Min fødsel, smertefull men fin

[Gjest]

Det er en stund siden nå, men skrev den detaljert på bloggen min, og kopierer nå over hit

 

Da har vesla kommet til verden < 3

Mandag 4. oktober startet det hele, og tirsdag 5. oktober kl 07.32 ble snuppa født!

Her er historien:

 

Fødselen gikk igrunn greit!

På mandag dro jeg til jordmor på vanlig sjekk, alt virket som det skulle... Bussturen dit var litt lang for jeg hadde masse kynnere og ubehag i magen, men det gikk over igjen Kom hjem og sov noen timer, men våknet av vondt i magen, fra laaaaangt inne i drømmeland fikk jeg for meg at det var vesla som lå på en eller annen rar måte, og at det var derfor det gjorde vondt, men å sove mer ga jeg opp Fikk vel 4 timer, og det er jeg veldig glad for i etterkant!

 

Timene gikk som vanlig, hadde veldig mye mensensmerter, men ikke kynnere og det kjentes ikke ut som om noe strammet i det heletatt, bare ubehag som kom og gikk uten noe system.

 

Vi dro å handlet litt, og fikk ei venninne av oss på middagsbesøk, så vi kosa oss med lasagne og kikka på film... Tenkte å ta tiden på disse vondtene, og de kom fra 6-3 minutters mellomrom, huttetibulter, og det eneste som stemte hver gang var at de varte i ca 45 sekunder, ble stadig litt mer tak i dem så iom at vi bor 10 minutter unna Ahus ringte vi dem og dro opp på sjekk, var veldig forbredt på å bli sendt hjem, for jeg følte meg ikke engang sikker på at dette faktisk var rier!

 

Kom frem og ble koblet til en slik målemaskin, fikk beskjed om at det var rier og at de kom med 3 minutters mellomrom ca, ble sjekket og hadde 4 cm åpning.

Så da ble vi innlagt ca kl 22 om kvelden.

Da jordmoren kom sa jeg til henne at jeg IKKE ville bli tilbudt smertestillende under fødsel, men at jeg heller skulle be om det selv. Og at jeg aller helst ville klare meg uten epidural og morfin...

 

Det ble stadig vondere men pustet meg gjennom det (vil virkelig anbefale boken naturlig fødsel, tenkte på den flere ganger i løpet av fødselen for å minne meg selv på at å puste rolig og dypt hjelper mot smertene, og det stemte faktisk!)

"hoppa" opp i badekar, og ble der de første timene. Fikk slappe veldig bra av mellom riene.

Jordmor sjekket åpningen etter at det hadde gått noen timer, og sa at det var 5!!!!!!!! cm åpning. Husker jeg ble så utrolig skuffet over det. All den smerten for 1 lusen cm! Så fortsatte vi da... Etter mye om og men ble det til å gå opp av vannet og prøve lystgass. Mens jeg fikk lystgss kom også en dame og ga meg akupunktur, det spurte de om jeg ville ha siden det er en naturlig smertedemper, visstnok, og jeg var villig til å prøve det meste på det tidspunktet hehe

 

Lystgassen var pyton. Jeg ble ikke kvalm av den, men følte meg drita full, ble nummen i leppene, klarte ikke prate omtrent og følte jeg ikke fikk i meg nok luft mens jeg brukte den, så den ble raskt lagt vekk. Nålene i hendene og i hodet brydde jeg meg ikke stort om, men de i ryggen syntes jeg faktisk gjorde vondt, så det var heller ikke noe for meg. Jordmor stappet en paragin forte opp i rumpa på meg, og det var det eneste smertestillende det ble til... Om den hjalp eller ei vet jeg ikke, for det var ganske intenst på den tiden. Klamret meg til hånda til Elsk, som var en fantastisk støtte gjennom det hele.

 

Ble sjekket av jordmor igjen, 7 cm. Følte virkelig at jeg ikke klarte mer da. 7 jækla cm, hadde mest lyst til å hoppe ut av vinduet for dette orket jeg ikke mer av! Jordmor estimerte at det var ca 3 timer igjen av fødselen. Så jeg ba om mer smertestillende, fikk valget mellom epidural eller morfin, og valgte med et veeeeeeeeeldig tungt hjerte morfin. Jordmor gikk for å ordne istand nåla osv, og jeg var igjen på fødestuen alene med Elsk. En siste stahet i meg fikk meg til å ville prøve dusjen, jeg frøs og svettet om hverandre, så satt i dusjen og skrudde knotten frem og tilbake om hverandre. Jordmor kom tilbake og var klar til å sette nåla, men jeg klamret meg til den siste staheten og krevde å få badekar. Der ble jeg liggende å jamre meg "auauauauau" for hver rie, og duppe av litt mellom dem. Etter en stund ble jeg sjekket igjen, og fikk beskjed om at det var full åpning. Nåla ble aldri brukt

 

Ble liggende i karet litt til, mest fordi det gjorde så inn i hampen vondt å bevege meg. Sakte men sikkert, en bevegelse mellom hver ri, kom jeg meg opp på klærne og lente meg over kanten mens riene herjet i kroppen, og bestemte meg for å kjenne etter selv Så kjente med en hånd mellom bena og kjente et stramt skinn, med bittelitt vann innenfor som gjorde det mykt, og så noe hardt og rundt... Var så utrolig merkelig å kjenne, det var langt nede. Et par rier til kom mens jeg mannet meg opp til å skulle komme meg ut av badekaret, og under den ene kjente jeg hinnen sprekke! Utrolig merkelig følelse! Så var det opp av vannet og til denne fødesengen. Jordmor satte kateter på meg, fordi jeg ikke klarte å tisse selv, så der lå jeg i sengen med Elsk ved siden av meg, og hørte tisset bare renne ut, og jordmor sa "ja og nå tisser du!!" skikkelig glad liksom, det føltes ikke like flaut ut som jeg hadde trodd det skulle, var opptatt av smertene enn det der, men syntes igrunn hun kunne spart seg den bemerkningen. MEN, det kom i allefall ikke noe ut den andre veien hehe Det er jeg glad for!

 

Sto på alle 4 der en stund, ingen stillinger var behagelige, men det var denne som var best. Så sto der og gråt og jamret meg, mens pressriene startet, og presse gjorde jeg! Jeg syntes ikke det var noen lettelse å presse egentlig, det tok kanskje litt av brodden vekk av smertene, men jeg syntes det var utrolig skummelt! Redd for smerten jeg visste skulle kommer, og for å revne. Fikk beskjed om å snu meg over på ryggen, og presset for harde livet. Riene var utrolig intense, men jeg fikk lange pauser mellom dem! Et par minutter med pause mellom de første pressriene, der både Elsk og jeg sovnet, og jeg våknet av smertene mens han våknet av jamringa mi Presset og presset, kjentes ut som om hun sto fast der nede, men så sprengte det mer og mer, fikk inn ca 3 skikkelige harde og lange press pr rie, og den nest siste rien kjentes det ut som om ALT der nede revnet. Ble skikkelig redd, og ville unngå å få flere rier, men det lar seg jo ikke gjøre hehe da neste rie kom sa jordmor at nå kommer babyen, og jeg vet ikke hva jordmor gjorde, men den mest intense smerten jeg noensinne har opplevd kom, jeg hyla alt jeg klarte, helt desperat, det var helt forferdelig vondt! Halve sykehuset hørte vel det skriket, tatt rett ut fra en skrekkfilm, og vips var hun ute! 07.32, ca 1.5 time etter 7 cm åpning.

 

Fikk henne på brystet, og så på denne lille bylten,... våt og glatt kropp, masse hår på hodet... Elsk satt der med tårer i øynene, og lårene mine skalv som aspeløv. Ble undersøkt nedentil og hadde bare litt skrubbsår på hver side, så fikk to pyntesting. De kunne jeg ikke brydd meg mindre om, den smerten merker man ikke noe til engang etter å ha født et barn.

 

Så ble vi flyttet tilbake til undersøkelsesrommet, (fødestuen bestod av 3 rom vi hadde helt for oss selv. Et undersøkelsesrom, et føderom, og i mellom dem lå et rom med et stort badekar, og et bad med dusj og toalett) og ble der til kl 16.00 ca, først ammet vi litt, hun er en sulten frøken, og så sov vi alle 3!

 

Tiden etter har gått ganske bra, hun er en veldig snill jente, 3840 gram ved fødsel, og 53 cm lang. Vi fikk beskjed om at hun har gulsot, så hun lå et døgn i en kasse med blått lys, men torsdag var prøvene finere igjen så vi kunne reise hjem Vi var på sjekk igjen på fredag, og så igjen på søndag for å være sikker på at alt går som det skal, og det gjør det!