Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

han er snill som bare det, men enkelte ting gjør han som mamma ikke synes er greit. han hiver ting og mat, han "daskeslår" med henda og ting.

 

hva gjør jeg? jeg føler at jo mer jeg sier "nei" jo mer gjør han det. han bare ler og tror det er en lek. i dag tidlig for eksempel. hev han en støvel rundt omkring. han hev, jeg sa "nei" med streng stemme. "ikke kaste" og satt ham i gangen. han blir ikke no leiseg av det. hverken "nei" delen eller å bli satt i gangen. . (ikke at målet er å gjøre ham leiseg, for all del!) bare spretter opp, fyker av gårde, finner støvelen og kaster den igjen. dette kan han gjøre x antall ganger. Jeg tror han tror det er en lek. jeg føler at dette er veldig feil måte å ta så små barn på. om jeg bare hadde ignorert det første gangen, så hadde han mest sansynelig ikke gjort no mer med det.

 

min mor sier jeg bare skal avlede situasjonen, si "sånn gjør vi ikke" og ferdig med det. at de ikke skjønner mer omstendelig "opplæring", og jeg må si jeg er tilbøyelig til å være enig.

 

det samme gjelder om han slår meg, eller spesielt ligger og sparker meg i magen på stellebordet! jeg kan jo ikke akurat la være å stelle ham (for å sette eksempel at det han gjør er galt) jeg må jo bare fortsette. og han sparker og ler. han mener jo ikke no vondt med det, men jeg synes jo ikke det er no stas! så jeg tar tak i bena hans, holder de nede og sier "nei". og han ler seg i hjel..

 

hvordan angriper man dette best?

 

ikke noe av det er jo et stort problem på nåværende stadium, men jeg vil jo ikke at han skal kaste ting som kan går i stykker når vi er på besøk, eller slå andre barn. jeg føler at det jeg gjør nå bare øker opmerksomheten rundt de gale aktivitetene og forsterker dem.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det som funker best med min datter på 14 mnd er å bare avlede og finne noe annet å gjøre. I stedet for å fokusere så mye på det negative. Å "oppdra" og være streng og si nei, funker ikke. Da bare ser hun på meg og gjør det enda mer.

Skrevet

ja, ikkesant! godt å høre!

Skrevet

Jeg har ikke stor tro på å "oppdra" de små i tradisjonell forstand.

 

Jeg sier "nei" når han gjør noe han ikke skal, og forklarer hvorfor, feks "mamma får vondt". Men gjør ellers ikke noe nummer ut av det. Hvis det er behov for det fjerner jeg ham fra situasjonen eller avleder ham. Jeg tror det vil gå enda en stund før han klarer det selv.

 

Barn skjønner etterhvert hva som er greit og hva som ikke er greit, men de må som regel innom noen utforskende perioder først. Og de periodene kommer uansett, og er en naturlig del av utviklingen.

Skrevet

har også en snille bølle:p kaller henne bøllefrø og da ler hun:p

 

Merker det hjelper å si rolig at "mamma får vondt når du gjør sånn" eller når hun slår meg gjentatte ganger i fjeset sier jeg bare " du må heller være god med mammaen din", og da slutter hun tvert (hun vet veldig godt hva ¨"å være god" betyr:)

 

Merker selv det er dager innimellom det jeg er mer sliten og da blir det ofte "nei, nei, nei, nei" hele dagen og da gjør hun ofte ting hun ikke ville gjort før...

Skrevet

Mi er nesten 17 måneder.

Tenker ikke så mye på oppdragelse egentlig, Men tror taktikken går mest i å avledning og masse ros når hun lystrer når hun blir snakka til:)

 

Prøver å spare NEI og streng stemme til mer seriøse tilfeller og det er noe som kan være farlig ol.

 

Prøver også å forklare enkelt og greit hvorfor ting ikke er lov, hun skjønner ovveraskende mye:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...