Anonym bruker Skrevet 14. mars 2011 #2 Skrevet 14. mars 2011 Et varsomt sus av lykke, som pust mot høye siv Forventning øm av glede, et lite pust mot liv Så sart og lite, frøet, det spirer og det vil Med englestøv som smykke, et lite barn blir til Mange fine ordtak, dikt og sitater på; http://www.ordtak.no/
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2011 #3 Skrevet 14. mars 2011 LIVETS HØYESTE LYKKE Den vesle varme ungen min Gjør rare lyder med tungen sin Han lager merkelige ord Til glede for sin stolte mor Min egen lille deilighet Jeg har slik gunstig leilighet Til gransking av den hvite rand Av undrerkjevens første tann En bitteliten snehvit spiss Av verdens minste tannebiss Du vesle fugleungen min Den lubne skjønne kroppen din Med de små rare klærne på Og foten din med tærne på Og hånden din og armen din Og lukten din og varmen din Er som et kjempemesseig hav Din mor kan øse lykke av Men uten kamp og uten slag Skal jeg gi slipp på deg en dag Hvor min du er -allikevel Skal du bli stor og bli deg selv Nå kan jeg bare pleie deg Og elske deg og eie deg Og leke med deg og ta i deg Og være bunnløst glad i deg Men når du selv om litt blir stor Så vil du si: "Nei, æsj da mor! " Og selvsagt har du rett i det Det finnes ikke vett i det Og så en dag om femten år Skal denne bylten uten hår Som sutter sine egne tær Si: "Mor, så gammeldags du er"! Og ser du mitt fotografi Så vil du le av det og si: "Tenk dette her er mor og far Å, gid så rare dere var! " Hva sorger det vil volde meg I strid for å beholde deg Hva kamp det enn vil skape meg Så vil jeg sikker tape deg... Vi snakker sammen uten ord For selvsagt skjønner jeg, din mor Allverdens rare gurglelyd Jeg legger munnen form av fryd Mot nakkegropens myke skinn... Å, vesle fugleungen min!
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2011 #4 Skrevet 14. mars 2011 Elsker deg for alltid.... En mor holdt det nyfødte barnet sitt. Sakte vugget hun det frem og tilbake, tilbake og frem, frem og tilbake. Og mens hun holdt han, sang hun Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Det lille barnet vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var to år og løp rundt i hele huset. Han rev ned bøkene fra hyllene. Han tok maten ut av kjøleskapet, og han kastet morens klokke i do. Av og til ropte moren hans "Den ungen driver meg til vanvidd!" Men om kvelden, når den lille toåringen var blitt stille, åpnet hun døren til rommet hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen. Dersom han sov tungt, løftet hun han opp i armene sine og vugget han frem og tilbake, tilbake og frem, frem og tilbake mens hun sang: Jeg er glad i deg for alltid Og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var åtte år. Han ville aldri komme inn for å spise, og han ville aldri bade. Og når bestemoren kom på besøk, sa han av og til stygge ord ved middagsbordet. Noen ganger hadde moren hans lyst til å selge ham til en dyrehage! Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren til rommet hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen. Dersom han sov tungt, løftet hun han opp i armene sine og vugget han frem og tilbake, tilbake og frem, frem og tilbake mens hun sang: Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var blitt tenåring. Han gikk i rare klær og hadde rare venner og hørte på rar musikk. Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage! Men om kvelden åpnet moren døren til rommet hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen. Dersom han sov tungt, kysset hun ham på kinnet og sang: Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var blitt en voksen mann. Han flyttet hjemmefra til en leilighet på andre siden av byen. Men noen ganger, om kvelden når det var blitt mørkt, tok moren hans bussen gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens leilighet var slukket, låste hun seg inn, listet seg opp på rommet hans og tittet tittet ned på sengen. Dersom den voksne mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet og hvisket: Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre. En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun. Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da han kom inn, forsøkte hun å synge: Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid... Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig. Sønnen gikk bort til moren, klemte henne og vugget henne frem og tilbake, tilbake og frem, frem og tilbake, og sang Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Da sønnen kom hjem den kvelden, sto han lenge og så ut vinduet. Så gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet henne opp og vugget henne frem og tilbake, tilbake og frem, og frem og tilbake mens han sang: Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg. Robert Munsch
Gjest Skrevet 14. mars 2011 #5 Skrevet 14. mars 2011 Å sette spor. Det hender du blir lei, fordi jeg er så liten. Jeg setter merker alle steder og gjør deg ganske sliten. Men hver dag blir jeg større ja, en dag blir jeg stor og alle mine avtrykk blir bare svake spor. Her er mitt lille avtrykk så kan du huske og forstå hvor søte hender jeg hadde, den gang de var små. En av mine favoritter... Barnehagen der barna mine gikk, lagde hånd/fot-avtrykk og skrev dette på et ark, og så fikk vi i julegave fra barna våre. Var bare heeelt nydelig!
Ranveig R Skrevet 14. mars 2011 #6 Skrevet 14. mars 2011 Dette er nok det nydelegaste diktet eg veit om: TO LUKER I HIMLEN Det største mysterium er ikke mer enn dét: at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himlen går opp. Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til. André Bjerke Og så den nynorske varianten av diktet <3jentespira<3 skreiv ned ) Å sette spor Det hender du vert lei deg fordi eg er så liten. Set merke alle stader og gjer deg ganske sliten. Men kvar dag vert eg større ja, ein dag vert eg stor. Og alle mine merke er berre svake spor. Her er mitt vesle avtrykk så du kan hugse på kor søte mine hender var den gong då dei var små
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2011 #7 Skrevet 14. mars 2011 Her var det mye fint ja, tuusen hjertelig takk for at dere tok dere tid Hilsen Hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå