2 uker fra 2.trimester. Også gikk det ikke mer.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Forrige mandag ble jeg sendt til gyn pol i Drammen for innvendig UL pga høye målinger av protein og blod i urinen. Da fikk jeg se et lite sterkt hjerte banke iherdig, og alle 4 hjertekammrene var i orden. Et nydelig syn som fikk meg til å virkelig forstå at jeg var velsignet med enda et lite mirakel! Og da var jeg i min 9uke gravid. Og når man når 9 uke og kan se et bankende hjerte, da er det så godt som sikkert at barnet vil klare seg ♥

 

På onsdag fikk jeg skikkelig mye mensensmerter, som beveget seg oppover ryggen. Jeg følte nesten det som begynnende veer, men siden jeg kun er 10uker, slo jeg tanken fra meg. Men dro til sykehuset for sjekk. De testet urin og tok infeksjonsprøver. Og siden jeg skulle til UL dagen etter og sjekke nyrene, så tok de ikke flere tester og sa jeg kunne dra hjem. I går, på torsdag, så gikk jeg og skulle dusje før jeg skulle til sykehuset. Og da la jeg merke til at jeg hadde litt blødning. Jeg ringte rett til gyn. og lurte på om jeg kunne komme dit etter UL av nyrene pga ryggsmertene og nå litt blod. De mente det ikke var uvanlig å blø litt under graviditet, spesielt når jeg ikke var lengere på vei. Så de var noe avvisende. Da jeg kom på sykehuset, hadde jeg enda sterkere smerter i ryggen, og jeg bad om å få komme på gyn igjen. Men da mente de jeg måtte dra fra sykehuset til Tranby, min lege, og få hennvisning. Ringte legen og han mente det burde gå ann for meg å komme inn dit når jeg blødde UTEN hans henvisning. Så dro ikke til Tranby. Var inne på UL av nyrene, og en hyggelig lege sa "og der ser jeg du har en liten en også". Jeg så på UL, men jeg kunne ikke se noen hjerte banke. Så da skjønte jeg at jeg MÅTTE komme meg opp til gyn og kreve en undersøkelse. (Jeg er jo tross alt ikke en lege). Tok heisen opp og bad om å få komme inn og at jeg hadde begynt å blø mer. (Noe jeg ikke hadde, men tenkte det ville gi en motivasjon til å gi meg UL). Etter en time med venting fikk jeg komme inn. De virket med en gang litt oppgitte, men kan ha vært min sinnstemning. Legen gikk inn med innvendig UL, og jeg bad om at hun skulle se et lite hjerte. Men, selv om babyen var der, så var det ikke lengere et dunkene hjerte. Babyen min har ikke overlevd. Så da ble jeg lagt inn for en utskraping.

Det var så vondt å høre at hun ikke så tegn til liv. Jeg spurte flere ganger om hun var sikker, selv om jeg egentlig var helt klar over at hun hadde rett. Og mitt hjerte sank til bakken. Det var et av mine mest triste øyeblikk! Og jeg unner ingen det. Heldigvis kan jeg glede meg over at jeg har to barn, og at dette ikke betyr at jeg blir barnløs. Men for en sorg. Jeg var kun 2 uker i fra å komme til den "sikkre" uken. Jeg var gravid i nesten 70 dager, og jeg føler at jeg ikke kan forstå at dette skjedde. Uansett, så er ikke jeg lengere en BIM jente. Men håper jeg kan komme igjen om noen mnd. Og ønsker ALLE her inne lykke til med deres graviditeter, og gratulerer med alle vellykkede fødsler. ♥

[*lille blomst*]

Hei kjære deg!

 

Skrev min historie her på mandags kvelden... da kom jeg hjem etter utskrapning, da mine spirer også hadde gitt seg.

Vil bare sende deg litt støtte og en klem, vet hvor vanskelig dette er!

 

hvis du kommer inn igjen på bim sidene så er vi allerede flere i en egen tråd på "bli gravid", så du finner flere der som har opplevd det samme. Vi er alle optimistiske og klare for å prøve på nytt, men godt å ha noen å prate med som vet hvordan vi har det!

 

Klem

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Takk for tipset. Skal sjekke ut det. Fint å dele med andre de opplevelsene. Tror nok det ikke er så lett å sette seg inn i hva dette innebærer før man har vært gjennom det selv. Og jeg har en helt annen forståelse oven for mine bekjentskaper som har vært i en slik situasjon. Ikke noe jeg unner noen.

 

Sender varme tanker og klem til deg og Blomst. <3