gruom opplevelse :-(

[boo]

ultralyden i uke 18 gikk ikke som forventet....selvom jeg på en måte følte at noe var galt..men hadde ikke regnet m å få beskjed om at hjertet ikke slo...vi fikk et salg i trynet,grusomt :-(

måtte føde den lille,..det var det værste jeg har gjort i hele mitt liv,.en liten gutt m figrer og tær,stakar liten....... han vil bli gravlagt på en minnelund,noe vi syns er ok. vet ikke om jeg tør prøve igjen,.men vil vel innerst inne prøve igjen en dag,men hvor lenge bør man vente..? måtte få ned noen ord,.er helt uvirkelig dette,.aldri følt meg så hjelpesløs :-(

[1 barn for lite]

Hei.

Jeg mistet min sønn i uke 21.Dette skjedde i oktober i fjor.

Vi følte det riktig å prøve igjen med en gang.(etter å ha hatt 1 menstrasjon mellom)

Jeg ble gravid ved første forsøk.Ble veldig glad men sliter veldig med nerver og angst.Er redd jeg skal miste igjen.

Jeg er nå litt over 16 uker på vei nå.Ble sykmeldt noen dager fremover i dag.Føler press nederst i magen.Og med alle tanker å psykisk påkjenning så er jeg ganske uttafor for tiden.

Venter liksom bare på at det skal gå galt igjen.

Tror man vil ha det sånn uansett hvor lenge man venter med å bli gravid igjen.Jeg føler fortsatt at det var riktig å bli fort gravid på nytt.

[boo]

hei.

ja,.det er akkurat det jeg er redd for og...blir jeg gravid igjen vil jeg være overnervøs for at det skal gå galt igjen,.fikk beskjed om at vi skulle få tett oppfølling ved evnt neste graviditet,.får du det nå?

jeg føler meg bare tom og rar,..men jeg vil så gjerne prøve igjen etter første menstrasjon,mens samboer er mer usikker på om han vil ,..for dette tok han også så veldig tungt :-(

jeg/vi syns det er så leit med alle som bagatelliserer det hele sånn,..det er bare prøve på nytt og kan det være så ille da sier mange...det gjør det ikke bedre akkurat.

håper alt går bra for deg og bebisen din :-)

klem

[Carina har to små gull]

Heisann.

Veldig trist å lese om det du måtte oppleve.

Skjønner godt at du føler deg tom og rar. Jeg mistet en gutt i uke 20 i februar-09. Han var død da vi kom på den ordinære ul. Jerg måtte også føde han ved at fødselen ble satt igang. Det viste seg etter obduksjonen at han var veldig syk og hadde dødd pga misdannelsene han hadde. Vi valgte å begynne å prøve igjen etter at vi hadde fått svar på obdusjonen og etter at de hadde testet oss ut med ulike gen prøver. Vi kunne velge om vi ville vente en mens, men vi ville vente på resultatet. Jeg hadde et enormt behov for å bli gravid så fort som mulig igjen. Følte at dette kunne ta bort noe av sorgen. Vi var veldig flinke å snakke sammen og visste hele tiden hva den andre følte.

Om du ikke har fått tilbud om det syntes jeg du skal be om å få snakke med en sosionom. Jeg fikk det tilbudet etter fødselen og syntes det var helt fantastisk å få snakke med noen som man ikke kjente. Hun fungrerte som en slags psykolog.

Gutten vår ble lagt på minnelund.

 

Jeg stresset nok med å bli gravid etterpå for det tok en stund for spira satt igjen. Men nå har jeg 3 uker igjen til termin Venter ei jente og svangerskapet har vært tungt med masse tanker og bekymringer. Men har hatt en fantastisk oppfølging fra sykehuset med mange ul.

Jeg var nervøs helt fram til jeg begynte å kjenne daglig liv, først da kunne jeg slappe av. Men til tider kommer engstelsen over meg igjen. Jordmor har under svsangerskapet snakket mye med meg om dette.

 

Håper du blir fort gravid igjen. Mange klemmer til deg.

[1 barn for lite]

Jeg får god oppfølging av sykehuset ja.

Følges opp av lege og med jordmor samtaler.

Har allerede hatt to ultralyder og skal på ny ultralyd om 2 uker.

Nå for tiden er ikke formen min noe særlig kan du si.

Sykmeldt noen dager. Har kjennt press nederst i magen.

Og nervene er helt på styr. Nervene gjør jo at jeg kjenner mye galt med magen nå. Venter i grunn bare på at vannet skal gå å at jeg mister enda en sønn.

Går på wc mange ganger om dagen for å se etter blod i trusa.

Håper denne fasen går over snart og at lille mirakelet i magen har det bra.

Veit ikke om jeg takler å miste igjen.