"Mamma" - når sier de det?

[Gjest poäng har fått baby <3]

Gutten min er 7 måneder og ved tre anledninger den siste uka har han sagt "mamma". Ikke så lett å vite om det er mamma, som i meg, han roper etter, eller om det er lett å si/artig lyd.

De gangene han har sagt det så har han vært på fanget til noen andre enn meg.

Første gangen var han blid, andre gangen sutrete og siste gangen sint når han sa det. Han har ikke sagt mamma ellers.

Vi tror at han mente mamma, som i mamma. Men er ikke det veldig tidlig?

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Nei, jeg har inntrykk av at det er helt vanlig fra 6 mnd. Guttungen vår begynte å si pappa da han var 6 mnd og mamma da han ble 8 mnd. Jeg hørte noen "mapa" og "mamama" på babycallen noen ganger før dette, men er litt usikker.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Lurte på det samme selv, så jeg googlet litt, og i følge de fleste kilder vil ikke babyen begynne å si bevisste ord før nærmere 1 års alder. Se f.eks disse;

 

 

Språk:

 

Når babyen er rundt 9 måneder vil hun forstå når du sier nei, selv om det ikke alltid har den effekten du ønsker. De forstår også hva "ha det" betyr, og når de er 8-9 mnd. er de ofte sterke nok i håndleddet til å vinke med hånden. Jo mer du snakker med babyen, jo mer vil det imitere lydene dine. Pek på øyne, nese og munn og si ordene. Babyen forstår ikke hva det betyr til å begynne med, men det er en morsom lek. De første ordene kommer sjeldent før etter fylte 1 år.

 

http://mammanett.no/baby/6-12mnd

 

 

Norske barns ordforråd

 

Alder: Klarer å si: -- Klarer å forstå:

8 mnd.: Ingen ord --- 0–50 ord

12 mnd.: 0–20 ord --- 20–160 ord

16 mnd.: 5–80 ord --- 60–260 ord

20 mnd.: 30–250 ord --- 140–370 ord

24 mnd.: 170–420 ord

30 mnd.: 450–650 ord

36 mnd.: 600–700 ord

 

Høsten 2008 sendte forskere ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo brev til over 20 000 norske foreldre, for å få deres hjelp til å kartlegge hvordan det står til med språkkunnskapene hos norske småbarn.

 

Fra halvannet år

Undersøkelsen viser en veldig klar tendens til at barns språkutvikling virkelig tar av i 16–18-månedersalderen. Før det kan nesten ingen av barna si noe særlig, men fra da og fram mot 2-årsalderen nærmest eksploderer ordforrådet.

 

Ved 3 års alder kan de aller fleste barna si nesten alle ordene skjemaet spør om.

 

En del av undersøkelsen spør også om de yngste barnas handlinger og gester, som kan forstås som kommunikasjon. Her viser det seg at en del barn allerede fra de er 8 måneder gamle klarer flere av tingene testen spør om. Det gjelder slik som å strekke armene opp for å bli løftet, rekke fram en leke, riste på hodet for «nei», og enkelte leker som «borte- borte- titt titt» og «bake kake».

 

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/utvikling/article508854.ece

 

 

Mange babyer vil imidlertid si mama/ mamama/ bababa osv tidlig, fordi det er enkle ord med repeterende lyder, som hjernen deres responderer positivt på og som de liker å høre og bable med.

 

Da eldstejenta mi var 8 mnd gammel begynte hun å bruke "mamama" lyden mye, og gjerne i settinger som gjorde at jeg trodde det var bevisst. Men da hun var like over 1 år gammel begynte hun plutselig å si "mamma" på en helt annen og mye mer bevisst måte (hun så meg inn i øynene, pekte på meg osv), og først da skjønte jeg at de første lydene hennes ikke var så veldig bevisste likevel kanskje.. Men ikke så lett å si, ingen regel uten unntak osv..

 

Men hun sa to ord klart og tydelig fra hun var 9 mnd gammel, og det var "boda" (som betydde bil) og "nei nei". Hehe, jeg sa myyye NEI til henne den sommern der, siden hun var oppi skuffer og skap heeele tiden, og plukket og spiste på alt som IKKE skulle spises på Hun var også lidenskapelig opptatt av biler, så hver gang vi trillet tur med vogna og det kjørte en bil forbi utbrøt hun "boda" med stoor glede i stemmen. Eller hun kunne stå i vinduet, og når det kjørte en bil forbi så pekte hun og sa "boda".

 

"nei nei" sa hun når hun krabbet forbi "forbudte" ting som f.eks stikkontakter, mens hun ristet på hodet samtidig hehe Denne bevisste måten å bruke ordene på var annerledes enn mama-lydene hennes i starten, og jeg husker at det virkelig løsnet på språkfronten den vintern hun var 1 - 1,5 år gammel, med små setninger og nye ord hele tiden. Veldig morsom tid =)

[mammaløve]

Hehe, vi har en pappa-gutt vi! Trodde lenge han bare syntes det var en gøy lyd, og han babler ofte "papapapa" når pappaen kommer hjem fra jobb eller leker med han på gulvet. Men så ble pappaen innlagt på sykehus noen dager, og jeg hørte ingenting til pappa-lyden så lenge han var borte. Men den dagen vi reiste for å besøke pappaen på sykehuset fikk pipen en annen lyd. Straks småen fikk øye på pappaen sin ble han helt vill og ropte PAPPA, PAPPA i en slags blanding mellom gråt og glede. Vi konkluderte med at han har en ganske klar forståelse av pappa-ordet. Han kjenner jo igjen andre ord og uttrykk som "gap opp", "hvor stor er du", "opp med rumpa", så det er kanskje ikke så rart at han "forstår" pappa og mamma også. Kjekt at det er lett å si også! Han er forresten 8 måneder nå.

[Trultemor73]

Gutten min sa mama, papa og dædæ når han var 8 mnd. Når han var 10 mnd sa han også haba hada. Det er på en måte å leke med lyder. Han bruker de jo ikke funksjonelt.