Min datter bet et annet barn i barnehagen i dag!

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Når jeg skulle hente i bhg i dag, så fikk jeg beskjed av en av de ansatte om at datteren min hadde bitt et annet barn. De skulle gi hverandre en kos (noe min datter er veldig opptatt av å gjøre for tiden), og da hadde hun bitt. Det andre barnet hadde fått et merke, men det gikk ikke hull på huden.

Jeg spurte da hvordan de ansatte hadde reagert, og ikke minst om det gikk bra med hun andre. De sa at de hadde tatt min datter bort fra situasjonen og fortalt at slik kan man ikke gjøre. Noe jeg er helt enig i!

 

Gikk inn i garderoben for å kle på datteren min, og da kom i tillegg ped.leder bort for å informere om det samme. Jeg sa at jeg allerede hadde fått beskjed, og jeg synes det var veldig leit. Og sa at dette pleier ikke å forekomme hjemme. Hun sa at dette var noe de nå måtte være obs på i barnehagen i tiden fremover, og det skjønner jeg selvsagt. Biting er en uting.

Må innrømme at jeg synes dette er leit, og spesielt når det ble tatt opp foran de andre foreldrene. Var midt i "rush-tiden", så det var helt fullt av barn og foreldre der.

 

Datteren min er bare 18 mnd, og har vel kanskje bitt en gang før i hele sitt liv. Har aldri vært noe problem, men er nå redd for at hun kommer til å gjøre dette igjen. Sitter igjen med en skikkelig kjip følelse, ettersom jeg nesten følte at jeg fikk kjeft av de ansatte i bhg.

Er ikke stort jeg kan gjøre for å forhindre at det skjer igjen, ettersom hun ikke gjør det hjemme, men lurer på om det er vanlig at små barn biter i ny og ne?

Prøver ikke å unnskylde henne på noen måte her, fordi jeg hadde absolutt tatt henne hvis jeg hadde sett situasjonen. Men vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.

 

 

[Gjest mphs]

Det er vanlig at mange barn har en biteperiode. Begge mine er blitt bitt og yngste var en biter i en periode.

 

Du skal ikke føle at de andre foreldrene syns dette er din feil. Ikke vanlig oppegående folk i alle fall.

 

Det eneste man kan gjøre er å være obs på dette og hver gang si at dette ikke er lov og at den som blir bitt får vondt.

Ikke fokuser for mye for det gjør det ofte verre.

Det som alt annet går over.

[ISA]

Det er ikke din feil, det skal holde at en gir beskjed- biting er ganske vanlig i de fleste barnehager-men enkelte håndterer ikke dette riktig- som her da de gir deg skyldfølelse, kvitt deg med den!

 

ped leder( som hadde tatt dette opp på en annen måte

[*Lissi*]

Skjønner det er en litt kjip situasjon, men tror ikke du skal ta det så tungt. Jenta di er jo bare 18 mnd. Hun blir sikkert litt ivrig da hun koser, og skjønner ikke konsekvensene av det.

To av barna mine har blitt bitt flere ganger i bh. En gutt på avd. til datteren min var en periode veldig glad i henne. Skulle alltid kose. Dessverre ble han litt ivrig og "smakte" på henne flere ganger:-)

Veldig vanskelig for de ansatte å forhindre, men skjønte veldig fort at det ikke var lov. Han ble jo forferdelig lei seg da datteren min gråt.

De i bh er sikkert vant til slike situasjoner.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tror du skal lete veldig, veldig, veldig lenge etter et barn på 1-3 år som aldri enten biter, slår, lugger, skubber eller klorer andre barn "med vilje". Det er helt normalt! Noen barn gjør det ofte/mye, andre barn nærmest kun i selvforsvar. Jeg har begge typer barn selv. Altså en der jeg i en periode nesten daglig fikk tilbakemelding om skubbing og negativ fysisk oppførsel ovenfor andre barn, og en der jeg omtrent aldri har fått beskjed om det, og da kun i form av et slags selvforsvar. Forskjellen på de to ytterpunktene av barn for meg, er at han som skubbet masse, ikke ville bruke språket sitt noe særlig, mens han andre har pratet kronisk siden han ble født nesten ;-) Jeg har inntrykk av at jo mer verbal et barn er, jo mindre fysisk er det det i konflikter. Det er selvsagt unntak. Din datter bet nok ikke for å være slem, kanskje hun bare synes det kjentes behagelig å ta en liten bit av venninnen sin? :-) Hun er enda for liten til å fullt ut forstå at andre kan få vondt slik som hun selv gjør. Det kan ta lang tid før dette blir helt utviklet, gjerne ikke før i 3-4 års alderen.

[Hufsla]

jeg er mamma til en biter. Han har heldigvis vokst det av seg nå, det virket som om han ble skremt fra det den gangen han bet en gutt til blods. Da var han vel nesten fem år...

[Pippilotta med 2 blå!]

Kjedelig når barn biter, men dette er nok en fase de fleste må gjennom. Men jeg synes det er dårlig av barnehagen å ta opp dette med deg foran de andre foreldrene. De må skjønne at du også synes det er en kjedelig situasjon....

[Gjest ronja røverdatter]

Du trenger egentlig ikke forholde deg så mye til det, i alle fall ikke til det som skjer i barnehagen. Men du må følge med litt ekstra når hun leker med andre barn hjemme eller andre steder utenfor barnehagen.

 

Barn biter, og du kan være temmelig sikker på at det kommer til å skje igjen. Det er ikke din skyld så lenge du ikke driver bite-opplæring hjemme. Hun er sikkert ikke det første og garantert ikke det siste barnet som kommer til å bite i barnehagen. Men heldigvis går det vanligvis forholdsvis fort over, barnehagen har sikkert rutiner for å ta seg av slike ting.

[Lunita_]

jeg jobber på småbarnsavdeling,og desverre er biting ganske vanlig blant de små...Det er faktisk helt vanlig i den alderen. Noen biter andre bruker andre metoder for å utrykke sin frustrasjon for å ikke bli forstått riktig.

 

Jeg reagerte litt på at de tok det opp med deg forran alle foreldrene i garderoben! De har taushetsplikt og de andre foreldrene har faktisk ikke noe med å vite hvem som beit og hvilke barn som biter...

 

[abella]

Gutten vår har blitt bitt i barnehagen, men det var bare helt tilfeldig at vi fant ut av det. Ingen i barnehagen som gjorde noe nummer ut av det, og det synes ikke jeg heller at det var noe vits i, sånt må man jo regne med. Synes det høres ut som de har gjort litt mye ut av situasjonen, og det kan du jo nevne for ped. leder.

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Takk for svar alle sammen, "godt" å se at mitt barn ikke er det eneste.

 

Synes kanskje bhg tok litt av når de skulle informere meg, sikkert derfor jeg følte at situasjonen var så lei. Uansett, kjenner foreldrene til dette barnet og møtte tilfeldigvis far ved henting i dag. Og han hadde også blitt informert, men som han sa: "sånt skjer, og neste gang er det kanskje vår som gjør noe". Heldigvis hadde barnet ingen merker i dag, så da krysser vi fingrene for at det ikke skjer igjen!

[Trollmor til 2]

Og jeg er mamaen til ei jente på 2 år og 8 mnd som lugger... Som lugger skikkelig! Type hårtuster-i-handa-lugging. Jeg synes det er helt forferdelig! Hun lugger, dytter, biter og slår. Ei veldig utagerende jente altså. Og hun har en sterk personlighet og er temperamentsfull, sta og egen. Men samtidig er hun veldig omsorgsfull, glad og tilfreds. Men hun har alltid reagert voldsomt når ting ikke går som det skal. Det har hun arvet fra pappaen sin. Han er ikke voldelig, men tar gjerne sinnet sitt ut på materielle ting da. Jeg er stikk motsatt - blir heller lei meg enn sint, gråter fremfor å skrike, sladrer fremfor å være voldelig =P

Nå finnes det ingenting som er positivt med vold, men jeg velger å se på min datter som ei kraftfull og levende jente som kommer til å nå langt her i livet.

Til tross for at hun kan gyve løs på de største gutta i barnehagen, dytte de minste og lugge sine beste lekekamerater, er hun faktisk veldig godt likt i barnehagen. Alle barna, fra minst til størst, vil gjerne leke med henne og hun liker alle de andre barna like godt. Nå ble hun storesøster for snart 7 uker siden og sjalusien begynner å gjøre seg gjeldene for alvor. Så jeg håper jeg (og pappaen) klarer å få bukt med den verste utageringen ved å være ekstra obs på dette med sjalusien.

 

Jeg reagerer også på det at bitingen ble tatt opp med deg forran andre foreldre. Datteren min har selv blitt bitt flere ganger, men jeg har aldri fått vite hvem som bet. Jeg ville tatt det opp med daglig leder at sånt vil jeg få beskjed om på tomannshånd, ikke forran andre foreldre.