blir helt redd inni meg av alle som mister :-(

[Blondie]

tror nesten jeg må lese litt mindre her inne jeg for er jo så utrolig mange som mister. Jeg som akkurat har klart å roe ned hodet mitt fordi jeg har vært så redd for å miste :-( er det ingen solskinnhistorier her??? trenger de!!

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Det vil alltid være mange som mister, og på et forum som dette får vi vite det.. vi må bare holde hodet kaldt og tenke at det går bra Det blir hvertfall ikke bedre av å bekymre seg

 

Vet hva du føler, jeg har det sånn jeg også.. men jeg tvinger det bort, for dette skal gå bra

[mamma til 5 , fødeklar :)]

Føler det samme som deg. Er så leit å lese om alle som mister. Får vondt i magen og man tenker enda mer på at man kan miste selv, når en leser om så mye trist. Er selv 6+5 i dag og skal til legen på Torsdag.

Krysser fingrene for alle her inne

 

Vi får prøve å tenke positivt <3

[Mini84]

Jeg vil anbefale deg å gjøre akkurat det; les litt mindre her inne.

Jeg var nervevrak hele 1. tri fordi jeg var så redd. Nå har jeg 35 dager igjen til termin og alt går helt fint:)

 

Det er fryktelig å lese om de som mister, men for de fleste går det bra. Og det hjelper ingen, aller minst deg selv, at du går og bekymrer deg.

 

Lykke til!

[Blondie]

jeg syns det er kjempe leit for de som mister og skjønner at folk trenger å få det ut. vi får bare krysse fingrene for at alt går bra for alle som ønsker at det skal gå bra. Og tenke at hvis det ikke er meningen så rydder kroppen opp. men d er jammen ikke enkelt å tenke det. alle er flinke å si til meg hvertfall at jeg ikke må glede meg for mye enda :-( det er jo ikke noe koselig. men får holde hodet kalt ja :-)

 

Lykke til alle sammen :-)

[Rypefest-2imagen sprekkferdig]

Desverre er det nok endel som mister i dette trimesteret, men husk at 1 av 4 mister innen de første 8 uker av svangerskapet. Det er selvfølgelig trist når noen mister, men prøv å tenk positivt. Gled deg over ditt svangerskap så lenge det varer. For hver dag/uke som går jo tryggere blir det. Jeg har funnet ut at det er bare å holde en positiv tanke og at for hver dag som går uten blødninger og smerter er fantastisk. Jeg har slitt i mange år for å få barn, og tenker at dette må gå bra. Jeg har ikke gått gjennom 3 hormonhelveter for at det skal gå galt..

 

Lykke til videre Blondie..Dette SKAL gå bra.

[*lille blomst*]

Du må ikke bli redd Blondie! jeg er ikke redd... Hiver meg rundt og prøver igjen om noen uker!

Ser det er mange som sliter en del med redsel og bekymringer, men stort sett går det jo bra:)

også noen som skriver at de sliter i lang tid etterpå, griner seg i søvn osv... Det syns jeg er trist, men også litt bortkastet... Selvfølgelig er det trist å miste, men heller før 12 uker er gått enn etterpå, heller miste enn å føde et barn som bare lever noen timer fordi det er for sykt... Dette er iallefall noe jeg tenker på nå...

 

Kommer ikke til å dvele lenge ved det som har skjedd, men heller ta med meg kjærligheten til de to spirene mine i hjertet. huske spenningen og gleden av å ha de med meg og fortsette å leve livet mitt til det fulle! Selv med en vond opplevelse som denne bak meg så føler jeg meg optimistisk, sterk og klar for en flott vår! Håper alle dere med spirer også kan nyte våren, glemme bekymringer og glede dere over endringene som skjer inne i dere!

Stor klem fra meg

[Blondie]

Så fine ord alle kommer med :-) Det er jo meningen at vi skal støtte hverandre :-) så syns denne tråden er veldig koselig, selv om det er noen triste tanker bak noen steder. Har sett at du har vært her en stund *lille blomst* og fikk vondt av deg når jeg hørte at spirene dine ikke klarte seg . men jeg er helt sikker på at neste gang går det bra :-) høres ut som du har en helt riktig innstilling. Og hjelper det sprer jeg gjerne litt babystøv :-) hihi

 

Gode og positive tanker til alle :-D

[Cryst@l]

Jeg synes det også det er litt fælt å lese disse historiene og tankene er mye rundt MA akkurat nå.. Vanskelig å legge de vekk synes jeg... Helt forferdelig.. Jeg skal i tillegg skrive en eksamens oppgave og det er utrolig vanskelig når tankene er på en plass!!

Har nettopp fortalt det til besteforeldre og tanter så jeg håper vi slipper å si at vi har mistet.. Det er så fælt å ikke klare å slippe disse tanken!!!!! Hva skal man gjøre?? Har mest lyst på ny ultralyd, men man kan jo miste når som helst virker det som.. Kanskje det beste er å ikke være på BIM på en stund... like lett som å holde seg unna facebook når man først har begynt!!! hehe

Tror kanksje å lese litt på 2.trimester og 3. trimester gir oss solskinnshistoriene :)

[Blondie]

jeg kjenner meg helt igjen i alt du skriver. jeg fikk det nemlig for meg etter et par uker at det ikke kom til å gå bra. jeg bestilte meg en legetime og tok en prat med henne. nå skal det sies at jeg har en veldig flink lege som klarte å roe meg helt ned. ikke det at hun sa at selvfølgelig kom alt til å gå bra. men hun hadde en fin måte å være seriøs sammen med fakta og god ord. jeg har latt være å lese så mye mer om alle som mister. hvis ikke jeg kjenner igjen noen Nick da. prøver å fokusere på at hvis det er noe galt så rydder kroppen opp og da skal man være glad for det. da har man jo fått et bevis på at man hvertfall kan bli gravid og det i seg selv er fantastisk :-) vi har også fortalt det til Mormor og et par tanter. sånn er det når mor skal på jentetur med de og ikke klarer å holde seg hihi :-) jeg har bestemt meg for å vente med UL til uke 12. dette fordi at selv om man tar ent idlig i uke 8 kan det fortsett skje mye mellom 8 og 12. så sånn tenkte jeg og min samboer. masse lykke til med oppgave. gi deg en regel mot å være på BIM mens du er dypt inni oppgaven. tror det er lurt å konsentrere seg selv om det er veldig vanskelig hihi!

 

Masse lykke til :-)

[Cryst@l]

Ja, det er jo det som er så skummelt. Alt som kan skje mellom uke 8 og uke 12..

Takk for beroligende ord nei, ingen bim når under oppgaveskriving. hehe :)