Ufrivillig gravid - Ufrivillig far eller ufrivillig abort?

[Effi]

Er gravid i 9.uke. Merket det ikke før nylig pga at mensen kom som vanlig og ingen symptomer. Ble sjokkert for var absolutt ikke planlagt. Har stresset mye i det siste og glemt noen p-piller. Samboeren skylder på meg, og det er jo min skyld egentlig, men var jo ikke meningen. Han er kjempesur og har mer enn en gang bedt meg ta abort. Jeg har egentlig ikke lyst for er jo gammel nok, er 27 og 28 år. Problemet er at ingen har fast jobb enda, og vi studerer og han er en praktisk fyr. har vært sammen i seks år er såpass "gamle", men han nekter å høre. Er ufattelig trist hele saken. Gråter hele tiden. Han sa at han kom til å forlate meg hvis ikke jeg tok abort i går da vi kranglet, men vet ikke helt om jeg tror på han for han var så sint akkurat da, men kanskje mener han det. Er så misunnelig på vennene mine som blir gravide med mannen 100% bak dem.

Hva skal jeg gjøre. Føler ikke jeg kan tvinge ham, men føler ikke han kan tvinge meg til abort heller? Flere i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Bare fra å lese overskriften sier jeg ufrivillig far!

 

Jeg var oppi d akkurat det samme for noen år siden. Barnefaren sa han kom til å ta livet av seg om jeg ikke tok abort.

 

Jeg bestemte meg for å beholde, men mistet desverre barnet noen uker senere. Jeg har slitt kjempemasse (gjør det enda) med dette og barnefaren sa i ettertid at han hadde kommet til å vært der for meg. Han var bare redd. Slik tror jeg det er med mannen din også.

 

Det at dere er studenter har ikke noe å si her i Norge. Dere vil ha rett på stønader som kommer til å hjelpe dere masse.

 

Syns du skal tenke på hva du mener og føler. Hva som er best for deg! Barnefaren kommer nok til å støtte seg etterhver likevel og gjør han nå ikke det så vil du likevel klare deg kjempefint!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon som Bf. Er student, og sa ting som jeg i ettertid har angret på, og unnskyldt meg for. Nå er kjæresten sur, og vil ikke se meg før jeg er ferdig med studiene til sommeren. Regner med hun er sint, og hormonell, men det gir seg. Går stille i dørene for å si det sånn.

MEN: Jeg skal bli pappa i september, og gleder meg som en liten unge!

gjett om jeg er glad for at hun motsto maset mitt

[Anonym bruker]

Uff, for en lei situasjon.. Skjønner fortvilelsen din! Men jeg sier nok som førstemann her; heller ufrivillig far enn ufrivillig abort. Altså, å bli gravid kan skje uansett hvor godt beskyttet man er, og blir jo på mange måter en "bivirkning" av å ha sex (veldig stygt sagt..). I alle fall en veldig flott en!

 

Jeg tror kjæresten din er redd, og derav denne reaksjonen. Kanskje han trenger tid på å fordøye alt. Har selv ei venninne hvor barnefaren maste om abort. Men hun beholdt til tross, og han forandret seg veldig etterhvert. Det er kanskje litt vanskelig for pappaen å helt forstå alt når han ikke kjenner det selv på kroppen.. jeg vet ikke..

 

Det er en grunn til at du kjenner det som du gjør, og ønsker å beholde lille skatten. Og det tror jeg ikke du skal underkjenne. Håper at kjæresten din skifter mening og ser ditt ståsted og synspunkt og at dere kommer til enighet!

 

Lykke til og Guds velsignelse!! PS: Og et stille, lite gratulerer...

 

[Anonym bruker]

huffda... min samboer sa " når ringer du legen å tar abort?" da jeg fortalte ham at jeg var blitt gravid. jeg hadde egentlig regnet med den kommentaren så lot være å svare. Tok ikke opp temaet, lot ham gjøre det. i løpet av 3 dager nevnte han det ikke mer enn 2 ganger og da kun for å proklamere (rolig og sindig vel og merke) at han ikke syntes det var rett tid eller anledning. Jeg sa èn gang at jeg ikke egentlig ønsket abort, men lot ellers være å kommentere noe som helst.

 

så, 4. dagen kom han mot meg da jeg kom fra jobb, tok rundt meg og sa : du kommer til å være sååå søt når du blir en høygravid tjukkebolle!

Jeg ble så glad at tårene trillet..vi har ikke pratet om annet siden og gleder oss masse masse sammen nå!

 

Kan vel ikke gi et direkte råd, men jeg lot han bearbeide tankene HELT ALENE, uten mine invendinger og bekymringer, og det sier han at han satte stor pris på!

 

Lykke til!