeg skal fortelle det til. Sist var det mamma, pappa, ei på jobben og 3 venninner som visste det(etter at jeg hadde blitt gravid vel og merke..bortsett fra mamma og pappa som fikk vite det rett før jeg begynte behandlinga). Nå er det ingen som vet det, men regner med noen får vite det etterhvert..det spørs litt på formen også. Har igrunn lyst å fortelle det til sjefen, tror hun er veldig forståelsesfull. Samboeren min vil ikke at jeg skal si noe til de på jobben(vi jobber i samme bedrift), så derfor er det ekstra vanskelig. Men sjefen har jo taushetsplikt da, så INGEN andre får jo vite det forhåpentligvis! :=)

Takk for deres meninger/tanker! :)

Annonse

Vi er ikke igang enda med forsøk, men har heller ikke sagt det til noen. Venter på lap nå. Har heller ikke tenkt til å fortelle noe, verken til familie, venner eller sjefen. Sjefen har jo taushetsplikt, men jeg har erfart tidligere at det er ting som "lekker" fra min sjef. Så her i gården blir det ikke et ord fra meg, men det er jo i mitt tilfelle da.

Det er litt vanskelig å takle noen ganger når de maser om ikke jeg skal ha noen barn snart, men det går stort sett bra.....

Jeg sa det ikke første gang vi hadde forsøk,men dessverre så er det jo endel av oss som må igjennom flere førsøk,så jeg sa fra denne gang. Jeg grua meg veldig,siden jeg har en ung mannlig sjef,men det gikk kjempefint:-) Jeg ville det pga det blir jo litt fravær,og da kan det fort bli snakking i krokene,derfor er jeg nå heller åpen om dette,også når folk spør om vi snart skal ha nr.2(har en datter på snart 9)

Vi fortalte det ikke til noen sist (IVF for tre og et halvt år siden), hadde et fryseforsøk nå 7. mars og har ikke fortlat det til noen nå heller. Jeg fryker litt at sjefen og evt andre kollegaer vil tenke på meg som "snart i permisjon", og det er litt uheldig i min jobb. Dette kan jo ta tid, og så synes jeg at dette ikke angår noen andre. Man trenger jo ikke å fortelle at man skal på en kvinneklinikk heller. Jeg tok en tredagers ed insett denne gangen. Ingen som reagarte på det.

 

Men det er klart blir det mange forsøk, vil det jo etterhvert bli vanskelig å finne på unnskyldninger og da kan snakket lett begynne.

eg har fortalt det til alle på jobben, fant ut at det var lettest og fortelle dem det, for da er det lettere og forklare hvis eg får humørsvingninger og slik når eg går på medisiner, har fått en del av dem og da, og da er det lettere når de veit om det.

Og de på jobb er glade for at eg forteller det til dem, for da forstår de at det er ikke noe med dem når eg hisser meg opp i den perioden.

 

og med tanke på sykemeldinger, så er det og lettere og levere dem mener eg.

 

Lykke til med fryseforsøket :-)

 

klem :-)

Da har jeg også fortalt det til sjefen! :) Hun syntes det var kjempefint at jeg sa det, og hun var veldig forståelsesfull. Var bare å si fra om jeg trengte fri osv...så angrer absolutt ikke :) Vi må levere et skjema når vi skal ha permisjon for lege osv, og der stemplet jo dama på fertilitetsklinikken med deres stempel hvor det står fert. på..så fant ut at hun sikkert kom til å skjønne det likevel. Var på UL idag, men var "bare" 10cm(livmorslimhinne, eggpose??). Så skal på ny UL torsdag.

Føles som en lettelse at sjefen vet det, for det blir jo noen legetimer etterhvert. Blir vel mange spørsmål fra kollegaer også etterhvert, og alle kommer til å spørre om jeg er gravid..hehe..men da får de bare spekulere :)

Annonse

Jeg lurer også litt på dette.. Jeg og samboeren min har vært prøvere i snart 2 år nå, men har pcos og det har vist seg å ikke bli noe særlig enkelt for oss..

I tillegg så er jeg i helt ny jobb, og synes det er fryktelig vanskelig å si noe til sjefen om at vi prøver..Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Han har jo for det første ikke noe med det, og han vet at jeg har en sykdom (men har ikke gått ordentlig i deetaljer for han der).. Føler ikke at jeg trenger å si noe, men samtidig så vil jeg at han skal vite hvorfor jeg kanskje ikke er helt meg selv alle dager osv? (de dagene jeg er litt hormonell osv.)

 

Hva tenker dere?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...