Trist og lei, utblåsning.

[bliss*]

Jeg sitter her å leser innlegg etter innlegg, med tårer i øynene og tenker for noen fantastiske sterke kvinner dere er.

 

Jeg hører kankje ikke til her, men har akkurat hatt en Ma uke 16, og hadde for et år siden en Bo uke 12.

 

Jeg er så utslitt og trist nå at jeg vet ikke hvordan jeg skal hente styrke til å møte hverdagen igjen. Eller mot til å tørre å prøve igjen. På sykeshuset sier de jo at man skal ha 3 aborter før utredning, men jeg synes jo at man kan bli sjekket ut likevel så man kan bli litt betrygged til å tørre å prøve. Håper på noen trøstene og oppmuntrende ord fra dere som har opplevd dette og som tør og våger. Og råd til hvilke tester/prøver man kan ta for å finne ut om hva eller noe er galt.

 

Fikk UL etter liten blødning i uke 16+3 og der oppdaget de at foster var død. Ble lagt inn på sykehuset og satt på tabelettkur. Etter to dager med tabeletter hver 3 time og oppkast i et døgn startet "fødselen". Jormødrene mente at fosteret hadde vært dødt lenge, kanskje opp til 4 uker. Ul var målingene vanskelig fra 11-14 uker. Jeg ble sent hjem og følte meg sterk tross alt det som hadde skjedd. Jeg hadde snakket mye med jormødrene og legene og følte meg betrygget ang. bedre oppfølging ved neste graviditet.

 

Så fikk jeg feber og smerter og ble lagt inn på sykehuset igjen. Infeksjon i livmor og måtte få intravanøs pencelin i 4 dager, deretter utskraping, så hjem og pencelin i en uke. Jeg ble lagt på enerom på fødeavdelinga, og etter å ha hørt fødsel etter fødsel, bebygråt og sett lykkelige mødre er jeg nå helt knust. Jeg gråter og gråter og orker ikke tanken på bebyer, jobb eller hverdagen. Alt føles bare urettferdig og trist. Føles nesten som jeg holder på å bli smågærn. Jeg er sykemeldt ut uka, men vet ikke om jeg klarer å gå tilbake på jobb nå. Var kvalm i alle ukene undrer graviditet og nå etter sykehus i over en uke er kroppen så svak at jeg blir sliten bare av å gå opp trappa!

 

 

 

 

 

 

 

 

[Luddes mamma]

Kjære deg.

Så utrolig trist å høre at du har gått gjennom nok en abort, så sent og med så mye traumatiske opplevelser. Jeg vet litt om hva du har gått gjennom, og det er forferdelig tøft. Jeg var totalt knust og trodde aldri jeg skulle komme meg ovenpå igjen. Og, ja det har nok merket meg litt, men jeg kom meg gjennom det. Ta en dag av gangen, og stress ikke med å bli "frisk". Gå langsomt.

 

På TV går det en serie nå om en fødeklinikk, og jeg kan ikke se på det. Har mer enn nok med å takle gravide venner og bekjende om jeg ikke skal sitte og få det inn om underholdning på tv i tillegg.

 

Om det var en sen abort, tar de nok en obduksjon av fostert for å se om de kan finne en grunn til aborten. I mitt fall, var det den gangen kromosonfeil. Min erfaring var at det var godt å få en forklaring, selv om den ikke var oppløftende. Men man er forskjellige, jeg studerte obduksjonsrapporten, mens min mann ikke ville røre den...

 

Jeg har en blodfeil (leiden mutasjon), og det var også det eneste de fant på utredningen. Har gått på blodmedisiner, progesteron og prednisolon, samt akupunktur. Desverre har ikke dette fungert på meg, men jeg vet om mange som har fått hjelp av disse medisinene. Du kanskje kan diskutere dette - spesielt å få f.eks. albyl-e eller fragmin (for blodet) ved neste graviditet. Mange leger testet dette selv om den gravide ikke har en direkte "feil" med blodet, da det er mange positive resultat med dette.

 

De aller fleste får en baby til slutt. Det er bare ca 1 % av gravide kvinner som opplever 3 eller fler aborter. Ikke mist motet!!

 

Trøsteklem fra meg

[bliss*]

Tusen takk for svar og gode råd:) Nå slapper jeg av å tar en dag av gangen. Skjønner godt hva du mener med gravide venninner og tv serier.. prøver å distansere meg selv nå uten at noen skal bli lei seg. Har snakket ut med mine gravide venninner og de er kjempe lei seg på mine vegne, men det er allikevel tungt for meg å skulle omgås de akkurat nå.

 

Vi skal få utredning om ca 5 uker,selv om det er vanlig å få dette etter 3 aborter. vil da få svar på alle prøvene som ble tatt regner jeg med. Jeg vil være godt forberedt til denne timen, med ting jeg burdre spørre om, oppfølging ved ev. neste svangerskap osv.

Tør ikke gå igang på nytt uten å vite at alt er "iorden" med meg og min partner, om de ikke finner noe så er det jo heller ikke så mye man kan gjøre annet en å håpe på at det går bra neste gang.

 

Følte ikke at jeg ble fulgt godt nok opp ved dette svangerskapet. var mye usikker og nevnte flere problemer til min lege som han ikke syntes var viktig. Skjønner jo at det er mye symptoner og plager med svangerskap, men jeg følte med uttrygg pga smerter og bad om å bli henvist til gyn/pol på sykehuset uten at jeg fikk det. Gikk bare å ventet til ordinær ul som aldri kom. Var mye kvalm/ dårlig, sykemeldt og stresset ang jobb også.

 

Jeg vil jo ikke være "masete" heller. men kan jeg foreksempel kreve å få ul i uke 7-8, 12-13 i tilleg til ordinær ul for å være betrygget ifall det samme skulle skje igjen? Det ville iallafall hjulpet for meg, men tanke på all usikkerheten jeg hadde denne gang.

 

Hvilken oppfølging får dere som har abortert gjentatte ganger ved hvert svangerskap?

[Luddes mamma]

Hei

Så bra at du får utredning nå!

Det er ikke lett å vite hva som er hva når det gjelder plager ved graviditet. Men jeg har lært meg å kjenne igjen "abortsmertene". Noen mener stress har en invirkning, noen mener det ikke har det.. Jeg vet ikke. Det rare er jo at vi som gjör "allt" rett mister, mens folk som både röyker og drikker kan gå gjennom hele graviditeten uten å miste. Ikke akkurat rettferdig.

 

Ved mine graviditeter har jeg fått opp til 3-4 UL. Men jeg har jo aldri kommet så langt etter Ludde, men jeg fikk en gang i uke 5, så uke 8, uke 12 og uke 14 (da var det dødt). Ellers har jeg hatt mye telefonkontakt med legen, og har kunnet komme inn på kort varsel om jeg har hatt behovet. I tillegg har det vært medisinering av ulikt slag. Har også gått til akupunktur. Har aldri hatt full sykmelding da de har en litt annen holdning til det her i Sverige enn hjemme i Norge.

 

Lykke til med utredningen! Håper det kan gi noen svar.