Takler ikke SA'en :'(

[Julymom2015]

Jeg er så mye lei meg pga. SA'en for tiden jeg bare gråter å gråter om dagene, å jeg er kjempe følsom, greier ikke å komme meg ut av huset annet enn så vidt at jeg overlever på jobb Jeg klandrer meg selv mye for det som skjedde! Vi ønsker oss veldig barn, hadde prøvd i ca 1/2 år før vi fikk klaff, å så mista jeg ca. 5 uker på vei..:/

Jeg er så sliten av å være lei meg Ikke fungerer sexlivet noe særlig heller Vi har hatt sex hver dag siden lørdag, men samboern har ikke klart å komme siden Lørdag heller Det gikk ikke søndagen, ikke mandagen å ikke i går da tlf min begynte å ringe midt i akten

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg er også en av de som har mann i reisejobb noe som kan gjøre det vanskelig å klaffe

 

Jeg er SÅ fortvila nåå Jeg har sagt meg villig til å ikke gå på en fest på Lørdag og, fordi jeg orker ikke å omgåes med hun ene som bor der som er gravid nå, vi var gode venner før, men så føler jeg at hun klarer ALT som jeg har ønsket meg lenge, å jeg bare mister ALT :'(

Det er så UTROLIG vondt å ha det slik :(

 

*klageklage*

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

Føler med deg!! Trøsteklem*

 

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg vil gjerne fortelle deg vår historie.

Vi har prøvd siden sept. da vi tok ut spiralen. Jeg hadde en sa i november, men i begynnelsen av januar satt spiren. Samboeren min var overlykkelig, mens jeg følte at noe ikke var helt som det skulle. Og for en uke siden fikk vi bekreftet MA i uke 10.

 

Jeg har ennå ikke vært på jobb, men skal prøve meg i morgen. Har jobbet endel fra hjemme for å holde meg ajur. Vi har heldigvis vært hjemme begge to denne uke som har gått, da min også jobber borte. Han reiser på jobb igjen på mandag.

 

Vi har bestemt oss nå for ikke å prøve på samme måte som tidligere. Da med el-testing og g-testing til den store gullmedalje. Sex var til tider et redskap for å bli gravid, ikke for å være nær hverandre. Dette ønsker vi ikke igjen, da det tæret veldig på forholdet. Så nå etter maen har vi satt en stopper for prøving, og blir det, så blir det.... Kroppen må tilbake igjenge og vi må bevare forholdet. For hva skal vi med et barn om vi ikke klarer å beholde kjærlighet og nærheten til hverandre?

 

Det at du gråter mye og er følsom er en reaksjon og du må igjennom en sorgprosess for å komme deg videre, det er helt naturlig når spiren var så ønsket. Bruk tiden, men ikke tenk for mye på en ny sire med en gang. Ta vare på deg selv og din kjære og prøv igjen når dere er klar for det. Det at det ikke går for han er også en reaksjon, er han klar for å prøve igjen med en gang?

 

Snakk sammen og finn ut av ting sammen.

 

Ønsker deg lykke til...

 

Klem

[Julymom2015]

Jeg klarer jo ikke å omgåes med venninner eller noe for tiden pga at alle har barn, eller skal ha barn, jeg er den "siste"...

 

Jeg klarer så vidt å gå på jobben, eneste som står i hodet er en ny baby, å vi er begge enig om at vi vil oppfylle det ønsket så fort som mulig..

 

Men jeg har det vondt, å ting tar jo tid.. så er vel ikke annet å gjøre en å heve hodet å se lyst på ting, så kansje kansje er vi heldige igjen ?

 

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

Da kjører dere på

 

Og nå vet du at dere kan bli gravide, dere har fått det til en gang. Mest trolig var det noe galt med embryoet, men neste gang sitter den og klorer seg fast i 9 mndr.!!

 

Ang. venninner, så går det seg til. Jeg har heller ikke vært utenfor døren siste uken, siden jeg har vært veldig hormonell og tatt til tårene for den minste ting. Nå er det på vei tilbake og jeg er klar for jobb, og det skal bli godt!

 

Men følelsen av å være den siste er nok ikke god, jeg har to fra før (Han har ingen), så jeg vet at jeg kan.

 

 

 

 

[*lille blomst*]

Hei snuppa:)

 

Da jeg leste hovedinnlegget ditt fikk jeg følelsen av at du kanskje stresser litt mer enn nødvendig nå i ettertid... selv er jeg sykemeldt en uke til, og med legens anbefaling tilogmed! Vi må gi kroppen vår tid, men også psyken tid til å komme seg!

Jeg er fremdeles fort sliten og ikke på topp med energi, og i følge legen skulle jeg lytte til kroppen og ta den tiden jeg trenger.

 

Vi syns dette var tøft begge to iallefall, og har ingen planer om å stresse med å bli gravide igjen (håper jeg blir det før sommern eller i løpet av sommeren selfølgelig) Planen er vel egentlig å kose oss, og jeg kommer til å "lytte" til kroppen i forhold til når el er. Så kan vi jo prøve å legge inn aksjer til rett tid:)

 

Prøv å senke skuldrene og ha det litt morro. Dropp folk du sliter med å forholde deg til og kos deg! Ta en langweeken med mannen (uten fokus på å lage barn!) eller finn på noe annet:) og bare sånn for psyken sin skyld; kanskje dere skulle ta prøvepause en mnd!

 

Lykke til!

Stor trøsteklem fra

[Augbarn]

Kjære Blondiee,

 

Skjønner så godt at du er lei deg. Har opplevd noe av det samme selv i januar (mistet uke 11 i MA). Man blir trist og lei. Men det er viktig å huske at dette IKKJE er din skyld og at det er noe som skjer mange fleire enn en trur. Det er desverre ganske vanlig.. men ikkje mindre vondt av den grunn.

 

Du er jo fortsatt så ung så kanskje du må bare la tiden gå, slappe av også vips blir du gravid igjen. Hjelper desverre lite å stresse (lett å si men....).

 

Håper ialfall dagene dine blir bedre fremover. Mange her inne som tenker på deg og alle andre som har mista.

 

Tvi tvi