abort og hva det gjorde med meg...

[Anonym bruker]

15 juli 2011 skulle egentlig mitt lille barn bli 2 år..Her sitter jeg den dag idag,med ett lite nurk i magen som skal komme til verden 22mai...

 

tankene flyr nå som jeg da er gravid på nytt..prøvd å legge "sorgen" bak meg,men det er lettere sagt enn gjort..

 

"22 år var jeg da testen var positiv..satt i trappen hjemme hos mine foreldre..hvor kun min lillesøster var hjemme..den dagen kommer jeg aldri til å glemme..tårene trillet og jeg var stum..Ei uke før dette,så gikk typen fra meg pga en annen.så følte jeg sto veldig alene om alt,fortsatt student,bodde på hybel og følte at nå raste livet mitt..

Jeg dro hjem til barnefar og satt meg ned å pratet med ham..hvor han omtrent kastet meg på dør..det gjorde ikke ting lettere..fortvilet som jeg var,reiste jeg til ei venninne som jeg ringte gråtende til..der fikk jeg trøst,støtte og en skulder å gråte på...Sov ikke den natten,vi satt oppe til langt på natt og jeg fikk "tømt" meg..Dagen etter ringte jeg legen..aldri blitt så sjokkert noengang da kontordamen hos legen svarte meg med; skarru ha barnet eller fjerne det???

sjokkert klarte jeg å si høflig ifra at det var derfor jeg trengte en akutt time hos legen,siden jeg ikke ante hvor langt jeg evt var på vei,så trengte legens råd..men neida..jeg traff vel kontordamen på en av hennes dårlige dager,så fikk ikke time før 3 uker senere..Dermed bestemte jeg meg for å bestille time på en privatklinikk..Der fikk jeg vite at jeg var 11 uker på vei..Damen som undersøkte meg der,så at jeg var temmelig nedbrutt og tok seg god tid til å snakke med meg og informere meg...hun ga meg en time en uke etter så jeg kunne reise hjem og tenke igjennom alt sammen...

 

Den kvelden ringte jeg mamma..Ba henne om å komme..Hun kom og jeg viste henne UL bildene og knakk sammen...Vi pratet lenge,og hun prøvde å få meg til å forstå at det "passet dårlig" nå...

Tror jeg var inne i en "sjokk" tid,så jeg lot meg føre...

uken etter var jeg på privatklinikken igjen...med mamma..

ble enige om medisinsk abort..fikk brev om tid,klokkeslett når jeg skulle være på sykehuset og få den første tabletten og da dagen etter skulle komme å få de 2 andre "inn i skjeden" for å sette fart på sakene så dette skulle gå over..Glemmer aldri den dagen...Jeg lå i smerter i sykehus sengen..fikk morfin for å slappe av..jeg gråt og gråt om hverandre..mamma satt der ved siden av meg,sa ikke stort...smertene ble store og jeg ble dårlig av smertestillende,,,bøyd over toalettet for å kaste opp kjente jeg at ting skjedde "nedentil"..

neste jeg husker,var at jeg lå på gulvet på badet,med den lille "klumpen" i nevene..jeg gråt...sykepleiere og legen fant meg der i sjokk..og mer husker jeg ikke før jeg våknet noen timer senere i sykehus sengen og var sliten i kroppen både med smerter og hodeverk..

 

Jeg ble sykemeldt fra studier og helgejobb,lå kun hjemme enten i seng eller på sofan..

tenkte kun på at jeg angret på valget jeg tok...angret på alt...ville skru tilbake tiden...

 

Så når jeg nå 2 år senere fikk en positiv test.så var tanken ganske klar.dette skulle jeg fullføre..Tok med mamma ut på gåtur en dag vi begge hadde fri,hvor jeg fortalte henne at jeg nå var gravid på nytt..hun stoppet og tårene trillet..tryglet meg med å beholde denne gangen..hun har da gått i 2 år med skyldsfølelse over å ha "bestemt" over valget mitt den gang...

 

Til tross for at jeg snart sitter her,høygravid og er klar for å få ut min lille prinsesse..ble jeg alene for noen måneder siden..Men det stopper meg ikke...Dette skal jeg klare..med eller uten mann ved min side..Jeg har troa på meg selv denne gangen,jeg har familie som støtter meg,venner som er der for meg,og jeg føler meg klar..mer klar enn noen gang..

 

Men skal være såpass ærlig å si at jeg tenker mye på mitt lille nurk som snart skulle blitt 2 år..

 

Så til dere som er i tvil,føler dere alene og er redd...Dere må ha troen på dere selv jenter...

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du skriver og jeg vet ikke om jeg skal tro på deg, for man tar da ikke medisinske aborter når man er 11-12 uker på vei, da er kirurgisk abort det eneste alternativet. Og man tar da vel heller ikke aborter på privatklinikker i dagens Norge.

[vilde + 1 ?]

Hu skrev da faktisk at hu var på privatklinikken å fikk med et brev med tid når hu skulle på sykehuset å få den første tabeletten.. det står ikke at hu fikk den der.. og alt det andre skjedde også på sykehuset.. skjønner ikke åssen du kan skrive sånn når hu faktisk forteller sin historie om hvordan hu hadde det.. vet ikke helt om du skal tro på henne, hu ville vel ikke skrivd noe sånt om ikke det var sant..

 

og til deg hi, det var trist å lese, tok selv en abort da jeg var 19,det tok lang tid før jeg kom over det, eller er vel ikke over det ennå, men nå sitter jeg også her med en stor kul på magen, termin om 6 uker og gleder meg stort over det barnet som er inni meg:) masse masse lykke til videre, dette klarer du nok fint selv om du blir alenemor:)

 

god klem til deg

[Anonym bruker]

det stemmer ikke. Man kan gjøre medisinsk abort helt fra uke 6 og så langt som man får innvilget abort, altså i noen tilfeller helt til uke 22. Kirurgisk abort er en mulighet mellom 7 og 12. Medisinske aborter får man sjelden gjøre hjemme dersom man er over 9 uker, men i sykehus kan man gjøre det. Dette jobber jeg med så det vet jeg. Men det stemmer det med privat klinikker.

[Anonym bruker]

Hva gjør folk som deg her inne???? Jeg blir så utrolig provosert av folk som deg! Hvordan er det mulig å ikke eie begrensninger eller empati ?????????

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg lyve om min historie om min abort????

Om man leser hva jeg skrev,så var det privatklinikken som hjalp meg videre med kontakt på sykehus for å utføre medisinsk abort!

Dette er en side hvor man får pratet om sine tanker,følelser osv..og så blir man rakket ned på av enkelte..dette er kvalmt!!

 

om dere har en mistanke om at min historie om dette ikke stemmer,så gi faen da vel..la vær å kommenter..men om dette hadde vært oppdiktet hadde jeg virkelig syns jeg var flink til å skrive og ikke minst lyve...

 

HI!!

[Anonym bruker]

Venninnen min tok medisinsk abort rett før sin 12. uke:) Og jeg var med henne på alt fra graviditetstest til gyn. undersøkelse til ultralyd til selve aborten. Det går FINT an. Om det er vanlig, er en helt annen sak.