Hvordan er barnet ditt? :)

[LittLykkelig]

Hehe det er rart, men jeg har alltid følt at babyen min er en skikkelig survivor. Helt fra sykehuset så jeg at han var født med sterk sugerefleks, flink til å gape, kraftige skrik og god lungekapasitet. Han har en sterk stemme som skjærer gjennom det meste.

 

Husker flere sa de var så redde for denne lille forsvarsløse babyen, men jeg har alltid følt at min kom til å klare seg bra. Han vrælte ut med en gang han hadde et behov, har alltid vært stor og sterk og grynter med en gang han har dårlig plass i sengen eller dyna kommer for nært ansiktet. Merker allerede at jeg tror han får det som han vil her i livet for han er så bestemt og sterk. Snålt kanskje, men jeg har bare den følelsen at han har sterk personlighet og overlevelsesinstinkt.

 

Han har slått seg gul og blå, men går fryktløs løs på nye utfordringer. Er nesten 10 mnd. Når han slår seg, vræler han av alle lungers kraft i noen sekunder, så er det helt greit. Synes det er litt komisk ettersom både jeg og faren har vært forsiktige og stille barn. Likevel har vi fått en kraftplugg som elsker action og egentlig ikke syns noe er morsomt før det nesten er skummelt..

[tromsøjenta]

Hmm, jeg har mange ganger tenkt på typiske trekk ved minis personlighet, men så var det å komme på alle samtidig da... :-)

 

Jeg tror det mest utpregede trekket er at han er en liten observatør:-) Det har jeg lagt merke til fra han var nyfødt. Han har vært veldig opptatt av å titte på omgivelsene sine helt fra begynnelsen av. Jeg trodde nesten han var blind fordi han ikke ville se på meg, bare på tak og vegger, hehe. Vi la tidlig merke til at han så forskjell på hjemme og borte. Dersom vi er på en fremmed plass eller har besøk av mange samtidig hjemme, kan han ligge helt stille lenge og titte.

 

I tillegg er han en skikkelig kosegutt. Det kommenterte en barnesykepleier som var innom hos oss på barselhotellet. Nå kan han komme kravlende bort til oss i senga eller på gulvet og legge kinnet sitt inntil oss eller gi oss et kyss (meget vått foreløpig, hehe)

 

Han er veldig glad i mat. Spiser godt, ikke enorme mengder, men han virkelig nyter maten. Lager skikkelige koselyder når han spiser både pupp og fast føde.

 

Musikk er tingen her i gården. Både når jeg synger (utrolig nok...) og radio/CD. Dersom han er trøtt og sutrete på ettermiddagen setter vi på musikk og danser litt. Da blir verden straks mye bedre! Mini danser selv mens han ligger på magen. Dersom jeg synger "Rock'n'roll, fiskeboll"-sangen rocker han skikkelig (annerledes dansing enn til annen musikk)

 

Jeg ser nå at min gutt virker som en roligere kar enn din;-) Men han liker rasing også og ler mye.

 

<3 Gullet mitt <3

[2010 Mammaen]

Blir en kort beskrivelse herfra denne gangen ;-)

 

Gutten vår er først og fremst enormt tillitsfull og blid! Han er overhodet ikke redd for folk og smiler og er blid mot alle. Daglig får vi spørsmålet; "er han alltid så blid", "smiler han alltid", "er han sånn hver dag", "for en blid gutt" osv. Blir nesten litt lei av det, selv om jeg selvsagt er stolt av at han er en liten sjarmør. Han strekker også armene mot nærmest hvem som helst hvis de strekker ut armene sine.

 

Han er ekstremt nysgjerrig så han følger med på alt - hver minste bevegelse og lyd. Kommer det noen inn døren snur han hodet umiddelbart og er umulig å få kontakt med før han ser hvem som kom. Han er imidlertid ikke en vågal type, men forsiktig, bedagelig og rolig. Det betyr at han ikke er så utforskende rent fysisk, så han trives godt sittende rolig på gulvet med lekene sine, men han vil også at vi skal gå med han. Utforsker i trygge omgivelser med andre ord.

 

Kosegutt er han også, så helt siden han var 5 mnd har han forstått å "kan mamma/pappa/tante/etc få en kos" og strekt frem armene rundt halsen vår og gitt en kos :-) Har alltid vært glad i kos og nærhet.

 

Hmm.. Hva ellers. Han er flink til å forstå oss og lese humør, stemmeleie etc. Det betyr at han tar ikke nei for et nei hvis ikke det er et ordentlig nei som vi virkelig mener ;-)

[LittLykkelig]

Er så koselig å lese Ikke minst å få skrive litt om sitt eget barn. Føler at alle rundt meg er litt "lei" av å høre om han nå.. Hehe.

 

Store forskjeller gitt. Det vises jo veldig tidlig da hvordan personlighet de har. Min har begynt å bli skeptisk ovenfor fremmede, men det tror jeg er fordi vi bor på en plass der vi kjenner få andre. *Dårlig samvittighet* Koselig med en som er i så godt humør, det er ikke min alltid. Han er litt sjenert ovenfor fremmede og ser dem an lenge før han viser sine sanne farger Er ofte sur og sinna, har en sterk vilje allerede.. (My oh my, gleder meg ikke akkurat til tenårene..)

 

Nysgjerrig er min også. Hadde samme opplevelse som tromsøjenta i begynnelsen. At jeg synes han virket mer opptatt av omgivelsene enn av oss. Hadde hørt at de ikke ble interessert i leker før rundt 5 mnd, men min var opptatt av leker allerede 1 mnd gammel. Så det er tydeligvis store forskjeller Merker at jeg kanskje har et mer krevende barn enn mange andre, men det er hans personlighet så jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. (Kanskje en natt i ny og ne.. )

 

 

[Gjest]

Et ord, snill!

 

Hun er så snill den jenta, at det nesten ikke skulle vært mulig! har sovet godt helt siden hun var helt nyfødt, kun gitt meg et par våkennetter, er stort sett alltid glad, er flink og er tidligst ute med alt hittil i barselsgruppa, hun er perfekt!

 

1 mnd gammel sto hun på fangene våre, kunne holde masse av vekta si selv utrolig men sant, 2 mnd + kunne hun snu seg over på magen selv når hun lå på krabbeteppet, 9 uker gammel lo hun skikkelig for første gang 3 mnd begynte hun som smått å snu seg i sirkel på teppet sitt, 4 mnd var det plutselig spennende å lage masse lyder samt lage grimaser og gjøre ting med tunga si. Motorikken blir også stadig bedre.

Og i dag, 5 mnd og 2 uker gammel har hun begynt å krype fremover for å få tak i noe. *stolt*

 

Hun ler mye, smiler mye, er tålmodig til en viss grense, gråter veldig lite og da veldig lavt, skriker _aldri_, stort sett veldig glad i andre mennesker, inkl fremmede, mens andre ganger kan hun være litt skeptisk av seg

 

Tror nok neste barn blir en større utfordring, iom at lillemor er så fantastisk snill

[stearin]

Min jente er for det første aktiv! Hun er i farta hele tiden, og jeg kan se henne for meg når hun bli eldre. Hun kommer alltid til å ha mange baller i lufta for å si det sånn:)

Hun er også veldig kjærlig og liker nærhet og kos. Mange nusser får jeg gjennom dagen, og når vi legger oss om kvelden stryker hun meg der jeg ikke har klær. Blir altså ofte ansiktet, men det er hennes kos:)

Smilende og glad hele dagen lang, MEN... Om noen gjør henne irritert eller hun går lei (noe som ikke skjer med det første) da kommer følelsene frem. Det er ikke vanskelig å lese at hun er sint, det hører man på lang avstand.

Så hun er altså blid, grei og snill helt til noen går over hennes grenser.

 

Hun er også voldsomt sta! Lar seg ikke rikke (selv ikke med "bestikkelser") når hun har bestemt seg. Et eksempel er når jeg skal gi henne flaske ved leggetid- jeg vet hun er sulten og at hun vil ha flasken, men hun brånekter fordi det er jeg som foreslår flasken til henne. Om jeg da legger flasken på senga slik at hun selv når den, og avleder henne med en sang eller noe, ja da er hun rask til å finne flaska og begynne å drikke selv. Da er hun kjempefornøyd.

Hun nektet også å ta pupp når hun var 5 mnd gammel. Og om man prøver å lure i henne mat spyr hun det opp med en gang, hun spiser så lite at jeg ofte prøver å lure maten i henne. Ender opp med full vaskemaskin..

 

Hun er en herlig liten frøken som er veldig våken og følger veldig godt med. Hun snapper opp ting og prøver på de selv. Begynte å krabbe tidlig og er en ekte sterk jente. Hun hadde trillrunde øyne allerede når hun var rundt 1-2 uker gammel, på den tiden ville jeg egentlig vært i uke 31-32 med henne:) Min avdøde bestefar brukte å si at hun er så sterk og aktiv fordi hun er født for tidlig. Han mente premature barn måtte være sterkere enn fullbårene barn fordi de har måttet kjempe fra starten av. Han var veldig stolt av oldebarnet sitt og fikk se henne krabbe og reise seg opp før han døde.

Min mor var bekymret for jenta mi siden hun er så aktiv. Jeg måtte spørre helsesøster om jeg bør roe jenta mi ned av og til på dagtid. Alle hennes fire barn har vært mye roligere. Jeg og min yngste bror var de aller roligste, nesten bare ligget på gulvet hele babyperioden:)

 

Så spennende å lese hvordan deres babyer er:) Har tenkt mye på personlighet og hvordan jenta mi er i forhold til foreldre og slektninger. Hun slektes ihvertfall ikke på meg:)

[bitthen]

Han er verdes deiligste lille mini, helt fantastisk! Blid og glad, ler og pludrer hele tiden. Unntatt når han kjeder seg på matta si, da er det stor frustrasjon og sinnagråt - fordi han ikke greier komme seg noen vei ennå.

 

Han er en rolig kar, liker å observere og "fikle" på ting. Han elsker oppmerksomhet og mennesker. Er veldig sjarmis og smiler og prater til de fleste om tar kontakt med han.

 

Han er veldig bedagelig anlagt, gidder ikke gjøre ting han vet andre kan gjøre for han. Feks gidder han ikke holde tutekoppen selv, selv om vi vet han greier det. Vil holde på servicen lengst mulig.

 

Han er sær i matveien, vil bare ha noen få typer middagsglass og av hjemmelaget middag er det kun sphagetti som er bra nok. Helst skal det være finmost. Brød er bare å glemme. Men han legger godt på seg, elsker grøt og frukt.

 

Han liker å bli herjet med og er veldig kilen. Blir skikkelig sint om ikke maten eller drikken kommer på flekken. Har han sett maten eller flaska er det hyling om ikke den ankommer munnen med en gang.

 

Var på ferie i forrige uke, og han er en drøm å reise med, gråt nesten ikke på hele turen. Stuptrøtt, men like blid og lykkelig hele tiden, selv på flyet, helt fantastisk.

 

Bare elsker han, skjønner ikke hvordan vi fikk til en så deilig baby, blondt hår, store blå øyne, trillende latter og et fantastisk smil! Og så sover han godt om natta

[KristineMed2Sønner<3]

Yngstegutten vår på straks 7mnd er vel en av de roligste babyene jeg noen gang har vært borti..!

Vel, han hadde kraftig kolikk de 2 første mnd, men det har jo ingen ting med han som person å gjøre stakkar.

 

Han har en helt utrolig fasinerende ro over seg den gutten. Så rolig og god, er vel hovedordene for denne gutten.

 

Han klager aldri bortsett fra når han er veldig trøtt eller er sulten.

Han er en veldig observerende kar, som skal se på mennesker eller ting, leeenge. Han bare ser og ser, musestille. Så kommer det ett stoort smil, etterfulgt av latter og flaksing med armer og ben, hehe..

 

Hver morgen,etter en helt natts søvn (superdeilig) våkner vi av at han ligger i sengen å pludrer og spreller. Da tar jeg han opp i sengen for pupp, hvor han koser seg leenge. Han ligger å ser meg dypt inn i øynene under hele ammingen.

 

På helsestasjonen sist, hvor vi var på 6mnds kontroll, sa vel helsesøstra 3 ganger under besøket at det var en helt utrolig forskjell på temperamentet til guttene mine (eldste på 3,5 år har ett sinnsykt temperament, slik som meg, hehehe..)

Hun og legen ble nesten bekymret for om han kjente smerte ol. siden han var såååå rolig. Så når han skulle ha vaksinene, så sa hun litt småalvorlig "vel, nå får vi se da, om vi får noe reaksjon her!;)"

Å vel, første sprøyta ga han ikke en lyd eller reaksjon. Han tittet bare på henne med store øyne å lurte på hva hun drev med.

Hun ble litt forundret, å håpte at han ville reagere på den neste sprøyta, for den skulle visst svi en del.

Da ga han ett lite stønn, å grein litt på nesa, for å så fortsette å leke med en rangle.

"Vel, jeg fikk nå en liten reaksjon hvertfal..." sa helsesøstra da, hehehe...

 

Nå kan det kanskje virke som han er passiv, men det er han IKKE. Han er veldig aktiv på gulvet, han smiler og ler som dagen er lang, men han er rett og slett bare en utrolig rolig kar, som virkelig liker å ta livet med ro!

 

Det er så godt å se at han er så fornøyd med livet, at han bare kan sitte i 15min å stirre meg dypt inn i øynene, med ett godt smil om munnen, uten å i det hele tatt tenke på å finne på noe annet! Fantastisk.. Folk rundt, inkludert faren, flirer godt av meg og minstegutten, da vi ser ut som ett nyforelsket par som ikke kan ta øynene fra hverandre. Men det er jo egentlig det vi er, forelsket, hehehe:)

 

 

[mammaløve]

Så moro å lese!!! Før jeg fikk barn selv tenkte jeg at de fleste babyer er ganske like det første året. At det meste går på reflekser. (Og her snakker vi meg som har hele fire småsøsken. Riktig så observant med andre ord;) Men der tok man skikkelig, skikkelig feil gitt! Man blir virkelig født med en stor del av personligheten sin kan det virke som. Har vært så heldig å bli kjent med en hel haug av babyer på samme alder som småttasen min, og de er så vidt forskjellige, både utseendemessig, i vekst og utvikling, og i personlighet!

 

Min småttas er veldig sta (det har han nok fra meg) og ville fra ganske tidlig av ha ting på sin måte. Nå når han nærmer seg 8 måneder insisterer han på å få holde flasken selv, skjeen selv, tannbørsten selv osv. Det kan fort ende i raserianfall når han ikke får ting til. (Nå er han veldig nærme å knekke krabbekoden, og han får til å flytte på bena men ikke armene. Han kan bli så sinna når han ikke kommer seg framover at han slenger seg på magen og slår i bakken med armer og ben mens han vræler...) Han er også veldig positiv og smiler og ler veldig lett. Det begynte han med da han var veldig liten. Han sitter og får øyekontakt med folk på f.eks bussen, og om de ser på han smiler han fra øre til øre. Heldigvis ikke blitt nevneverdig skeptisk til fremmede enda, men han kan bli rimelig alvorlig dersom noen han ikke kjenner løfter han opp uten at han har fått tid til å betrakte dem først. Stahet og godt humør i kombinasjon gjør han til en veldig aktiv gutt som holder på med noe hele tiden. Han aktiviserer seg selv lett, men desverre har han fram til nå gjort dette på natten også. Vi har hatt våre enorme doser med nattvåk, og en gutt som spinner rundt i senga si og pludrer, ler og roper og kaster smokk og kosedyr veggimellom. Puh...mon tro når han begynner å gå. (Jeg drømte i natt at han hoppet over de stavrende første skrittene, og begynte rett på fullt firsprang....skal ikke se bort fra at dette kommer til å stemme)

 

Lykke til videre med de herlige små!!

[LittLykkelig]

Hehe kjenner min litt igjen i beskrivelsen av din, mammaløve Vi har også hatt enorme doser nattevåk (sikkert annenhver natt i gjennomsnitt!). Han vil også gjøre alt selv, vente seg av med puppen selv når han var 8,5 mnd blant annet. Nå spytter han ut brødbiter som jeg gir han, tar dem opp og putter de i munnen selv.. Han er veldig medgjørlig så lenge han vil det samme som oss, men når han vil noe annet kan han holde h...... i timesvis for å få viljen sin.. :S

 

Min er litt sjenert. Han lager lyder for å få kontakt med folk, men når de ser på han så ser han vekk mens han smiler sjenert. Med en gang de ser vekk, gjennomtar han kontakten. And so on. Merkelig blanding av tøff og sjenert altså.

 

Er så moro å høre om babyene deres, ser de liksom for meg

[Juni10 <3 og April12 <3]

Så mye herlig lesning her! Må bare få fortelle dere om veslejenta vår også

 

Hun nærmer seg 10 mnd, 9 mnd korrigert. Ble tatt med ks i uke 35 pga. diagnosen hydrocephalus (oppdaget på rutineultralyd), noe som gjør at væsken i hodet ikke blir drenert av seg selv og hun fikk innlagt et dren 2 dager gammel. Pga. økt trykk i hodet under svangerskapet, ble vi selvsagt forberedt på at barnet vårt ville kunne ha tatt skade i større eller mindre grad. Så vi var forberedt på det verste...

 

Jenta vår er helt perfekt!! Vi er selvsagt veldig obs mtp. på utvikling, og hun henger nok litt etter motorisk (åler seg rundt på gulvet nå). Mentalt er hun helt med, og er stort sett veldig blid og smilende! Men veeldig bestemt! Sutrer når hun får tenner, eller hvis hun kjeder seg på gulvet. Om natta sover hun, men helst ikke lenger enn til kl. 5, da vil hun opp. Og smelter oss med sitt nydelige smil og pludring;) Som regel er hun matglad, og sier nam-nam mens hun spiser:) mamma og pappa sier hun hele tiden!

 

Hun simpelten elsker musikk, enten om jeg synger, på tven eller på pcen. Da spreller hun og gliser:) hun elsker dyr og dyrelyder, spesielt pusekatten som sier mjau.

 

7 mnd gammel fikk hun briller, pga. hun sjeler litt, og er langsynt. Da var det som om hun oppdaget verden på nytt! Alt var plutselig spennende;)

 

Vi er så glade i det lille underet vårt! For et år siden gikk jeg gravid og vi visste ingenting hva som ventet oss... Vi visste bare at ting ikke var som de skulle. Men vi har elsket den lille jenta vår fra første stund, og uansett er hun det mest dyrebare som fins for oss:)

 

[*Nøtta*]

For en koslig tråd! Kjenner jeg blir helt varm i kroppen og våt i øynene ved tanken på at så mange har samme gode følelsen for barnet sitt som jeg har. (om dere forstår...)

 

Vi er heldige vi!! <3 <3 <3

[Blåbærmuffins]

Jeg har og en liten tøffing og har aldri vært redd for han. Har til tider nesten følt som en dårlig mor siden jeg ikke bekymrer meg når han har litt feber eller detter og slår seg litt..

 

En venninne av meg har hatt pustealarm på datteren siden fødselen og ungen er helt frisk og normal. Jeg synes jo det er helt vilt, men tror hun synes jeg er rar som aldri er redd..