Noen som har et dikt til en som akkurat har mistet mannen sin??

[mamma'n til M & K]

En jeg kjenner har akkurat mistet mannen sin og jeg tenkte å sende henne et fint dikt for å vise at jeg tenker på henne og kanskje også for å trøste.

 

Og ja, jeg prater også med henne, men jeg syns dikt kan være veldig fine også.

[Glajenta ♥]

Jeg synes det er en veldig fin ting å gjøre. Jeg har nylig mistet min mor, og jeg har funnet mye trøst i dikt.

Jeg hadde blitt utrolig glad for et dikt, hvertfall.

 

Her er noen dikt som kanskje kunne passe. Du kan også tipse henne om en bok som heter Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen. Av Eline L'Abèe-Lund, med illustrasjoner av Bjørg Thorhallsdottir. Disse diktene er hentet fra den boken.

 

-Så mye av meg var åpent mot deg.

Står ennå vidåpent

mot deg som nå er borte.

Med ingen andre kunne jeg være vi

som med deg. Og da du langsomt døde

ble min åpenhet mot deg

et sær. Ja, et sår

som etter en tid skal lukkes. Det skal gro.

 

-Nå er du borte.

Og jeg skal lukkes til. Jeg skal "gro igjen".

 

Hvor liten jeg skal bli. Bare meg selv

og mindre og mindre den jeg har vært

sammen med deg.

Mer og mer skal jeg gro inne. "Heles"

som en ny og fremmed

bak mitt arr.

Jeg som ennå står vid åpen,

skal gro inne. Bli en annen. Alene. Uten deg.

 

(Enkens ord av Steinar Sørlie)

 

Jeg har hvilet ved dit hjerte, og nu slår det

ikke mere.

Jeg har kysset dine læber, de er kolde nu og hvide,

og de hænder, der har kendt så mange kærtegn,

ligger stille,

aldrig mere skal de legende igennem håret glide.

 

Aldrig mere skal jeg glad og og utålmodig lytte efter

dine kære skridt på trappen, som jeg sagtens

skulle kende

mellom tusind andres, - aldrig, aldrig mere

skal vi mødes

i en aftens stille hygge, når den lange dag fik ende.

 

Jeg har levet ved din side, og jeg delte alting

med dig,

dine glæder, dine sorger, og nu har du ikke flere -

Der går mennesker på gaden - hvorfor

standser livet ikke?

Jeg har hvilet ved dit hjerte, og nu slår det

ikke mere.

 

(Sorg av Tove Ditlevsen)

 

det er

ikke farlig

å forløse en sorg

i fortvilte

handlinger

 

det er ikke farlig

å anklage

himmelen

for den kjære vi har mistet

 

det er

ikke farlig

å hamre

med knyttede

hender

mot en annens

bryst

 

det er

ikke farlig

å stryke hånden

over gravsteinen

i bunnløs

lengsel

 

det er farlig

å låse sorgen inne

bak taushetens

murer

 

hos den innestengte

banker

lindringen

forgjeves

på hjerteporten

 

livskreftene

finner

ingen veier

å gå

videre på

 

våg

å åpne

deg opp

 

vit

at ukjente gleder

venter

 

(Det er ikke farlig av Tove Hauck)

 

Stjernene seiler så fjernt avsted,

og alle netter er sorte.

Men ingenting kommer meg mere ved.

Min lille kjærest er borte.

 

Stjernene synger sin tunge sang,

og natten drypper av gull.

Min kjærest hun hadde så lett en gang,

nå hviler hun under muld.

 

Stjernene skapes og slukner igjen,

hvem tør be eller kreve?

Min kjærest hun var min eneste venn,

og livet er langt å leve.

 

(En gammel vise av Inger Hagerup)

 

 

Jeg takker deg, venn,

- du som tålmodig venter

når jeg stopper opp

og legger meg ned.

- Du som lytter

når jeg gang på gang

klager min smerte.

 

Takk -

for at du spør

i stedet for å svare.

 

Takk -

for at du tier

når mine svar er anderledes enn dine.

 

Takk -

for at du har tid

når dine hverdager for lengst har begynt,

mens jeg sitter stille fast i mine.

 

Takk du venn

for at du ikke ber meg slutte å gråte,

men i stedet gråter med meg.

 

Takk, kjære venn,

for at du med ydmykhet

lar min sorg

være min hvile.

 

 

Takk, du venn i sorgen,

for at

du er tilstede for meg

slik

jeg trenger deg

her

og nå.

 

(Takk du venn i sorgen - Venke Midtlien)

 

 

Du reiste venn, men reiste ikkje frå meg

For om eg blundar kan eg alltid sjå deg

Ditt gode smil, di trygge ro

Dei kloke augo som forsto

Her bles det kaldt, men varmen din er hjå meg

Stadig nær - stadig like nær

 

Du fann ei hand langt tryggare enn hender

Du såg ei strand langt bortom våre strender

Du såg ei sol med klårar` glans

Du høyrde song, ein annan dans

Så skauv du ut den båt som aldri vender

Stadig nær - stadig like nær

 

For stadig susar kongletunge graner

Vår såmann Vind er tru mot gamle vaner

Vår beste gran, du måtte ned

Men sjå du gror i nye tre

Det syng i frø som kjem av gode aner

Stadig nær- stadig like nær

 

(Stadig nær av Geirr Lystrup)

 

 

DEN DAG KJEM ALDRI

 

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer;

for um eg søver, eg um deg drøymer.

Um nott og dag er du lika nær,

og best eg ser deg når myrkt det er.

 

Du leikar kringum meg der eg vankar.

Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

 

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg eg tykkjer.

Eg sprett frå stolen og vil meg té;

men snart eg sig atter ende ned.

 

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!

Når sumt der burte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

 

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er du eg ser; deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og fele-låt,

men endå best i min eigen gråt.

 

Forfatter: Aasmund Olavsson Vinje