Hvem har rett på barn?

[Lea85]

Nå har jeg sett og lest en god del om det som i disse dager har vært litt i media, altså ufrivillig barnløshet, bruk av surrogatmødre, kjøp av egg/sæd etc. Jeg må si at jeg synes det er skremmende hvordan utviklingen skjer, at hvem som helst bare kan "ordne" seg et barn, nærmest bare bestille det, fordi man mener at det omtrent er en menneskerett å få barn. Er det ingen andre som reagerer på dette? Kall meg gjerne gammeldags, men jeg mener at et barn bør ha rett på en mamma og en pappa (for dere som er blitt alene, ta ikke dette som kritikk!!!!) Bør man ikke tenke at et barn har behov for dette, og se bort i fra egne ønsker? Ser i Spekter på NRK at en kvinne sier at barnet hennes ikke har en far, men hvordan i all verden klarer man da å skape et barn. Helt ifra tidenes morgen har man måtte være to stk for å kunne skape et barn, for meg er det helt ulogisk at man alene skal være ansvarlig for å ha brakt et barn til verden. Hvor skal grensen egentlig gå? Hvilke rettigheter har barna oppi alt dette?

[tommelommelise]

OK, jeg kaller deg gjerne gammeldags:-)

 

Man skal forøvrig være veldig tøff i trynet for å "fordømme" valg tatt i en situasjon man ikke er i nærheten av å ha opplevd selv!

[Gjest]

Alle har rett å få barn, men av ulike grunner er det ulike vansker for noen mennesker å få det til.

 

Langt utdanningsløp leder gjerne til at noen oppdager at tiden er ved å løpe fra dem, men de har jo gjort alt riktig iht normer pådyttet av dem av samfunnet.

 

Han / hun steril. Hvorfor er de det? Kan det tenkes at vi blir mer og mer utsatt for ymse giftstoffer i vår hverdag - du vet, den hvor vi betaler skatt og moms og moms på skatten, dvs at staten tjener penger på menneskenes bekostning - vi blir mindre reproduktive.

 

Ja, det fins en haug med unger som vil bli adoptert. Men så fins det et regelverk som effektivt stopper den drømmen (selv om det nå loves endringer)

 

Hvem er du som dømmer dine medmennesker til et barnløst liv?

[Lea85]

Nå snakker jeg ikke om mennesker som har blitt utsatt for skumle stoffer, eller de som prioriterer utdannelsen sin. Her snakkes det om at hvem som helst kan bestille et barn, så lenge en har råd til å betale. Og at det tilsynelatende ikke stilles noen spørsmål rundt en slik prosess. Man fordømmer heller ingen ved å stille et spørsmål om hvem som skal se til at barnet får et godt utgangspunkt. Dersom man setter det litt på spissen kan man jo se for seg at det er greit at en 60 år gammel mann skal få et eller flere barn fordi han har prioritert jobben, ikke funnet kjærligheten etc. Alle har jo rett på barn!?

[Tauriel]

kan faktisk være ganske enig med deg i det med surrogatbarn. blir litt for ille når man bare kan bestille barn på nettet. skal man åpne for dette skal surrogat handelen bli like streng som adopsjon.

 

jeg blir alenemor til sommeren (komplisert forhold til barnefar), jeg ønsker flere barn senere, men da med en ny mann i fast forhold. jeg gjør ikke slik som det i media, bestiller meg et barn. blir jeg alene resten av livet så skaffer jeg ikke flere, bare for jeg kansje senere dypt ønsker meg et

 

til slutt ender vi vel opp med designer merker på barn, hvis man ikke får dette mer strengere. for utviklingen hittil synes jeg er ille

[tommelommelise]

irriterer meg at jeg engasjerer meg i dette men dog....

 

Man bestiller ikke barn på nettet! Sett deg inn i saken før du uttaler deg. Jeg tør vedde på at de som bruker surrogat har sine grunner til å gjøre det.

 

Du vil ikke ha barn utenfor forhold igjen? Neivel deg om det. Forskjellen er vel her at DU kan bære fram barn, har du fjernet livmor feks er det hakket vanskeligere.

 

Det er ikke snakk om designerbabyer, det er snakk om folk som ønsker seg barn men som av ulike grunner ikke kan bære fram dette selv.

[VeslaMai]

Jeg har ikke rett til å få barn, hvor står det?

Har dømte pedofile rett til å få barn?

Har den narkomane kvinnen i parken rett til å få barn?

Har mitt søskenbarn, som har svært lav IQ, rett til å få barn?

Har min barnløse søster, som er et fantastisk menneske, rett til å få barn?

Ingen mennesker er født med retten til å få barn, å få barn er en nødvendighet for at menneskearten skal overleve. Å få barn er fantastisk eller fælt (det kommer an på de som opplever det). Å få barn er mange ting, men det er ikke noe man gjør seg fortjent til eller har rett til.

 

Å stille spørsmål rundt kjøp av livmor, embryo, sæd og egg er helt på sin plass. En saklig diskusjon er vanskelig fordi det er mange følelser involvert. Det er ingen som dømmer andre til et barnløst liv ved å peke på at det er en skummel utvikling det vi ser i dag.

 

Det er vanskelig for oss som ikke er ufrivillig barnløse å sette oss inn i en situasjon der man ikke kan få barn. Det samfunnet man møter i dag krever nærmest at man skal reprodusere dersom man er i et forhold som varer over noe tid, og man blir sett på som egoistisk dersom man velger å ikke få barn. Og det er de ferreste som skriker ut at de ikke kan, så mange rundt antar at de velger en barnløstilværelse. Så det er ikke lett å være barnløs - uavhengig om man er det frivillig eller ei. Det må være sårende for de som er ufrivillig barnløse å høre at de ikke har rett til å få barn eller at det de ønsker seg mest av alt er "feil". Men livet er ikke lett, det er ikke rettferdig og det kommer det aldri til å bli.

 

Jeg personlig mener det er en skummel utvikling at man kan kjøpe seg en livmor eller gå å bli inseminert på en klinikk. Jeg tror generelt at barn med en foreldre har en like god oppvekst som barn med to foreldre. Men det er i mine øyne ikke rett at enslige skal kunne "lage" barn fordi det er noe man har lyst på. Det er heller ikke rett at de som ikke kan lage barn naturlig skal ha lov til å kjøpe livmor og embryo fordi man ønsker seg barn. Hva er galt med adopsjon? Det er ikke biologisk barn av foreldrene? Vel, viss det er det det handler om burde man ikke ha barn uansett om man kan få eller ei. Er man for gammel til å adoptere, ja - det burde man vel tenkt på før? Er man ikke skikket? Vel, den snakker for seg selv. Har man ikke råd? Nok et bevis på at livet er urettferdig.

 

Så hvem er jeg, jeg som "dømmer mine medmennesker til et barnløst liv"? Det er ikke så lett å svare på, da jeg er mer enn bare en mening, men jeg er bl.a. snart mor til en liten jente og søster av en ufrivillig barnløs..

[Varulven]

Det har mange sider dette her. Mange grunner til at folk ikke kan få barn på vanlig måte og mange hensyn å ta.

 

For min del ser jeg det sånn at ingen har rett til å få barn, men alle har rett til å prøve å få det.

 

For meg står hensynet til barnet først: Barn har rett til å vokse opp med kjærlige foreldre. Noen ganger kan det være bedre å ha en kjærlig forelder, enn to som gir blaffen. Noen ganger kan det være bedre å ha to foreldre av samme kjønn som virkelig har ønsket seg dette barnet, enn å ha en normalfamilie der man egentlig ikke hadde noe ønske om barnet.

 

Synes det er viktig å huske at vi ikke eier barna. Vi får bare lov til å låne dem for at vi skal hjelpe dem til å bli selvstendige individer. Sånn sett er det knekkende likgyldig om det er surrogatmødre, donoregg eller donorsæd inne i bildet, om det er adopterte eller egenfødte eller fosterbarn. De SKAL ha en god og trygg oppvekst. Det er det som betyr noe.

 

Selv har jeg sett et ungt par som har tatt abort fordi fosteret skulle ha blitt født i feil måned. Jeg har også sett et par som gråter fordi det viste seg at de skulle ha tvillinger i stedet for en, og det hadde de ikke tenkt seg. Jeg vet om mennesker som har tatt abort fordi det ikke var plass til flere barn i bilen.....

 

For meg som ufrivillig barnløs, er det IKKE ok. Men det er ikke stort jeg kan gjøre med det.

[førstogsist]

I mine øyne er det ikke en menneskerett å få barn. Men, hadde jeg ikke kunnet få barn selv, hadde det nok fort blitt et sårt savn. Vi mennesker vil ha det vi ikke kan få. Noen ganger blir det en besettelse. For barnløse er nok verden urettferdig. Men, behøver man virkelig barn for å realisere seg selv?

[Tauriel]

det er ikke så lenge siden at her på barn i magen var det en reportasje om et par som faktisk bestilte barn via internett.

 

surrogaten ble bestilt en plass, donorene en annen plass, og med hjelp av skype ble stortsett alt gjort via nettet..

 

så jo det går ann. kan finne linken til deg også hvis ikke reportasjen er forsvunne

[Tauriel]

du kan vel lese her:

http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/bligravid/barnloshet/article576350.ece

 

-----

 

åpnes det for fri bruk, så da kan jeg som kan bære fram barn, men blir forferdelig dårlig av det også bruke dette tilbudet.

 

eller er det feil?

 

(ikke at jeg kommer til å gjøre det uansett)

[knøtta]

Det aller viktigste er ikke hvordan et barn kommer til verden, men at når det kommer er det ønsket og elsket mer enn noe...

Når man tenker på hvor mange som får barn som ALDRI burde fått noen er det mer skremmende for meg enn hvordan et ønsket og elsket barn ser dagens lys.

 

[edition]

Jeg syns barn har rett på personer som viser omsorg, kjærlighet og ansvar. Som er glad i dem, tar vare på dem, bryr seg og ser dem. Som setter grenser, støtter og hjelper dem frem. Om dette er homofile, enslige, ufrivillige barneløse eller hvem pokker som går til en surrogatmor/klinikk el. for å få barn er likegyldig, så lenge de er en omsorgsperson for barna.

[shalin]

Dessverre er det mange idag som får barn som ikke burde hatt barn spør du meg...

Jeg er ikke enig med alle som skriver her,det forventer jeg jo ikke heller,folk er jo forskjellige,MEN en ting vil jeg si,og det er at de som får barn uten hjelp og noe pes vet ikke om hvordan den andre versonen er... Jeg er selv under IVF behandling,pga en legetabbe,jeg ble kondisert for celleforandring,og etter det kunne jeg dessverre ikke få barn selv.

Jeg er så heldig at jeg har en datter som er født før den feilen ble gjort,men jeg kan love dere at vi har hatt mange frustrerte år med prøving før legene endelig fant ut at kondiserinen var grunnen til at jeg ikke ble gravid igjen.(noe jeg selv hadde påpekt i mange år)

Det er ikke bare bare å være prøverørforsøker heller,vi måtte igjennom masse tester(i Norge må man være samboere eller gift også,men i Danmark og andre steder er det annerledes,og det er jeg litt imot)

,det er ikke bare å bestille time,så er vi igang. Jeg har gått på mange hormonkurer,og hatt flere negative forsøk..det er masse venting og mye greier man skal igjennom før man kommer så langt at man kan sette inn egg.

 

Så før dere som blir gravide på egenhånd dømmer oss som faktisk sliter,så prøv å forstå hvorfor vi tenker tanken på både surrogati og andre løsninger,det å få barn er vært høyeste ønske,og jeg som allerede har ei, vet hva jeg går glipp av,og det er mitt værste mareritt!!

Derfor blir alle muligheter fristende..(men er enig at de bør ha en mor OG en far)

Men det burde ikke være en menneskerett å få barn,det er dessverre mange barn som lider idag.

 

 

[Gjest]

Absolutt ingen har "rett" på å få barn! Det er ingen menneskerett å få barn!

Skal pedofile som misbruker småunger få barn fordi de har rett til det? Skal narkomane som ruser seg under svangerskapet og føder barn med abstinenser få barn fordi de har rett til det? NEI!

Homofile må gjerne få barn for min del. Enslige også. Folk må gjerne bruke surrogatmødre for min del. Ikke alle har mulighet for å lage et barn på egen hånd og dersom de har en drøm og et stort ønske om å oppfostre et barn burde de få det.

Jeg synes de burde teste folk før de fikk barn. Er så mange som ALDRI skulle hatt barn.

Jeg og BF har laga vår klump på den naturlige måten, men hadde ikke det vært en mulighet hadde vi prøvd andre muligheter, men vi har heller ingen rett til å få barn, kun et stort stort ønske og drøm!

[Engla11]

Det er ingen menneskerett å få seg barn barn, men det er menneskerett å ønske seg barn. For øvrig, må du få vite at alle barn som er kommet i verden på de måter som du i dine (merk: dine!) øyne stempler som nærmest uverdige, har en ting felles: de er sterkt ønskede og kjært elskede barn. Og dette utvilsomt gi dem forsprang senere i livet, om du ønsker det eller ei.

[<309+12<3]

Dette er ett tema som kan gå LANGT!

Jeg tror det at det å få barn er opp tiul hvert enkelt individ, men det skal sies at jeg blir ganske lei meg når jeg hører om alle de barna som ikke har en mor eller en far, fordi det har skjedd noe med foreldrene. Eller at de har forlatt barnet...

 

DA blir jeg litt lei meg.

Jeg har selv en søster som prøvde i 5 år for å få barn. Hun fikk ikke det med sin samboer. MEN da de fant ut at mannen hadde for dårlig sædkvalitet prøvde de sæddonor, og det KLAFFET med første forsøk..

SÅ jeg tror det at hvis man skal åpne munnen sin i en sånn diskusjon så skal man enten ha opplevd det selv, eller så skal man ikke kommentere det..

Man vet aldri om det er en som virkelig sliter med å få barn!!

Så min konklusjon er at det er opp til hvert menneske, men ikke alle er egnet seg til å få barn!!!

 

 

[Ster IL]

Enig med deg MammaNoah dette temaet kan gå langt.

Tydelig hi aldri har vært i nærheten av problemer med å bli gravid.

 

Jeg prøvde å bli gravid fra jeg var 21 år, men graviditet uteble.

Vi så for oss et liv uten barn.

Plutselig ble jeg gravid i en alder av 34 år, fødte en velskapt gutt da jeg var 35.

Så kom enormt lengsel etter søsken og flere barn, er enebarn selv.

Var gjennom flere ivf forsøk både her og i utlandet uten hell.

 

Gynekologen min på Volvat foreslo eggdonasjon (ed) dette er ikke lov her hjemme så tok turen til Danmark.

Satt inn to egg har tvillinger i dag:)

 

Nå er vi endelig en ordentlig familie.

Jeg kan kose meg med mine barn, ikke bare låne andres for en kort stund.

 

Solgte litt av sjela mi med det innlegget her så håper hi kanskje prøver å forstå andres situasjon fremover.

[tingeling71]

"(...)Ser i Spekter på NRK at en kvinne sier at barnet hennes ikke har en far, men hvordan i all verden klarer man da å skape et barn. Helt ifra tidenes morgen har man måtte være to stk for å kunne skape et barn, (...) "

 

Den kvinnen du snakker om setter kun ett skille mellom donor og det mer følelsesladde begrepet far. Det vil bare si at barnet ikke har en biologisk mannlig omsorgsperson, men har sitt mannlige biologiske opphav hos en donor. Det er i grunnen ikke værre enn det. Barnet kan likevel få en omsorgsperson inn i livet etterhvert som er mann.

[ana baroma]

Ja, hvem har rett på barn?

Dette er en stor og viktig debatt, og jeg skulle ønske at den kunne ha hatt et annet utspring enn fattige surrogater i India. For her er det mange ting som må debatteres. For eks om vi synes det er ok at en kvinne bærer fram et barn for andre, hvem er mor, skal eggdonasjon sidestilles med sæddonasjon, osv.

 

Jeg skjønner at det ikke er lett å skjønne at folk er villige til å gå så langt som de gjør. Jeg forstår det, for nylig ble jeg selv mor til et barn født av en surrogat i USA. Jeg har gått en lang vei, og vi ville ikke blitt godkjent som adoptanter, bare så det er sagt. Adopsjon er forøvrig et ansvar alle harm, ikke bare ufrivillig barnløse. Men det var en digresjon.

 

Vi har brukt over en million kroner for å få dette barnet. Svært lite gikk til surrogaten. Men advokater og medisinsk behandling koster mye. Vi fikk et barn, og jeg fikk en ny søster. For så nære er surrogaten og jeg. Vi har fått et dypt og godt forhold, og jeg savner henne hver eneste dag. Selve prosessen gikk på skinner, alle ble fulgt opp, og surrogaten sa fra seg foreldreretten flere ganger i retten. Vi ble grundig sjekket før vi fikk sette igang, det er ikke bare å bestille på nettet.

 

Surrogati i fattige land er et kapittel for seg, og her får kyniske folk fritt spillerom. Men jeg mener at dette må bli lov i Norge, så slipper vi at nordmenn reiser til blant annet India for å få barn.

 

Jeg angrer ingenting, men det er ikke en lettvint løsning. Så diskuter gjerne, men kanskje man kan moderere ordbruken litt?? Jeg har ikke kjøpt noe barn, og surrogaten mener ikke at hun har solgt noe barn til oss. De få kronene hun fikk er ingen kjempesum, og hun mener selv at den største gaven var å kunne hjelpe oss. Det finnes noen som er større mennesker enn vi egentlig kan fatte...

:-)

[mia_maria]

Gravid i hjertet: Godt å lese et så velskrevet og seriøst innlegg.

Gratulerer så mye med endelig å ha blitt mamma!