Er det ingen som har hatt en fin KS fødsel uten komplikasjoner, smerter eller luftproblemer?

[Tre små troll :)]

Jeg har hatt to tøffe vaginale fødsler, hvor jeg etter den siste ble helt lammet i beina i flere uker etterpå. Vet ikke helt hva som skjedde, men klarte nesten ikke gå. Nå får jeg samme følelse hver gang jeg bruker tampong, er til GU eller har sex. Dvs hver gang jeg har noe i skjeden blir jeg "lam" i beina i 24 timer etterpå.

 

Har snakket med gyn og han tror at det er snakk om press på noen nerver som forårsaker lammelsene. Er derfor redd for hvordan det blir i føde vaginalt igjen. Ønsker ikke nok en barselperiode hvor jeg ikke kan trille tur på flere måneder fordi jeg ikke kan gå. I tillegg har begge fødslene hatt sin andel av komplikasjoner...

 

Lurer derfor på å be om KS, men leser så mange skrekkhistorier. De jeg kjenner som har hatt KS sier at de syntes det gikk veldig greit uten komplikasjoner. Hva er deres erfaringer??

[1. gang]

Jeg fikk planlagt keisersnitt pga, seteleie og stort barn.

Slik jeg har skjønt er den store forskjellen på keisersnitt om det er planlagt eller ikke. Jeg kom meg kjapt og var på beina allerede dagen etter, slet litt med luftsmerter og hadde problemer med å få til ammingen, dels pga. manglende erfaring siden jeg er førstegangs mamma og siden hun ikke ble lagt til puppen før 5 timer etter hun ble tatt ut.

Så mitt råd til deg er å i hvertfall at du tar det med ro i noen uker slik at du unngår noe infeksjoner i såret hvis du skulle bestemme deg for keisersnitt.

 

Det som for meg var vanskelig, var at man ikke kan løfte mer enn babys vekt i 6 uker, trengte hjelp hele tiden, kunne jo neste ikke løfte babyen mens hun var i bilsete.

[pepperrota]

Hei du....Jeg fikk planlagt KS i 2009..Og jeg må ha vært heldig.jeg har ikke opplevd noen komplikasjoner...Det verste med alt var å sette veneflon faktisk;-)...Ingen luftsmerter,og ikke noe problem med såret..jeg var oppe å dusja meg 6 timer etter Ks.og gikk også da en tur med lillegutt og mannen i gangen...Jeg fikk dra på pasienthotellet dagen etter,å dro hjem den 4 dagen...,Det var selvsagt litt ekkelt når jeg skulle snu meg og reise meg opp fra senga første 2 ukene,men gikk kjempefint.Var å trilla også da han var 1 uke.Og barselpleierne syns jeg var sprek til å være voksen mor.var 47 da jeg fikk ham.

Ønsker deg lykke til.....

[lindalove]

Jeg tok hastekeisersnitt for 3 måneder siden, og alt har gått veldig bra!

Dette er mitt første barn, og pappaen var der hele tiden. Hadde full narkose, og han fikk barnet rett i sine hender og var alene med henne i 4 timer, mens jeg var på oppvåkningen. Deretter var jeg ganske i ørska dagene på sykehuset, og hadde ingenting å gå på (dette kan ha hatt noe med hendelsesforløpet til alt sammen å gjøre). Og man blir ganske satt ut av all morfinen man får:) Orket ikke begynne med amming, siden jeg var ganske tom for krefter, og det tar gjerne noen dager før man kommer igang med dette etter KS. Pappaen matet henne, skiftet på henne og tok seg egentlig av alt mens vi var på sykehuset, fordi jeg var så tappet for krefter. Men jeg har ikke hatt noen smerter etter KS, bortsett fra å være øm i blæra noen uker, og mangler følelser i deler av magen. Men det er ikke noe pes! Har et arr som er ca.20 cm langt, og det er snittet slik at jeg har fått heng på magen.... Men skitt au, kunne vært værre:) Og selvfølgelig kjenner man jo at man har operert...

Jeg tok det kanskje ikke så mye med ro som det som er anbefalt, men det har gått bra. Var flink til å komme meg ut og gå med en gang etter operasjonen, og det tror jeg er viktig!

Jeg hadde krevd KS om jeg var deg! Syns du har en veldig god grunn:)

Høres helt pyton ut å ha det slik som du har det nå! Føler med deg!

 

[Strandnelliken]

Jeg har hatt tre ks, et akutt og to planlagte. Mine to planlagte har vært helt ukompliserte! Men litt smerter i etterkant kan du ikke komme utenom, men ikke verre enn at det går helt fint med litt smertestillende. Jeg brukte ikke mye smertestillende etter at jeg kom hjem, bare noen få paracetter...

[hodeskulderkne]

Joda. Hastesnitt for ca 17 mnd siden her. Ingen komplikasjoner i forb. med snittet. Det river jo ei stund etterpå, og det å trene opp igjen muskler som har vært kutta over er går jo ikke smertefritt for seg. Men som jeg har hørt så er også vaginale fødsler ofte etterfulgt av diverse mer eller mindre nevneverdige plager. (Ved keisersnitt har man i alle fall stingene et "mer lagelig" sted enn ved vaginalfødsel! )

 

Ta en prat med legen i alle fall om ks. Det må jo uansett være ditt første steg. Lykke til!

 

[Gjest]

jeg hadde KS forrige tirsdag, og fredag formiddag reiste jeg hjem! Jeg har overhode ingen problemer, bortsett fra et sting som måtte tas i går da det var blitt litt stramt. Melka kom 2 timer etter fødsel, og jeg var oppe og gikk samme ettermiddag. Joda, det "lugger" litt i såret, og jeg kan ikke bære tyngre enn babyen, men vi er friske og raske begge to! En drømmefødsel!

Lykke til, alt går bra!

[AO3]

Altså, smertefritt var det ikke, men det gikk helt fint! Det gjør jo vondt etterpå, men det er utrolig hvor fort man kommer seg. Jeg hadde et akutt snitt med komplikasjoner (veldig smertefull første uke etter fødsel........), men jeg hadde nylig et planlagt snitt, og det gikk veldig fint. Ingen luftsmerter, ingen komplikasjoner, ingen smerter utover de sårsmertene man nødvendigvis får, men det er bare å be om masse hjelp, være nøye med smertelindringen + komme seg på beina så raskt som mulig! Det er utrolig hvor raskt en kropp som i utgangpunktet er helt frisk kommer seg etter en operasjon, synes jeg.

[Anonym bruker]

Joda hadde Ks i fjor, helt fantastisk! Hverken blodtryksfall, luftsmerter eller spinalhodepine. Tross sprøyteskrekk syntes jeg ikke spinalen var ille å få heller, veneflonen værst av alt!' ja det gjorde vondt når jeg skulle opp å stå første gang på ettermiddagen,en det var 3 sek så var det greit. Fikk nok smertestillende så synes ikke det var uutholdelig vondt, langt fra det værste jeg har vært borti, men smerteterskel er jo individuelt! Var raskt i god form men tok selvfølgelig hensyn til å ikke

Bære tungt osv de første 6 ukene! Kunne svi litt i såret når jeg lo/ hostet, men da rullet jeg et hånkle eller presset en pute mot magen, kjempe tips!!!

[sexymama83]

JO JEG!

 

altså man er jo redusert i 1 - 2 uker etterpå, og har jo en del smerter i operasjonssåret, men absolutt ingen komplikasjoner. å jeg har født begge mine barn med ks.

som min anestilege sa - "min erfaring er at kvinner som føder med ks er raskere opp å går etter fødselen enn de som har født vaginalt.. men dette får vi jo selvsagt ikke lov til å si."

han sa også at når d kommer til infeksjon så spiller dessverre overvekt litt inn her. blir magen "hengende" over operasjonssåret (slik d kan gjøre hos de som er overvektige) så får ikke såret puste, og det kan bli infeksjon og sopp. dette gjelder også setting av spinalbedøvelsen sa han. hos de overvektige blir d vanskeligere å finne rett ryggvirvel pga mye underhudsfett, og en del av disse må legges i narkose.

som sagt så ble dette fortalt meg av anestilegen ved mitt siste ks

[sexymama83]

å ja - når d gjelder løfting... kjenn etter selv hva du klarer, noen blir fort bra mens andre trenger god tid. min første ks (jeg var 20 år) var jeg betraktelig dårligere med enn min siste nå. men med min siste nå (27 år) ble jeg knallfort frisk. løftet det som passet meg etter 1 uke bare, og var ut på en lang trilletur allerede da lillen bare var 5 dager gammel. me datteren min tok jeg første trilletur da hun var 3 uker gammel :/

du kjenner kroppen din best selv, prøv deg fram. men som alle jordmødre og leger sier - opp å gå og rør deg mest mulig, hjelper kroppen til å komme seg fortere

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg hadde en kjempefint planlagt ks. Noe luft ble det men ikke plagsomt eller vondt. Ingen smerter og såret vises ikke engang.Var ute på trilletur to uker etter snittet.

Det eneste som skjedde var at lillegutt lå så lang oppe at de fikk rett og slett ikke tak i han. Så etter de stod over meg med albuene og presset ned på magen og under ribbeina var jeg øm i mange uker. Men ikke noe plagsomt. Han ble tatt med tang til slutt da. Skjer nesten aldri.

Hadde nok blitt hasteks på meg hvis jeg hadde prøvd vaginal fødsel.

 

[Anonym bruker]

Bortsett fra at det var et katastrofesnitt og jeg måtte ha blodoverføring etterpå: ingen andre komplikasjoner! Vondt i arret første uken da, men ellers ingenting.

 

Tok lengre tid å komme seg etter normal (men tøff) fødsel- da tenker jeg på vondt å sitte lenge etterpå...

[NiT&miniputt]

Jeg:D

 

Syns det var helt fantastisk!

Førstemann ut med planlagt keisersnitt, syns det var litt skummelt rett før legen skar, men kjente bare "lugging" så var gutten ute!

Null smerter og bare ro og orden, herlig!

 

Banner litt i kirka når en forteller slikt, for det forventes at det skal være verre enn vanlig.

 

Var oppe og gikk og spiste samme dag, ble liggende med kateter til dagen etter og fikk dusje da. Hadde jo litt vondt i såret, men ikke med gode smertestillende, og det er det jo bare å be om!

 

Godt tips der er å be om å få smertestillende til faste tidspunkt, ikke det der tulle "be om ved behov", da venter en gjerne for lenge!

Skal jo holde ut og ikke være til bry, bah humbug!

 

Hadde det ikke vært for bekkenløsning, 3x brystbetennelser og div andre plager så hadde jo graviditet/fødsel vært en lek, hahahaha...

[Janusina]

Et godt råd er å starte med Minifom 3dager før snittet. Det gjorde jeg og hadde ikke luftproblemer i det hele tatt! Hadde ellers en drømmefødsel (JA! Det er lov å kalle det en fødsel!) med keisersnittet.

 

Jeg var i superform til tross for mine da 135 kilo. Oddsen var ikke på min side, men jeg var så mentalt forberedt og visste at dette var det riktige og det tror jeg var veldig viktig!

 

Tenk hvor mange som ikke er på nett for å fortelle..jeg tenker det er maaaaaaaaaaaaaange med positive opplevelse også!

[AO3]

Det er helt sikkert mange med positive opplevelser, men det er vel som med vaginale fødsler - de som har hatt en dårlig opplevelse, har gjerne behov for å fortelle om det, som en del av bearbeidelsen av traumet. Pluss at mange av de dårlige historiene (som min første) kommer fra kvinner som egentlig ikke ville ta ks, men som ikke hadde noe valg, og som gjerne fikk et akutt ks på toppen av en (ofte lang og vanskelig) vaginal fødsel. Det er ikke rart historiene blir negative da...

 

Man skal ha respekt for at et ks er en stor påkjenning for kroppen, med økt fare for komplikasjoner, det er ingen enkel utvei! Likevel er det en fantastisk utvei når det faktisk er nødvendig - av mange ulike årsaker.

[Tre små troll :)]

Det er så deilig å høre at flere faktisk har hatt flotte opplevelser med KS. Jeg har vært så redd og usikker på om dette er det riktige for meg, men har fått så mange tilbakemeldinger nå at jeg begynner å falle mer til ro. Gynekolog på sykehuset sa at det var opp til meg og hun kunne ikke anbefale noe. Men hun sa også at med planlagt KS var det knapt noen risiko, mens jeg som har hatt to kompliserte vaginale fødsler med rifter etc. hadde stor risiko for at det ville skje igjen, med verre utfall og flere problemer. Så sa hun at jeg skulle tenke på at jeg skulle ha et liv etter fødsel også. Så selv om hun ikke anbefalte noe var det ikke så mye tvil om hva hun egentlig mente.

 

Ahus har også begynt å la mor få babyen tl seg med en gang dersom alt går bra, og mor og baby skilles overhodet ikke. Synes det var kjempe godt å høre. Ved de to vaginale fødslene fikk jeg babyen på magen rett etterpå, men pga komplikasjoner hos meg begge gangene har de tatt ungen etter noen minutter. Så har jeg blitt liggende på rygg med beina i holdere med store smerter i laaaaaaang tid mens de har forsøkt å fikse meg nedentil. Så dette blir kanskje bedre ift hva jeg har opplevd før.

 

Supert tips om Minifom - det skal jeg huske på!

[bompibomp]

Jeg hadde mitt første keisersnitt for halvannet år siden, og det var en kjempe flott opplevelse

 

Mitt første barn fødte jeg vanlig, og det var en heller kjedelig opplevelse. Så keisersnittet var på alle måter en opptur. Ikke var det vondt å få bedøvelse, og det var en fantastisk opplevelse å få ut gutten vår på denne måten. Faktisk var operasjonsutstyret så blankt at de fungerte som et speil, så selv om jeg lå bak denne gardinen, så kunne jeg følge med på at de tok ham ut Mange synes nok at det hørtes fælt ut, men jeg fikk en større følelse av kontroll, og morsfølelsen kom flommende i det jeg så dem løfte ut et lite hode fullt av mørkt hår

 

Ikke fikk jeg luftsmerter heller, og jeg kom meg opp ganske raskt fra senga. Husker ikke om det var samme dag, eller dagen etterpå. Håper på et like god opplevelse med keisersnitt nr 2