Har du opplevd at det ble satt ut falske rykter og løgner om deg på jobb som gikk på personlighet og kunnskaper/ ferdigheter?

[Anonym bruker]

Hvem mobbet, og hvordan gikk det til slutt?

 

[Anonym bruker]

Ja det har jeg opplevd. Det ender som regel med at "offeret" må slutte, orker ikke mer. Sånn med meg også. Det var to av mine ledere som sto bak.Det er uholdbart å gå på jobb hver dag og ha det sånn, og ofte svært vanskelig å gjøre noe med.

[Anonym bruker]

Høres slitsomt ut.. Fant du ny jobb greit?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at noen vil legge ut slike rykter? Er det ren mobbing, eller ligger det noe i det som vedkommende ikke ser selv? Dette er ikke ment som kritikk mot de som føler seg mobbet, men jeg har så vondt for å tro at voksne mennesker gjør slikt mot hverandre uten at det ligger noe bak.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at en kollega (min nærmeste kollega )plutselig sykemeldte seg fordi hun følte seg mobbet. Vi som satt igjen ble sjokkert. Vi hadde ikke sett noe mobbing. Det ble stort oppvaskemøte og mye fy-fy fra øverste sjefer.

Så sa plutselig denne kollegaen at det ikke hadde vært noe mobbing, hun hadde bare funnet på alt sammen. Hun får en opptur på at andre synst synd på henne - og hun har vært slik hele livet.

Helt grusom for oss andre. Det var vel vi som ble mobbet til slutt.

 

I ettertid har jeg funnet ut at denne kvinnen har gjort det samme på to andre arbeidsplasser hun har hatt.

[Anonym bruker]

23:54 her igjen.

 

Mobbing skjer svært sjeldent på den måten at de som mobber blir tatt for det - altså er det rimelig usynlig for andre.

Det starter ofte også helt i det små så man skjønner faktisk ikke helt hva som skjer til å begynne med. Alle kan ha en dårlig dag, misforståelser skjer osv. Så man holder ut, man legger noe av skylda på seg selv, og grenser blir skjøvet - på en måte som når man innleder et forhold til en psykopat.

Folk som ikke har opplevd det klarer ikke sette seg inn i det, og man kan gjerne få høre ting som "er det noe å bry seg om da" eller "stå på kravene, det der har de ikke lov til".

Det er bare det at det ER ikke så enkelt. Man står mutters alene, og ingen har sett noe som helst.

Mange blir preget på en sånn måte at de faktisk ender opp med å tro at det er seg selv det er noe galt med, og kommer seg aldri ut i arbeidslivet igjen. Utrolig trist, for vi burde hatt plass til alle typer mennesker, med alle typer egenskaper.

I mitt tilfelle så er det vanskelig å få en ny tilsvarende jobb, da jeg har jobbet mange år på arbeidsplassen og jeg ikke kan oppgi noen av mine ledere som referanser. Det gir ikke det beste inntrykket akkurat, når man skal søke ny jobb og ikke har referanser.

Jeg holdt ut til jeg ble gravid, men da ble jeg sykemeldt med en gang og har vært mitt "gode, gamle meg" siden da. Det vises tilogmed fysisk på meg.

Skal ikke tilbake til den jobben, men akkurat nå bekymrer det meg ikke for først og fremst skal jeg være mamma en stund til. Så får vi se hva som skjer - jeg VET jeg duger til en hel masse ting så en eller annen jobb blir det nok :-)

 

Til deg som hadde en kollega som fant på at hun ble mobbet: hun må jo ha en eller annen diagnose...

Men vil anbefale alle at man ikke automatisk mistror noen som gir uttrykk for at han eller hun blir mobbet eller trakassert, fordi de som står bak gjør alt det kan for å skjule det eller vri det slik at offeret står fram som "rar" eller udugelig på en eller annen måte. Og de velger sine offer med omhu... De vet bedre enn å "ta" hvem som helst.

 

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det: mobbing kommer av ondskap og det kryr av maktsyke og fæle folk i arbeidslivet.Voksne er ikke stort bedre enn barn.

[Anonym bruker]

Og jeg har absolutt ingen anelse om hvorfor noen gjør slik mot andre jeg heller! Det er utrolig meningsløst, men kanskje noen får et kick av det eller liker å føle at de har makt til å faktisk påvirke andre så sterkt.

 

På samme måte kan man jo spørre hvorfor barn mobber hverandre?

Eller hvorfor noen liker å utsette seg selv for farer vi andre overhode ikke føler trang til? Eller noen blir drapsmenn fordi de bare føler for det?

Uforståelig for de fleste, men det er nå engang sånn...

 

Hilsen 23:54 igjen :-)

[Anonym bruker]

Mobbing og takassering eller annen utilbørlig opptreden skal ikke forekomme på norske arbeidsplasser. Dette følger av arbeidsmiljøloven. Dersom noen blir utsatt for dette, skal man klage eller varsle til ledelsen, som da har en plikt til å gå inn i saken og vurdere om det foreligger brudd på loven. Dersom dette ikke gjøres, eller de som foretar vurderingen er inkompetente eller inhabile, hadde jeg gått til advokat med spesialisering i arbeidsrett. Evt til fagforeningens advokat, da dekkes kostnaden gjennom kontingenten.

 

Det er arbeidsgivers ansvar at arbeidsmiljøet er forsvarlig for alle ansatte.

[Anonym bruker]

Apropo 13:25:Ikke sjelden er det lederne som mobber.Det skal mot til å anmelde noe slikt etter lang til med psykisk nedbrytning.

[Anonym bruker]

13.25:

Du lever i en teoretisk drømmeverden. Det tror jeg alle som har vært mobbet på arbeidsplassen kan skrive under på.

 

Spesielt de som har vært mobbet av sjefen(e).

 

Ingen advokat i verden har noe å stille opp. Det er DU som skal leve på arbeidsplassen i fremtiden, og et forsøk på å ordne opp ved hjelp av fagforening/advokat blir sjelden tatt nådig opp.

 

Og varslere er heller ikke populære

 

Hilsen en som ble mobbet men overlevde og fant seg en annen jobb. En deilig hevn at den nye jobben hadde høyere status og bedre lønn enn den mobbende sjefens....

[Anonym bruker]

Ja. Det vil si en kollega misforsto noe jeg sa og gikk til sjefen fordi hun på en eller annen måte trodde at noe jeg fortalte henne om meg handlet om henne. Skikkelig råttent, for hun traff meg i en skikelig sårbar situasjon og lovet å ikke si noe om det jeg hadde sagt (som jeg ikke har taushetsplikt om bare så det er sagt). Det hadde vært veldig lett for henne å oppklare misforståelsen med meg der og da i stedet. Jeg forklarte meg for sjefen og beklaget, men endte opp med å ikke få en fast stilling jeg var lovet så de trodde nok henne foran meg.

[Anonym bruker]

Mamma er det dyktigste mennesket jeg vet om! Min mor jobbet i en stilling hvor hun gav 150% og jobbet mye. resultatene hun gav var vilt gode og alle likte hun. Så ble det ansatt en liten fjomp av en sjef som var en venn av den øverste sjefen. Han kunne ikke hva han drev med å styrte selskapet nedover. Min mor er ikke typen som ikke sier ifra, så han bestemte seg for å ta rotta på hun. Han han nok kvalifisert som en psykopat, han hadde alle tegnene. Hun måtte slutte til slutt da hun ikke orket mer. men 3 år senere fikk han sparken pga dårlige resultater over lengre tid. De ville ha mamma tilbake, men det var for sent;-)

 

Mamma ble altså headhuntet til en ny jobb(mens hun jobbet med han gærningen jeg skrev om over). Så hun begynte det i god tro om at han som ansatte henne hadde sakt ifra til de andre at hun var tiltenkt en sjef stilling snart. Han som hadde jobbet der i 15 år ble rasende da han fant det ut, for han mente han hadde krav på den. Så før min mor fikk møtt alle, hadde han satt ut rykter og alt mulig rart. Folk ville ikke hilse på hun og det var helt kaos. Han sendte stygge mailer(som ble tatt vare på) og rakket ned mamma. Hvis mamma prøvde å væøre hyggelig å spørre hvordan det gikk med han og barna fikk hun eb mail om at han ble kvalm over at hun prøvde å trenge seg inn i privatlivet hans og at hun var et syktkvinnemenneske. Alt hun spurte var" hvordan går dert med deg og familien?", et helt vanlig spm;-) Endte med at min mor for første og siste gang i sin karriere ble sykemld. Hun var helt knukket i 2 måneder. Hun saksøkte sjefen da for å ikke ta ansvar og fikse opp når hun kom til han underveis, og hun vant.

 

Nå har hun en knall jobb og tjener utrolig bra. Hun blir stadig headhuntet, men nekter å forlate sin gode sjef;-) han bytter nå til en ny jobb, men ville ha med seg mamma og det fikk han lov til.

 

Jeg tror det er skummelt mye som skjer på arbeidsplassene som ikke burde skje der. Vi er bare store barn på en lekeplass med masse intriger...

[Anonym bruker]

Her høres det da ut som om det så absolutt har vært noe, men at måten det ble håndtert på av ledelsen med "oppvaskmøte" førte til mer ryktespredning og ubehag for henne- og at hun derfor trakk det tilbake.

Da har med andre ord ledelsen lagt opp til at mobbingen videreføres.

Mobbing kan dreie seg om å bli ekskludert, å bli baksnakket, å ikke bli tatt med i møter man før var med på m.m.

 

Og hvorfor var det grusomt for dere andre hvis dere ikke hadde sett noe?

 

 

[Anonym bruker]

ja, og jeg sluttet etter 5 år.

- fikk det mye bedre med nye kolleger. og har det helt topp nå.

[Anonym bruker]

Mobbing og takassering eller annen utilbørlig opptreden skal ikke forekomme på norske arbeidsplasser. Dette følger av arbeidsmiljøloven. Dersom noen blir utsatt for dette, skal man klage eller varsle til ledelsen, som da har en plikt til å gå inn i saken og vurdere om det foreligger brudd på loven. Dersom dette ikke gjøres, eller de som foretar vurderingen er inkompetente eller inhabile, hadde jeg gått til advokat med spesialisering i arbeidsrett. Evt til fagforeningens advokat, da dekkes kostnaden gjennom kontingenten.Det er arbeidsgivers ansvar at arbeidsmiljøet er forsvarlig for alle ansatte.

 

Fant dette gamle innlegget og ville svare her:

 

Problemet er vel det at ledelsen sjelden har kompetanse nok til å vite hvordan de skal håndtere det når det sies fra om noe alvorlig. Ofte ser man at den som sier fra ender opp med å oppfattes som problemet, istedenfor saken det sies fra om. Selv om nettopp vissheten om dette gjør at det ofte krever mye mot og krefter for folk å endelig si fra...

 

Men ledelsen har ikke "plikt til å undersøke og konkludere" uten videre, som du skriver. En såkalt faktaundersøkelse som du refererer til, er det på de fleste arbeidsplasser sjelden kompetanse til å utføre riktig. Og dersom den gjøres feil, får man kanskje både gale konklusjoner og sørger kanskje også for gjengjeldelse etter varslingen- noe man har plikt til å forhindre.

 

Er det kompetanse og habilitet internt, så skal faktaundersøkelsen utføres diskret- MEN med full åpenhet om at den utføres ovenfor de involverte, og innebære tilbakemelding etterpå både til den som varsler og den det varsles om.Tilbakemelding skal ikke gis ansatte som vitner.

 

På mindre arbeidsplasser gjør gjerne størrelsen i seg selv at ledelsen automatisk er inhabil. Det samme er tilfeller der ledelsen selv er problemet. Da ville jeg ha kontaktet helt øverste ledelse og bedt om ekstern ekspertise for å utføre en faktaundersøkelse eller fagforeningen.

[Anonym bruker]

Ja jeg har opplevd å bli mobbet. Jeg er av utenlandsk opprinnelse , kom til Norge da jeg var 6 år. Jeg jobbet på et sykehjem da jeg var 18-19 og ble spurt mange stygge spørsmål om hjemmelandet, og når jeg skal flytte tilbake. Og at jeg burde gjøre det snart før ungen min blir stor (hun var 10.mnd da) så hun ikke binder seg til Norge for da blir det vanskelig å få henne med seg. Dette skjedde mange ganger og særlig i matpausen med 10-15 stykk rundt bordet. De som gjorde det var typisk "bestemødre" , man forventer ikke sånn oppførsel fra de. Heldigvis var jeg bare vikar og fikk fast jobb et annet sted .

[Anonym bruker]

Ja, av sjefen min.

Hun har sakt om jeg snakker til noen om det hun har sakt til meg, får jeg en advarsel.

ble heldigvis gravid en mnd senere, og gjekk rett ut i sykmelding.

Og skal bruke barseltiden min til å finne ny fast jobb.

 

Hun er gal, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det hun sier er "meg"