Er det ikke litt spesielt at ingen i svigerfamilien min vil komme i mammas begravelse?

[Anonym bruker]

De bor ikke her, men ei heller langt unna. Jeg er langt nede og mannen ba sine foreldre om hjelp med i forbindelse med barna og begravelsen. De svarte nei, og begrunnelsen er at de planlegger å være på hytta si da....

 

Vi har vært sammen i over ti år, familiene er ikke veldig nære men dette er den ene gangen vi har bedt om hjelp. Mine søskens svigerforeldre stiller helt uten at de trengte å oppfordres til det. De bor lengre borte, er eldre og har dårligere råd....

 

Ikke bare mister jeg mamma, men også illusjonen om at svigersene ser meg som familie:-(

[Anonym bruker]

Jo dette syns jeg var sært, skikkelig dårlig gjort,

De burde være der for dere nå.

 

Forstår ikke hvordan de tenker.

Forstår godt du reagerer.

hva sier mannen din til dette?

 

klem

[Anonym bruker]

Mannen min sa bare litt ukomfortabelt at de hadde sagt nei fordi de skulle på hytta. Jeg orker ikke å ha oppvask om dette, og det er jo ikke mannens feil. Prøver å fokusere energien min på de som bryr seg om oss nå.

 

Tenker at jeg bare må glemme dette...

[Anonym bruker]

Det som er så sårende er at jeg trodde dette var noe jeg kunne spørre dem om. Nå føler jeg vel egentlig at jeg har gått over streken og bedt dem om for mye....

 

Legger til at mannens stefars mor som var veldig gammel døde for en tid tilbake. Han reiste helt selvsagt i begravelsen for å vise støtte, jeg måtte være hjemme med syke barn. Mannens mor forventet også at han skulle stille.... Synes det er så rart, dette er et veldig plutselig dødsfall også... mamma var bare 57 år og døde uten forvarsel.

[Anonym bruker]

Dette hørtes veldig rart ut... Merkelig at de ikke vil stille opp for dere når dere har det tøft. Skjønner godt at du er lei deg...

 

Sender deg en klem og min dypeste medfølelse!

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt! Klem

[Anonym bruker]

Merkelig og smålig oppførsel! Synes synd på dere for dette er jo bare leit, hadde blitt veldig såret selv.

[Anonym bruker]

Først og frems,kondolerer så mye,og håper att du tar deg tid til å puste innimellom,og la tankene være frie og følelsene bare komme.

Det trenger du.

Ikke kast bort energien din til din svigerfamilie..

 

Svigemoren min skulle så fint ordne en blomst på kisten til mammaen min da hun døde.

Skjedde ikke...

Så skulle hun komme og sette en blomst ved urne nedsettelsen,skjedde ikke.

 

Har ikke kommet noen blomst på graven hennes enda,snart 1 år siden mamma døde nå..,men jeg trenger ikke å kaste bort energien min bort på det,for da vet jeg hvor jeg har henne,også lar jeg heller energien min komme min familie til gode.,så får svigerfamilien min bare ha det så godt!

[Willy Wonka]

Dette er veldig veldig spesiell og dårlig oppførsel. Hva sier mannen din? Han burde jo tatt en skikkelig prat med de? Går jo ikke an å oppføre seg sånn.

 

Eneste "forklaring" jeg har må være at svigerfamilien din har store problemer med vanskelige følelsesmessig ting, som at moren din brått dør i en alder av 57 år. Tør ikke vise følelser, vet ikke hva de skal si... Men det er INGEN unskyldning. Synes dette er råttent gjort.

 

Du har min dypeste medfølelse!

 

 

[Anonym bruker]

Det var veldig smålig vil jeg si!

Skjønner godt du er skuffet

Kondolerer...

[Tante Blås Squaw]

Så innmari leit at du har mistet mamma'n din, kondolerer.

 

Sorg er jaggu jævlig nok om man ikke skal ha sånne idiotsvigerser i tillegg. "Planlegger å være på hytte" - fy faen.

[Anonym bruker]

Hva med mannen din? Gjør ikke han et lite "oppgjør" med foreldrene sine?

Jeg hadde aldri godtatt en slik oppførsel av mine foreldre hvis min mann mistet sin mamma.

 

Du har min fulle sympati. Sier som ei over her, de må ha utrolig snevert følelsesliv. Sikkert livredd for å møte folk i sorg.

[Anonym bruker]

Da jeg mistet min far kom mine svigerforeldre i begravelsen uten at jeg spurte. Heldgvis var de der, for vi trengte mye hjelp med barna begravelsesdagen.Min svigerinne hørte jeg ikke noe fra, heller ikke i tiden etterpå. Det samme med øvrig svigerfamilie (vi bor på samme sted). Jeg har i dag litt vanskelig for å forholde meg til disse menneskene. Kanskje fordi jeg alltid har ansett disse som min familie, mens de ikke kan sende meg en melding når jeg mister min far. Familiefølelsen er som forduftet og nå blir de ansett som perifere bekjente som jeg ikke anstrenger meg for.

 

Dersom jeg hadde vært i din manns sko, hadde jeg forsøkt å¨overtale foreldrene til å steppe inn. Slike hendelser er for meg nettopp det som definerer familie og vil påvirke familierelasjonen fremover i tid.

 

Jeg håper at sine svigerforeldre får tenkt seg litt om og gir beskjed om at de kommer så fort som mulig. Kondolerer så mye, og håper dere kan fokusere på dere selv og det arbeidet dere har med begravelsen i disse dagene som kommer.

[Anonym bruker]

Blir sjokkert når jeg leser det der, tror faktisk jeg aldri hadde snakket igjen til mine svigerforeldre hvis de hadde sviktet på den måten i en slik situasjon. Hva sier mannen din? Min mann hadde blitt rasende hvis hans foreldre hadde gjort noe sånt.

 

Føler med deg, håper det er noen andre som kan stille opp for dere, har du feks en god venninne som kan hjelpe dere litt?

Jeg hadde selv stilt opp hvis en av mine venninner trengte meg. Ikke vær redd for å spørre venner om hjelp, ikke alltid de vet hvordan de kan hjelpe, men når man spørr så stiller de mer enn gjerne opp.

 

[Anonym bruker]

Det der er uakseptabelt, rett og slett uakseptabelt. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg og barna "reist på hytta" (selv om vi ikke har en) hver gang svigers arrangerte noe. Mannen kan godt reise til de, men de blir aldri invitert hjem til oss igjen, uansett anledning. Hvis noen spør hvorfor, så vil svaret være at de sikkert skulle på hytta og ikke har tid til oss :-P

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det blir noen konfrontasjon her... Det vil antagelig bare gå ut over barna, og de er jo glade i besteforeldrene. Jeg tror nok vi og svigersene her har hatt helt ulike tanker om hva som er naturlig. For oss var det dem som var naturlig å spørre, for dem virker det kanskje som om de mener at det vil bli ubehagelig for dem eller noe.

 

Vi har er bra forhold egentlig, men de kan plutselig gjøre litt merkelige ting som om det er det mest naturlige i verden. Før vi fikk barn kunne jeg plutselig ikke være invitert til en familiehappening, selv om vi hadde vært samboere og etter hvert gift i flere år. Andre ganger var jeg "selvfølgelig" invitert. Plutselig finner de ut at de ikke skal kjøpe julegaver og gir barna hver sin sjokolade til jul (og ingen bursdagsgave til barnebarnet født i desember fordi han jo får sjokolade til jul like før), uten å si noe på forhånd og blir overasket når de får gaver av oss selv om vi alltid har gitt hverandre gaver og de ikke har sagt noe om. Likevel så er de ikke gnitne...

 

Disse tingene kommer liksom like overaskende hver gang, for de er liksom ikke konsekvent merkelige.

 

Orker ikke lage en konflikt av dette, avskriver det nok som en av svigers sine mange særheter. Barna tjener ingenting på at jeg straffer svigersne, og nå har de jo faktisk mistet Mormor...

[Anonym bruker]

Kun folk som er helt sprengt i hodet stiller ikke opp i denne situasjonen.

Er mannen din veik eller skjønner han såpass at han bør fortelle dem hvor landet ligger?

[Anonym bruker]

Mannen min er nok noe konfrontasjonssky, men jeg hverken ønsker eller venter at han skal konfrontere dem. Vi er skuffet over dem, men ikke sinte... Følelsene våre er vel sentrert mer rundt tapet av mamma så noe overskudd til å være sinte har vi ikke.

 

Jeg tenker at dette betyr at de ikke føler seg så nære som vi trodde, og vi kan jo ikke tvinge dem til å stille opp om de ikke føler det naturlig. Om han konfronterer dem så frykter jeg vel egentlig at de svarer med at dette ikke er naturlig for dem å stille opp på.

[Anonym bruker]

Legger til at jeg er glad for at dere blir sinte på våre vegne. Dette er jo helt merkelig, ikke minst er det helt feil at jeg skal være flau for at vi spurte... Det er jo dem som burde være flaue her.

 

Det sitter langt inne hos meg å be andre stille opp for meg. Jeg kommer nok aldri til å spørre dem om noe igjen etter dette.

[Anonym bruker]

Om forholdet deres blir noe kjøligere etter dette, syns jeg det er deres skyld. Om mannen din mister sin mor eller far nå, ville jeg (om jeg var hans kone) synes synd på ham og si det var trist, kjære deg, men jeg ville aldri i livet ha vist meg i begravelsen.

[Anonym bruker]

deres skyld: betyr her de svigersenes skyld, altså! Ikke din.

1450