Gå til innhold

Tenker dere ta en duotest?


Solskya

Anbefalte innlegg

Heisann! Jeg hadde bestemt meg for å ta testen - er 39 nå men blir 40 før knøttet kommer. Jeg ble litt usikker etter å ha vært på sykehuset til en tidlig ul, gynekologen spurte endel spørsmål om hva jeg kom til å gjøre når svaret på testen kom. Og at det ville være 'unødig' stress for meg og barnet å ta testen om jeg uansett kom til å beholde barnet. Jeg ser jo den på en måte..

Hva tenker dere andre - skal dere ta testen? Til dere som har tatt den - hvilke erfaringer fikk dere? Hva tenker dere etterpå?

 

Ha en fin dag dere :-)

Fortsetter under...

Hei. Jeg er nå i uke 10+3 og skal ta duo-test om 1 uke. Jeg er 40 år og min mann er 41 år. Pga vår alder ønsker vi å benytte oss av denne muligheten og få sjekket om alt er ok med fosteret. for oss er det rett å gjøre føler vi, men dette blir jo inviduelt hva mann ønsker. Vi har fått en del papirer hjem som vi måtte svare på og sende inn igjen til sykehuset med en gang. Først er det en samtale med lege, så blodprøve og tilslutt ultralyd. Tror det går 1 uke før vi får svar på blodprøven, men er ikke sikker. Lykke til med hva dere velger å gjøre.

Hei. Jeg er 38 år og har allerede fått fastlegen min til å henvise meg til sykehuset for å gjennomføre duo-test. Iom at testen er helt ufarlig og ikke skader fosteret så ønsker jeg å få klarhet i om alt er ok. Jeg er nå i uke 9 og venter på innkallelse i disse dager. Lykke til uansett hva du velger.

Jeg har noen erfaringer å dele med deg. Var gravid da jeg var 39, og valgte da å ta duotest. Den avslørte kromosomfeil som var såpass alvorlig at det ville være uforenelig med liv. Dvs, babyen kunne leve til fødselen, men trolig ikke, og ville i såfall dø kort tid etter fødsel. Jeg var da ca 12 uker på vei, og valgte abort. Det var et hardt slag, men i ettertid har jeg konkludert med at jeg gjorde det rette.

 

Er nå, 4 år etter, gravid igjen, har tatt duotest, og denne gang ser alt bra ut - dvs at ultralyden viste ingen tegn til kromosomfeil, og blodprøven ga gode resultater, slik at jeg sammenlagt med alder, blodprøve og ultralyd fikk et tall som tilsa at det er svært små sjanser for kromosomfeil hos babyen jeg nå venter.

Jeg er glad for at jeg tok begge duotestene, men jeg syns det var veldig, veldig stressende, og psykisk slitsomt.

Håper svaret mitt ga deg noe - lykke til uansett hva du velger å gjøre.

Hei, ville uansett fått fastlegen til å henvise deg til duotest. Alle blir tatt inn til genetisk veiledning først, og den er mer balansert enn det du fikk fra den gynekologen. Selvsagt kan man risikere negativt svar, men du blir ikke stilt overfor et slikt spørsmål ved veiledningen. Du må ikke ta testen selv om du søkes inn, du kan takke nei etter veiledningen:)

 

Lykke til!

Jeg er ikke gravid nå, men er 44 år og har fått 3 barn etter fylte 38 år.(39,42 og 44) Jeg tenker som gynekologen din, og har valgt å ikke ta duo-test fordi jeg ikke vil bli stilt overfor et valg jeg ikke ville klare å ta. Har kun tatt en tidlig ul for å se at ting ser fint ut.Lykke til ihvertfall!

Annonse

Hei!

Tenkte jeg kunne komme med litt erfaringer også - fikk nemlig påvist alvorlig syndrom, trisomi 18, via duotest og påfølgende fostervannsprøve, for litt over et år siden. Vi var ikke innstilt på abort, da det føltes mye enklere å la naturen gå sin gang. Dessuten kunne jo ikke legene si noe oom akkurat hvor lenge mitt lille barn ville leve. Vi håpet jo sånn å få¨se henne.

Svangerskapet var en bittersøt tid, mye bekymringer og mye glede. Vi følte et uttalt press fra behandlerne om å velge abort, og følte oss ikke spesielt godt fulgt opp. På enkelte måter ville vi fått bedre behandling, hadde de ikke visst diagnosen på barnet i magen. Samtidig var det godt å være forberedt, å slippe å få sjokket etter fødsel.

Vi fikk tre dager med vår lille jente, de beste og vanskeligste dagene i mitt liv. Etter vår erfaring, om jeg skulle bli gravid igjen, vil jeg gjerne ta ultralyder og blodprøver, men ingen skulle få vite kromosomtallet til barnet mitt. Det får fram holdninger hos behandlerne som jeg helst vil være foruten.

Jeg har skrevet om våre erfaringer på www.evykristine.com

og har laget en hjemmeside jeg håper kan hjelpe andre som blir tvunget til å velge: www.trisomi18.com

På denne siden skriv er jeg litt om fosterdiagnostikk, og muligheter.

Lykke til!

Klem

SFB;

Tusen takk for at du delte linken til Evy Kristine. Det var tøff lesing når man er nesten tolv uker på vei, og skal på duo-test onsdag. Tårene trillet da jeg så den nydelige jenta deres. Det ga meg mye å tenke på!

Ville bare takke deg for at du deler dette... og håper dere har det bra! Selv om det nok var forferdelig, så fikk Evy Kristine masse kjærlighet... Jeg forstår faktisk at dere valgte å møte henne!

 

Sender en god klem!!!

Takk, Lykkelig_3!

Ja, det kan lønne seg å tenke litt over hva man ønsker med ultralyden, om man egentlig vil vite. Det er ikke nødvendigvis så greitt å måtte velge, det er et valg man lever med resten av livet.

Vi har det bra, men skulle jo gjerne hatt ei lita jente med trisomi 18 på snart året hos oss. :)

Jeg tok ikke testen da jeg var tvilling gravid i en alder av 38 år.

Ingen spurte, og jeg tenkte det skulle mye til at noe var galt da jeg hadde eggdonasjon.

 

Leste om Evy Krisine det tok sin tid da tårene trillet. Utrolig fin hjemmeside dere laget for henne.

 

Merket meg det som sto ang barn som trenger litt puste hjelp rett etter fødsel, hvorfor skulle ikke hun få det?

Gutten min som er tvilling 2 mistet surstoffet og ble regelrett dratt ut i full fart. Han fikk puste hjelp i ca 15 min.

Han var jo frisk fra før, men hadde han ikke vært det skulle han ikke fått hjelp da?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...