Begynner å bli redd for jenta mi :( Hjelp

[Anonym bruker]

Hun har alltid hatt en sterk vilje...og alltid hatt mye følelser, men nå de siste mndene har det tatt helt overhånd.

Hun er som en tikkende bompe, plutselig kan hun klikke i vinkel for ting som at vi kjøper vaskemiddel i blå pakke når hun mener vi skal kjøpe den som har grønn pakke, at hun må kle på seg, at hun ikke får viljen sin på små ting osv.

Da reagerer hun med å begynne å hyle/rope/brøle, slå rundt seg, rive meg i håret, sparke og være helt vill...jeg mener det hun ser nesten besatt ut.

Jeg må holde henne fast for at hun ikke skal skade seg selv eller andre, og hun slutter ikke før hun nesten slutter å puste.

Slike episoder har vi sikkert en gang 50 % av dagene, og det er ikke bare til meg, men til pappan sin, min pappa, min mormor, min mamma osv

Hun har det trygt og godt, jeg og samboer krangler så og si ikke og aldri når hun er til stede.

Hun har mange rundt seg som viser henne omsorg, hun leker godt med andre barn (kan bli litt sint av og til men tyr aldri til vold), hun spiser normal sunn mat, får frisk luft hver dag sov

Vil påstå at hun lever et godt og stabilt liv...så jeg skjønner ikke hvorfor hun er sånn.

Jeg kan bli så sint på henne at jeg skriker til henne av og til og vet nesten ikke hva jeg gjør, og noen ganger har tårene kommet.

jeg har aldri tatt hardt i henne eller noe som kan ha bidratt til at hun kan tro at å ty til vold kan løse ting.

jeg forteller henne hele tiden at det er helt greit å bli sint men at hun ikke må slå osv.

hun trigger alt av følelser i en mens det pågår og når det hele er over så ser man at hun har kjempe dårlig samvittighet og er ikke seg selv lenge etterpå.

Hun blir veldig stille og ser trist ut.

Hun er ellers en veldig "normal" unge, alltid ligget litt i forkant på det meste og er flink til å lære, vise andre følelser osv

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg er blitt redd for å ta henne med ut for plutselig så starter det...

Noen som har innspill eller tips?

Jeg begynner å bli rimelig desperat

 

[Anonym bruker]

hun er forresten 4 1/2 år

[Anonym bruker]

Vi har også hatt det endel sånn med gutten vår. Nå er han eldre, og har litt mer kontroll på følelsene. Men angrer litt på at vi ikke begynte med eye-q tidligere. Han fikk høydose i 12 uker, og nå kan han få vanlig dose, men får likevel større dose flere dager i uka.

Hvis du googler forsøk gjort med eye-q så er det mye positiv lesning. Det er jo bare omega, så ikke bivirkninger. Kjenner flere som er fornøyd med dette.

På feelunique.com selger de flasker med 200 ml med sitrussmak, det står bruksanvisning på hvor mye de skal ha i pakken. Myyye billigere der enn i butikken. Kan kjøpe to flasker og likvel ikke være i nærheten av toll. Fri frakt. Dette alene fikser kanskje ikke problemet, men kan være med på å gi barnet et mindre agressivt indre. Vår gutt klikker nesten aldri nå lenger, før var det ganske ofte.

 

Ellers så kan det være en idé å låne bøker på biblioteket om barneoppdragelse og barns tankegang. Hvis barn blir kjeftet høylytt på, så blir de sintere og mer høylytte igjen. Kjedelig runddans. Merker selv at det hjelper å ikke rope og kjefte, de blir aldri snillere av det i lengden.

[Anonym bruker]

Høres ekstakt ut som min jente på 7 år.

Hun har vært sånn siden hun var liten.

Startet da hun var 10 mnd, og dunket selv hodet i gulvet, trappa, vinduskarmen hver gang hun ble frustrert.

Så har det eskalert, og vi har nå prøvd ut ALT av metoder, filming, samtaler +++ som bup har å tilby.

5,5 år etter vi første gang tok kontakt med BUP, har vi fått diagnose på henne, ADHD - kode- F90.1

 

En aggressiv variant av adhd.

Hun startet på medisiner nå i februar mnd, og det har faktisk blitt roligere hjemme her.

Hun har ikke hatt mer enn 3 anfall der hun har slått meg, på over 6 uker.

(før var det minst 1 anfall til dagen, ofte 3-4) og noen ganger varte de i timesvis.

Hun ble som du forklarer helt "borte" akkurat som rullgardinen gikk ned, og var som om i en slags trance, der ingenting kom gjennom til henne.

vi måtte kjempe og kjempe i mange år for å bli hørt, men først da hun startet å få anfall i bhg, og kaste møbler, slå personalet der da hun ble frustrert, så fikk vi gehør.

Om du har mistanker om noe hos barnet ditt, ta kontakt med legen eller helsestasjonen, og be om utredning.

Men vær forberedt på kamp..

 

Masse lykke til , og klemmer fra en som forstår.