Flere som ikke har "de gode månedene av svangerskapet" nå i 2. trimester?

[SuperMaria]

Jeg er nesten litt skuffa. Ikke fordi jeg på noen som helst måte har gode erfaringer med hverken 1., 2. eller 3. trimester fra mine to tidligere svangerskap - men fordi jeg denne gangen var i såpass mye bedre form i 1.trimester enn de andre svangerskapene, at jeg (dum som jeg er!) hadde ganske store forhåpninger til hvordan formen ville bli i 2.trimester. Meeeen....den gang ei! Jeg er mye kvalm, og kaster fremdeles opp iblant (selv om merkbart mindre enn i starten!). Har fryktelig mye hodepine, og er KONSTANT trøtt. Og da mener jeg virkelig konstant! Sovner som regel med en gang jeg kommer hjem fra jobb - og sover jeg ikke på dagen, så sovner jeg i 20-21-tiden, og sover til morgenen. Setter jeg meg ned et øyeblikk, begynner øynene umiddelbart å "glippe", og er det ingen eller ingenting som "tar tak i meg", så sovner jeg der, sittende. Har INGEN overskudd etter endt arbeidsdag, og små, enkle, hverdagslige ting som å sette på en klesvask, løfte opp minstetulla og kose litt, gå ned trappa på do (!) osv. er utrooolig tiltak å mobilisere krefter og energi til. Det er så utrolig SLITSOMT å ha det på denne måten!!!!! Gruer meg bare til 3.trimester, når magen er større, kroppen er "kleinere" og sommervarmen kommer snikende (har termin i slutten av juli).

 

Et lite sukk fra meg, som IKKE liker å være gravid.. :-(

[mornr2]

skjønner deg dessverre så altfor godt :-/

 

Jeg har ikke kvalm, men er deprimert. Fryktelig tungt å ikke greie og glede seg over noe som skulle vært så fantastisk.. Får hjelp, men synes vel egentlig ikke at dette har gjort særlig underverker.. :-/

 

Håper vi "plutselig" kan føle oss bedre og nyte mer.. kan jo alltids håpe.. :-D

 

 

[mornr2]

PS: Har du sjekket stoffskiftet ditt?

[Draumaren]

Føler med deg og kjenner meg dessverre litt igjen. Har hyperemesis gravidarum, eller hva det nå heter, og spyr fra 3-4 tiden om natten og til 18 tiden neste kveld. Etter det har jeg noen timer der jeg av en eller annen grunn "bare" er kvalm, og dermed beholder deg jeg spiser. Har slitt med hodepine og svimmelhet den siste uken, og svimte av på morgenen i dag. Tok en ekstra tur til legen, men alt så heldigvis fint ut. Kjenner det sliter på både humør å overskudd å ha det sånn, og selv om jeg har en forståelsesfull mann, så forstår han nok ikke fullt ut at jeg er så dårlig som jeg er hver bidige dag. Forrige svangerskap hadde jeg ingen plager overhodet, ikke en gang i første trimester. Var bare full av energi og overskudd, som en durasellkanin.. But still.. er glad for å være gravid, og bevegelsene jeg kjenner inni der gir mye glede. Har fremdeles tro og håp om at det kan bli bedre, og håper og ønsker det samme for deg.