Er det flere av oss som venter gutt nr.3??

[mamma'n til tre flotte gutter]

På ultralyden fikk vi vite at vi venter nok en liten gutt. Blir jo stas det selv om det er litt kjedelig og sårt at jeg ikke får oppleve å bli mamma til ei jente. Men jeg får kose meg med gutta mine, det viktigste er jo at de er friske.

Er det flere enn meg som føler det sånn? eller er jeg den eneste?

[miepia30]

Syns det er bra du tør å innrømme at det er litt sårt jeg. Jeg har bare 1 gutt og er gravid igjen. Min kjære er fast bestemt på at vi ikke skal ha flere barn, så jeg må innrømme at hvis vi bare skal ha to så håper jeg mest på en jente så jeg får oppleve en datter også. Og ja det viktigste er at de er friske og det kjenner jeg mye på nå som jeg har hattt blødninger. Men jeg innrømmer lett at jeg vil bli skuffet en kort stund hvis jeg får en gutt til. Det går heldigvis fort over når man får se lille nurket sitt, da blir det helt åpenbart at det var akkurat den gutten det var meningen vi skulle få.

[09+11+15 <3]

Hei. Vi er også litt spente her. Vi skal ikke ha flere barn etter babyen i magen. Vi har en gutt fra før, små-håper litt en jente. Jeg sier til meg selv og andre at det ikke betyr noe. Gruer meg nesten litt til ultralyden. Er det stygt å si?

 

Vet jo at dette barnet er det vakreste i hele verden. Elsker gutten vi har, men hadde bare vært koselig med en av hver.

[Kristin43]

Hei

 

Jeg skjønner dere veldig godt og synes det er fint at noen vil snakke om dette temaet. Selv har jeg forikke lenge siden vite at det var en jente jeg bar på - selv om jeg ikke helt tror det ennå. Det er 100% sikkert fordi jag har tatt fostervannsprøve.

 

Vel jeg har to flotte voksne gutter som i dag er 21 og 23 år, så jeg ønsket meg en jente nå på nr. 3. Turde ikke og håpe på det, ihvertfall ikke si det til noen - det er jo litt tabu, pga at det viktigste er jo at de er friske. Til det sistnevnte at vi alle ønsker oss friske barn , men jeg mener det må være lov likevel og ønske seg et bestemt kjønn uten at man skal få dårlig samvittighet for det - når alt kommer til stykke tror jeg skuffelsen går raskt over i glede over det nye barnet og man blir minst like glad i det som om det hadde vært det motsatte kjønnet.

 

Selv grudde jeg meg til både den ordinære ultralyden og svaret fra fostervannsprøven - og det av to grunner.

nr 1 ønske var et friskt barn

nr 2 ønske om en liten jente

 

Når jeg så fikk høre at jeg skulle får et kromosommessig friskt pikefoster - skjønte jeg det liksom ikke. Selv nå er det litt vanskelig og tro at jeg berer på en jente - jeg er jo så vant med gutter, de er lette i tenårene og som jeg var stolt da de var i garden med uniform. Men ett ble litt engstelig , vil jeg greie det etc. Det jeg mener med dette er at er det ikke det ene så er det det andre.

 

Uansett, det er absolutt lov å ønske seg et bestemt kjønn å bli litt skuffet - det går jo over, og man vil bare glede seg etterhvert tror jeg.

[Tired mama]

Jeg venter også gutt nr. 3.

 

For meg har det viktigste hele tiden vært å få friske barn! Dette sa jeg også helt frem til den ordinære UL`en med sistemann. Ble superlykkelig over at alt så bra ut...

 

Men.... Så kommer tankene.... Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å få jente. Jeg får aldri en liten jeg kan pynte opp i kjoler og fine klær... Jeg får aldri oppleve det å bli mormor...

 

Har faktisk grått noen tårer pga. dette, men jeg tror jeg har kommet over det nå...

 

Gleder meg til å bli trebarnsmor og få en liten baby i hus igjen! Uansett om det er gutt eller jente... ;-)

 

Vi får heller kose oss med de nydelige barna våre. Nå får vi i hvert fall mange gutter til å passe på mammaen sin! ;-)