Min historie..

[Anonym bruker]

Leser mange triste historier her inne. her er min glade historie:

 

Jeg hadde en tøff ungdom da jeg kom inn i "feil gjeng" og røykte div og drakk alkohol..jeg var på kanten til å falle over. Kranglet konstant med mamma og hadde lite kontakt med mine søstre. Altså ganske trist!

Jeg var 17 år og traff en gutt som etterhvert ble kjæreste.Vi hadde vært sammen i knappe 2 mnd da jeg kjente at han ikke var den riktige for meg og valgte å bryte forholdet etter kort tid. Noe jeg ikke visste var at jeg var gravid! Husker jeg tok med meg venninnen min til apoteket for å kjøpe graviditetstest. Eks-kjæresten min skulle møte oss hjemme hos min mor for å se resultat. Jeg gikk opp på toalettet mens eks-kjæresten og venninnen min ventet nede i stua. Der satt jeg - på toalettet og ventet spent på resultat. Jeg "ønsket" så inderlig at resultatet var negativt. Hvordan skulle jeg klare å ta vare på et barn når jeg knapt kunne ta vare på meg selv? Jeg gikk på skole, nylig brudd med kjæresten og bodde fortsatt hjemme hos mamma. Men joda..+-tegnet kom frem på testen og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere..jeg ble stille og gikk ned til de andre i stua for å si resultat til de andre. Både veninnen min og eks-kjæresten ble stille og sa ikke stort.Valget stod på mine skuldre. Barnefaren hadde ingen meninger. Det var et forferdelig øyeblikk! Hvordan skal jeg få fortalt dette til mamma, tenkte jeg. Hun kommer til å bli rasende!

Jeg skrev ned alt på et ark til min mor som jeg la i trappa til hun skulle komme hjem fra jobb. Jeg gikk ut til legevakt for å få bekreftelse på graviditeten. Mamma ringte da jeg var ferdig hos legevakt og virket "skuffet" i stemmen. Jeg tenkte egentlig hele tiden at jeg må ta abort. Jeg kan ikke ta meg av et barns liv! Mamma sa hun skulle støtte og hjelpe meg vist jeg bestemte meg for å beholde, men hun syns det beste var at jeg tok abort, med tanke på at jeg ikke tok noe ansvar og hadde livet mitt på hode! Jeg fikk legetime noen få dager senere for å finne ut hvor langt jeg var på vei. Det var godt jeg hadde litt tid på meg til å tenke før jeg skulle til legen. Jeg bestemte meg for å beholde barnet. Det var en vanskelig avgjørelse, men den absolutte rette for meg! Legen sier jeg er 10 uker på vei så en abort hadde vært i det seneste laget å utføre!

Livet mitt ble forandret over natten. jeg ble en ordentlig, glad og ansvarsfull jente. Jeg kom i snakk med mine søstre igjen og mamma kunne jeg sitte på kveldene sammen med og bare prate..det var deilig!

 

Jeg kom i kontakt igjen med en kamerat som jeg tidligere hadde gått sammen med. Jeg snakket mye med han ang at jeg var gravid og fikk mye støtte fra han. En snau mnd etter, ble vi kjærester. Han var flink til å støtte meg og hans foreldre tok meg godt imot. Lille jenta ble født frisk som en fisk til termin. Min kjæreste som støttet meg igjennom det hele var med på fødsel og har vært som en "pappa" til min jente.

Jeg har fortsatt kontakt med barnefar som har barnet annenhver helg. Det fungerer kjempe fint!

Jeg og kjæresten har forlovet oss, kjøpt hus, bil, gifter oss neste år, vi venter vårt felles barn til sommeren og datteren min skal nå begynne på skole til høsten! Jeg kunne ikke hatt det bedre enn det jeg har idag!

Jeg kan si det sånn- hadde det ikke vært for at jenta mi kom til verden så våger jeg ikke tenke på hvilket liv jeg ville hatt idag.

 

[Calipygian]

Dette var en solskinnshistorie:)