Gå til innhold

Svigers er noe ..&%¤# !


Anbefalte innlegg

Her har æ et ganske så slitsomt forhold t svigermor/far og bror... jeg og samboer har vært sammen i 7 år nå, har en sønn på 3 og venter nummer 2 i høst.

 

Føler hele tiden at jeg ikke er bra nok og de prøver og trampe på mine meninger og oppdragelse hele tiden, i tillegg er de veldig sarkastiske.

 

Så jeg kan ikke si at jeg gidder å stå på kjøkkenet og lage mat til de noe mer eller gidder å gjøre de til lags slik at de skal synes om meg etter å ha prøvd og bli likt i 7år. Nå får det bare være, jeg gir f... i hva de synes noe mer og kjører mitt eget løp, er så lei nå... kan nevnes at de er en skikkelig gammeldags og prinsippiel familie der jobbing oh gårdsarbeid er viktigere enn at deres 2 sønner skulle få være sosial i tenåringstida, og det merkes på samboer da han ikke har en eneste god kompis! fordi han ikke gidder og ikke vet hvordan. Hadde kunnet skyte ned disse svigerfamiliene mange ganger jeg ja, er skikkelig frustrert over de, og orker særiøst ikke dra på besøk til de noe mer snart fordi de alltid skal hakke på meg. MEN de kommer heller aldri på besøk til oss så synes ikke synd på de.

 

Men er litt frustrerende at det skal bli slik fordi vår kjære sønn vil jo gjerne oppå gården å kjøre traktor mm.

 

I dag fikk jeg nok og ble så såret at jeg begynte å skrike foran de... forbanna folk, blir sååååå sint og frustert og lei meg !!!!!!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143041934-svigers-er-noe-%C2%A4/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Som om jeg kunne ha skrevet det selv, bortsett fra at jeg ikke gidder å besøke de:p det tilhører sjeldenheten, og de besøker aldri oss, pga av alle dyrene de har.! vi har bodd sammen i 3,5år og har en sønn på 3 og de har vert på besøk ca 5 ganger:p

 

 

DRITT LEI! Lurer på hvordan det skal bli når nestemann kommer i september, skal vi ta med en 3,5åringen og en nyfødt slik de kan få møte de nye barnebarne sitt!

 

Men du har min FULLE forståelse :)

Ja, jeg er skikkelig drittlei jeg og , de er på besøk ca. 4-5 ganger i året her også, og de er pensjonister!!! (eller.. svigermor jobber som vikar i bhg.) men ellers har de lagt opp gårdsdrifta og satt den bort til naboen. Så mer enn nok tid har de ja!

De blander seg og hakker på meg hvis jeg f.eks har en mening om at bhg. til junior ikke gjør det så bra på noe, eller hvis jeg har kjøpt f.eks et par nye sko til gutten så sier de at jeg hiver penger ut ruta og klager over at de aldri får kjøpt noe slikt til han til bursdag og jul.. MEN det de ikke tenker på er at stakkars ungen kan da ikke gå helt fram til 24 desember med høst sko og fryse ihjel i tillegg til at de blir for små, og bursdag har han 17 mai så da er vårsesongen begynt for lenge siden og behovet for sko meldte adkomst i mars.

Ikke har de noen gang kjøpt noe til gutten som han trenger utenom 2 gaver i året heller så hvorfor skal jeg vente??? Er mange ganger jeg har gitt de sjansen til å kjøpe noe før jeg gjør det fordi jeg har sagt at nå trenger lille gull nye sko, jakke osv...

Når det kommer til vår oppdragelse av ungen eier de ikke respekt for det så fort jeg går ut døra og de tror/vet jeg ikke får med meg hva de gjør, de gir katta i at deres sønn / barnets far er der fordi han tør aldri å snakke imot de!!!! Det er da for fanden meg vårt barn ikke deres!!! Senest i dag ville ikke lille gull gi farfar og farmor hade-kos til tross for lokking, og da mener jeg at de burde respektere slikt (noe de aldri gjør) fordi de ikke mener at han har rett til å ikke ville ha nærkontakt. MEN hva gjør farfar da??? Jo han sier " hvis jeg ikke får kos får du ikke kjøre traktor med meg noe mere! " Og under middagsbordet gjorde vår sønn noe han ikke skal og jeg snakket til han, da skulle farfar igjenn blande seg og sa " det der liker ikke farfar at du gjør, det er uforskammet, hvis du gjør det en gang til kaster jeg deg ut av huset"

HVA FANDEN ER DETTE Å SI TIL EN STAKKAR 3 ÅRING !!!

 

Og til slutt : min kjære samboer godtar ALT, han har ALDRI satt ned foten til de og sagt ifra om noe!!!! NEIDA her er det jeg som er pulverheksa og blir brent på bålet hver helg!!!!

 

Blir skikkelig deprimert av dette...

Er ikke artig å bygge opp et hat til mine barns besteforeldre altså!!!

 

Er sååå mye mer, men da blir jeg sittende å skrive til i morgen tidlig...

off,hadde det ikke vert for du skrev fødselsdato til barnet ditt hadde jeg trodd vi hadde jeg trodd vi hadde samme svigers!

 

Jeg får høre det meste i fra de, når han var baby holdt jeg han for mye.

Når han begynte å få mat, var det feil mat. Så en gang vi kjørte dit, som tar 2 timer hadde sønnen min fått tom&jerry kjeks, da kastet svigermor det i bosset og lette frem noen tørre fullkornskjeks og mente jeg aaaaldri mer måtte gi han noen kjeks med så mye sokker. Han har alt for mye leker, er alt for mye mammadalt. Osv.... og det bildet de har av meg er skapt av veeeldig lite.

Til og med en solkrem jeg brukte på gutten min var kreftfremkallende (en nivea blå barnespray! )

 

Og foresten min far som har to jenter og min er det første barnebarne som da er gutt, blir forgudet av besten sin, har fått traktor og andre typiske gutteleker, som han sikker hadde drømt om å kjøpe i 20år, fikk jeg høre at nå måtte jeg si fra til min far slik ikke sønnen min ble så bortskjemt.

 

Off ble litt rotete, men har så mange eksempel at jeg kan spy av det.

HEJI JENTER!!!!

 

her melder jeg meg inn......må si det selv også, hadde det ikke vært navn hadde jeg trodd det var meg selv som hadde skrivi det.

 

jeg kan også sitte å skrive til imorgen men vil nevne noe:

 

-de kom ikke i dåpen til førstemann pga de mente de burde velge dato for de vill heller dra i 80 års dag den helgen vi skulle ha dåp. Grunne til at vi ville døpe fortest mulig (før sommerferien og ikke 3 mnd etter som ble slutt av august) var for at min lillebror døde i krybbedød og ble aldri døpt:-(

-de ble sur for de ikke fikk komme på 1 årsdagen til sønnen vår, men fikk komme dagen etter. Grunnen var at vi hadde en liten leilighet men altfor stor familie til å ha alle på samme dag. mine foreldre og besteforeldre var i bursdag helgen før, tanter og onkler og oldeforeldre var på dagen og min samboers familie dagen etter. Dette var de sure for i over et år.

-de sende ikke meldig, kost eller kommer med gaver når ungene har bursdag

-de lagde oppstyr da vi skulle døpe nr 2, men noen av de kom til nøøøden.

-ingen kom i dåpen til nr3.

-vi flyttet til hemsedal fra bergen og en av de første dagenbe etter at jeg hadde født var vi å gikk en tur langs veien, pluttselig ser vi svigers og søskene til min samboer kjører forbi, de bremset nesten helt opp. men valgte å kjøre VIDERE!!! de skulle en tur til oslo for å hjelpe til med flytting i en leilighet som søsteren skulle ha.

-de kom innom en gang i sommer å ringte på døren, da sa de heeeeeeeei barn her kommer farmor, farfar tante og onkel!!!! HALLLOOOOOOOOOOOOOOOO????? er det noe de har glemt? de kan jo ikke kalle seg ded når de jører forbi uten å stoppe, gidd ike sende bursdaghilsen eller julegave. kommer ikke i dåp osvosvosv.

jeg klarte å holde meg i skinnet uten å si noe, for jeg ble helt paff at det er mulig. men ser vi de igjen kommer jeg til å si til ungene, nå må dere si hei til...... og...... og bruke vanlige navn.

de var på vei hjem fra oslo til bergen og stoppet da innom hemsedal. de var her i 10 min, da jeg spurte om de ville ha affe så sa de at det kunne de ikke, de måtte forte seg hjem å se vmkamp på tv.....

snakke seg til å være besteforeldre....

-de sier også at de gangene ( det første året) da nr 1 fikk julgave og fødselsgave så var jeg utakknemmelig for det og byttet gavene... dvs. jeg gjorde jo det da gutten fikk 28392 samme ting av fler både til jul og dåp. Jeg har jo sat flere ganger at om de vil jøpe noe de vil barna skal bruke, spør oss om hva de trenger eller ønsker seg.

husker hun strikket en genser til jul til han.... sant skal sies, jeg brukte den ikke. burde jo det MEN allerede 1 julen til nr 1 hadde jeg de langt oppe i halsen og ville ikke bruke på han en genser som ikke var fin og som heller ikke var fine farger. triste gråfarger på en liten gutt. jaja, der følte jeg meg slem men hun kunne jo spurt hvilke farger vi likte på gutten da om hun synes det var suuuper viktig at han brukte den.

-de sa jo også at jeg sluttet på pillen for å bli gravid pga de sa til min samboer at han fikk BARE lov å flytte sammen med meg om han LOVET at ikke få barn med meg. hahahaha nå veneter vi barn nr 4 på 4 år, har termin i juli og de vet det enda ikke:-)

 

ja så godt å høre vi er flere med håpløøøøse svigersfamilier!

min samboer er også at den feige typen og sier heller aldri i fra!!! men prater med moren og søstrene som om ingenting er gale. sender meld til dem glad i dere osvosvosvosv... jeg fatter ikke det der jeg. vi to har det supert men at han godtar at de gjør slik mot han og hans valg av kjæreste og at de får behandle barna slik forstår jeg ikke. han er jo helt enig i alt jeg har skrevet nå og støtter meg. de får ikke se barna lism, for vi reiser jo ikke på besøk, men forstår ikke at når han snakker med de kan han snakke på vanlig måte som alt er ok...

 

takk for at dere leste også min utblåsningen. står sammen med dere underveis jenter;-)

 

Huff, skjønner frustrasjonen her jenter ! At d går ann og oppføre seg så smålig !

 

Jeg har mange av samme problemene, men derimot med min stemor !!

Jeg tror jeg blir gærn.. Vi har vært gjennom SÅ mange konflikter gjennom årene fra førstemann ble født at jeg vil SPY !!

 

Nå har hun riktignok hakket på ALT oppgjennom årene også før ungene kom til, men det toppet seg når hu begynte å blande seg inn i oppdragelse og hvordan jeg håndterer alt fra bretting av klær til navn på ungene..

 

Jada, bretting av klær er et STORT tema her skjønner dere ! Hu må ha masse av støv på hjernen.

 

-Hvis jeg ikke strøyk klærne og brettet klærne med brettekant så ville hu ikke kjøpe flere klær til ungene. Hun mente det var bortkasta penger og at klærne holdt mye mindre hvis jeg ikke gjorde det.. Jeg har verken tid, eller ork til å stryke klær til snart 3 unger. Ærlig talt :P

 

-Ikke liker hu navnene til ungene våre heller. Hu skjønner ikke hvorfor vi MÅ ha så "spesielle" navn. Ungene har HELT normale navn.

 

-Hele tiden sammeligner hun ungene mine og hennes barn, altså mine halvsøsken, og d er så fryktelig sårende. "De gjorde ditt på den alderen, de fikk datt og hun gjorde sånn og sånn. Og sånn må jeg ikke gjøre for da skjer ditt og da blir det datt." Jeg er så møkkalei det kontrollbehovet hennes. Jeg føler mange ganger at jeg har mine egne barn på lån og at hu tror at det er hu som eier de og skal fortelle hvordan ting skal være. Heldigvis bor vi langt unna hverandre så besøk skjer sjelden og tlf orker jeg nesten ikke ta når hun ringer, Det er jo bare klaging uansett. Nå nettopp har jeg hatt min datter hjemme i 14 dager fordi hu har fjernet mandler, og da jeg ringte for å fortelle hvordan det hadde gått var det heller mye mer interressant å prate om HVOR syk hun hadde vært..

 

ble et langt innlegg dette her, men godt å få det ut !

 

Vi får bare stå på og gjøre den ellers gode jobben vi gjør, så får de andre bare klage og styre i vei ;)

Annonse

Jeg sliter også med en forferdelig svigermor. Hun har vært sur på oss i over ett år fordi hun ikke kan bestemme hvordan vi ville gifte oss. Hun setter helt urimelige krav for hvordan vi skal leve, og mener det er hun som bør bestemme det meste. Og hun mener så utrolig mye. Til bryllupet vårt fikk vi av henne det eneste vi sa vi IKKE ønsket oss (sølvtøy). Hun mener sønnen vår ikke bør ha eget soverom, fordi det burde være hennes gjesterom når hun besøker oss (3 ganger i året), hun vil ikke la oss bruke vognen hun har ordnet når vi er hos henne, fordi vi ikke kler sønnen vår slik hun mener, og hun er utrolig vrang og vrien. Hun mener sønnen er en nikkedukke og at det er jeg som styrer han, når vi bestemmer alt sammen. Men hun tror tydeligvis det er hun som skal bestemme over oss. Hun kan også bare henvende seg til mannen min og ikke meg når vi spiser: vil DU ha mer sønn? Og overse meg. Hun skal irritere meg ved å gi sønnen vår som ikke tåler melk is, hun setter han på bordet så han skal dra i lysekrona, alt for å få meg til å si ifra, slik at jeg liksom er så streng og kjedelig. Ugggh!! Nå er det 1.5 år siden vi besøkte henne sist, men vi skal dit i påsken :( Og håper virkelig hun oppfører seg bedre!

I tillegg til dårlig oppførsel skal hun alltid drikke alkohol, og kan drikke seg dritings på nyttårsaften selv når vi er der med barn og legger oss 12. Masse sympati med dere andre damene også som sliter med fære svigermødre / foreldre!!!

Egentlig godt å høre at det finnes flere med "gale" svigerforeldre - da er det ikke jeg som er sprø. Min mann valgte faktisk å bryte helt med sine foreldre for 6 år siden. Kort sagt fikset de ikke at han ble skilt og fikk ny kone og et barn til... Mest synd for dem, vår sønn har fantastiske besteforeldre i mine foreldre!

Når jeg så overskriften, tenkte jeg at jeg skulle få tømt ut min frustrasjon jeg også. Men når jeg leser din og dere andre sine erfaringer, så innser jeg at min svigerfar kanskje ikke er så ille likevel! Hehe!

 

Min svigermor og far er skilt og jeg har et utrolig godt og nært forhold til min svigermor. Min svigerfar og jeg er imidlertid på kollisjonskurs. Han kommer opprinnelig fra en annen kultur enn den norske. En kultur hvor kvinner ikke betyr særlig mye... Han er i tillegg religiøs og veeeeldig konservativ. Jeg har vokst opp med en fri oppdragelse basert på mye selvstendighet. Jeg har vokst opp med sosialistiske foreldre som har gitt meg troen på at jeg betyr noe og at kvinner er likeverdig menn når det gjelder lønn, yrkesmuligheter osv. Første gang jeg møtte svigerfar begynte han med å fornærme meg og jeg innser at vi ALDRI kan ha en normal samtale. Det som kanskje har skuffet meg mest er min samboer som har vokst opp med sin far og er redd faren sin, og som ikke tar meg i forsvar... Det hele har endt med at jeg prøver å holde meg borte fra svigerfar. Han bor 70 mil unna, og har sjelden tid/råd til å komme til oss. Når vi er i min samboers hjemby, overnatter vi hos svigermor og jeg "er for syk" til å besøke han. Får dårlig samvittighet for dette, men er dritt lei av å bli fornærmet.

 

Min samboer nevnte bl.a. at vi vurderer at våre barn skal ta mitt etternavn. Det er 26204 personer som heter samme etternavn som min mann i Norge, men det er bare 34 som heter det samme som meg. Av disse er det kun 2 som kan føre navnet videre. Min svigerfar eksploderte da han hørte dette og sa at det ville han ikke tolerere. Barn SKAL ha fars etternavn. Basta!

 

Jeg og mannen skal tydeligvis leve etter hans strenge moralske regler, men de gjelder ikke han selv. Vi gifter oss i sommer, og da kommer han, hans første ekskone (min svigermor), hans andre ekskone (fordi hun er mor til min samboers halvsøster) OG han insisterer på at han også skal få ha med seg en dame han dater om dagen. Puh! Min svigerinne (sambo sin eldste søster) kommer ikke fordi hun ikke takler faren sin (de har ikke snakket på 8 år)! Dette er ifølge han hennes feil fordi hun er så vrang. Det er også hans ekskoner sine feil at forholdene har gått dunken...

 

Puh! Innser at innlegget ble lenger enn planlagt. Ser at det gjelder dere andre også :-)

Glemte det verste: Svigermor nekter å glede seg over mine graviditeter, og vil gjerne ødelegge gleden etter en fantastisk UL med å si at man vet aldri hva som kan skje- ikke kjøp utstyr ennå! Og når lillemann var syk, så sier hun : Pass på, husk krybbedød! WHAT? Hun er gal, har liksom et behov for å minne oss på alt det gale som kan skje og vil ikke glede seg på våre vegne. Hun er den eneste som ikke ble glad da vi sa jeg var gravid igjen, selv om jeg vet hun innerst inne syns det er hyggelig. Vi har faktisk kommet frem til at hun må være psykopat med et ekstremt kontrollbehov, glad vi bor 225 mil unna ho for å si det slik!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...